Prosjektorganisering i kommunal sektor : om forholdet mellom kontekstuelle variasjoner og prosjektutfall.

Abstract

Prosjektorganisering er en arbeidsform som representerer et alternativ til den tradisjonelle linjeorganisasjonen. Ved å avgrense oppgaver som skal utføres innenfor en spesiell tidsramme, er hensikten å øke organisasjoners evne til fornyelse. De siste tiårene har denne organisasjonsformen hatt en rask og omfattende spredning til ulike typer organisasjoner uavhengig av størrelse eller sektor. Avhandlingen dreier seg om kommunale utviklingsprosjekter, og er en kvalitativ og komparativ studie av tre prosjekter som er fulgt over en periode på tre år. Data er innhentet gjennom observasjoner, intervjuer, skriftlige kilder og lydopptak. Studien bidrar til innsikt i hva som skjer i praksis når aktører deltar i, og styrer, komplekse prosjektforløp i samhandling med omgivelsene. Dernest viser analysen hvilke forhold ved de tre prosjekteksemplene som kan bidra til å forstå variasjoner i prosjektforløp og -utfall. I studien anvendes ulike organisasjonsteoretiske perspektiver for å få frem sentrale kontekstuelle trekk ved de tre prosjektene. Studien viser at det var til dels store forskjeller mellom prosjektene med hensyn til forløp og opplevd resultat. I den komparative analysen ble det avdekket en rekke kritiske faktorer som påvirket utfall. Mulighetene for å lykkes ble langt på vei avgjort av prosjektenes grad av interne forankring og eksterne støtte i en tidlig fase av prosjektforløpet. Stikkord: Prosjektledelse, prosjektorganisering, kommunale utviklingsprosjekter, komparativ analyse