Institutt for arkeologi og sosialantropologi

DSpace/Manakin Repository

• Home
• Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Institutt for arkeologi og sosialantropologi

Institutt for arkeologi og sosialantropologi

The community contains 128 document(s)

Browse by: Titles | Dates | Authors

Show author list

Share on Facebook

 

Se også Mastergradsoppgaver i konflikt, sikkerhet og flerkulturell forståelse
Se også Master's theses in visual cultural studies

Collections in this community

• Artikler, rapporter og annet (arkeologi og sosialantropologi) [12]
• Mastergradsoppgaver i arkeologi [72]
• Mastergradsoppgaver i sosialantropologi [20]
• Master's Thesis in Human Rights Practice [24]

Recent additions

• Overgangen ESA II - ESA III på Nordkalotten : naturforutsetninger og kulturell endring

  Hagen, Ole Eirik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Nov-2011)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Oppgaven tar utgangspunkt i det påfallende kronologiske sammenfallet mellom naturbegivenheter som kuldeepisoden for 8200 år siden og Storeggatsunamien på den ene siden og den arkeologiske overgangen mellom eldre steinalder fase II og III på Nordkalotten på den andre siden. Faseovergangen blir utredet og kontekstualisert ut fra teori om forholdet mellom kultur og natur, ut fra naturbegivenhetene og ut fra endringer i det arkeologiske materialet, og sammenhengene blir drøftet. Det blir konkludert med at naturbegivenhetene kan ha hatt betydning for kulturelle endringer, at overgangstidspunktet bør settes til 8100 kBP og at livet på Nordkalotten i eldre steinalder antas å ha vært preget av varierende naturvilkår, demografiske fluktuasjoner, kulturelle endringer og av mindre kontinuitet enn tidligere antatt.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3978

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (4.124Mb)
• Neoliberal development hegemony : implications for human rights - the case of POSCO, Odisha, India

  Aleaz, Gargi (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-Oct-2011)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Using the methodology of critical discourse analysis (CDA), I propose to analyze the reasons behind the reproduction of the global discourse of neoliberal development, which occurs in this story via the proposed establishment of the POSCO project. I argue that such an arrangement is the reason behind the threat to the right to life and violations of the right to development and livelihood of one’s choice of the villagers to be affected by the establishment of POSCO. On the face of it, the final forest clearance given to the POSCO project by the State seems like a decision within the parameters of Indian law. However a deconstruction of development along the lines of the post development school reveals that the functioning of the Land Acquisition Act 1894 and the Scheduled Tribes and Other Traditional Forest Dwellers (Recognition of Forest Rights) Act, 2006, give a legal veneer to the rights violating development policy of the state. This is aided by the public discourse created by the Odisha and the Central Government in India. The proposed generation of a vast number of jobs as a result of the POSCO plant, are the benefits that have been claimed to result from the project. However, the uncertainties of a new livelihood and a limited compensation package make it doubtful whether the project affected villagers will benefit from this projected common good. Interviews with villagers at the proposed plant site revealed that the anti POSCO villagers, wanted development of their choice to come about, in a manner that was participatory.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3725

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.261Mb)
• Hvordan kan skalldyr gi kunnskap om fortida? En kvantitativ og sammenlignende analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding i indre Varangerfjord

  Melsæther, Stine Grøvdal (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-May-2011)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Gjennom å studere den forskningshistoriske konteksten til Øst-Finnmarks skjellmøddinger, kommer det fram hvordan skalldyrmaterialet ikke har blitt tillagt en vesentlig grad av betydning i yngre steinalders samfunn. For å finne ut av hvilket informasjonspotensial som ligger i det arkeologiske skjellmaterialet, utføres en kvantitativ analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding ved Hus 23, Gressbakken Nedre Øst. Dette materialet kontekstualiseres gjennom utgravings- og innsamlingsmetoder, og sammenlignes deretter med tidligere kvantifisert materiale fra Karlebotn og Nyelv Nedre Vest. Sammenligningen av materialet viser hvordan variasjoner i skalldyrartene fra lokalitetene reflekterer både økologiske og sosiale forhold ved livet i yngre steinalder. Funn av perforerte skjell som dekorative gjenstander viser også hvordan skalldyr ikke bare har vært en del av den økonomiske hverdagen. Skalldyrmateriale fra gravkontekster i Øst-Finnmark peker også i retning av at skalldyr kan ha hatt en rituell verdi. Dette tilsier at skalldyr har utgjort en større del av yngre steinalders samfunn enn tidligere tolkninger har tillagt dem. Derfor vil det også diskuteres rundt mulighetene for utvidede tilnærmingsmetoder til skalldyrmaterialet. Dette impliserer både kvantitative og kvalitative analyser, og at metodene i større grad burde inkludere etnografiske analogier fra andre skjellbrukende samfunn.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3639

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (4.063Mb)
• Stemmer fra et sted : om sted og identitet i Havøysund, et fiskevær i Finnmark

  Nesheim, Beate Mortensen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002)

  [+]

  [-]

  Abstract:	Teksten gir et stedsbilde av Havøysund, et fiskevær som ligger lengst nord i landet og ytterst på Finnmarkskysten. Med utgangspunkt i Rodmans begreper multivocality og multilocality (1992) utforskes individuelle perspektiver og erfaringer med å bo nettopp her. Oppfatninger om stedet og erfaringer på stedet vil være ulike og kanskje også konkurrerende. Det handler altså om stedet slik det oppleves ’innenfra’, av beboerne på stedet. Med utgangspunkt i disse ulike opplevelsene av stedet gir oppgaven en tilnærming til hvordan ulike menneskers identitet dannes i samspill med stedet. Det er alles hjemsted men noen er mer ’hjemme’ her enn andre. Dette kommer i oppgaven til uttrykk gjennom tre ulike eksempler på hvordan identitet og sted virker sammen. For det første gjennom et møte med to sjarkfiskere med stor kompetanse i de naturmessige omgivelsene. Denne kompetansen er essensiell for deres identitet. Imidlertid er fiskerinæringen inne i en ubehagelig og kontinuerlig prosess av omstillinger og reguleringer. Dette presset på fiskerne fra overlokalt hold, får også betydning for hvordan de ser seg sjøl. Det neste eksemplet handler om kvinner som er om lag 30 år. De er etablerte på stedet med mann, barn og hus, samtidig som de er under desentralisert utdanning. Lokalt er imidlertid utdanning et noe ambivalent felt, med sin historie om ’søringer’ med utdanning som inntok maktposisjoner lokalt. Utdanning er dessuten noe som potensielt leder folk vekk fra stedet, da arbeidsmarkedet her er relativt begrenset. Kvinnene løser potensielle dilemmaer ved å velge en nytteorientert utdanning for å kunne reintegreres på stedet etter endt utdanning. Tredje eksempel handler om to yngre kvinner i begynnelsen av tjue-årene. De har flytteplaner, og opplever hjemplassen som et sted av mangler. De savner utesteder, butikker og treningssenter. Konsum og livsstil blir stadig viktigere som måter å fortelle noe om seg sjøl på. I Havøysund er det dårlige kår for denne form for livsstilsidentitet og dette er noe som skyver jentene mot mer urbane strøk. Dette kan være en grunn til at det er vanskelig å ’finne seg sjøl’ i Havøysund, noe sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) mener har vokst fram som sjølve hovedoppgaven i ungdomstiden. På samme måte virker de små og transparente forhold på stedet, hvor ’hvem du er’ er basert på hele din livshistorie på stedet, og din families historie på stedet. Dette gjør at ens identitet kan føles ’forutbestemt’ lokalt. Med utgangspunkt i Ingolds begrep om omgivelsers “affordance” (2000) diskuterer oppgaven avslutningsvis hvordan stedets “tilbud” framstår ulikt for beboerne på bakgrunn av individuell kompetanse, erfaring, livsfase og andre faktorer. Litteratur: Rodman, Margaret C. (1992): “Empowering place: Multivocality and Multilocality”, s. 640-656 i American Anthropologist vol. 94 no.3. Gullestad, Marianne (1996): Hverdagsfilosofer. Universitetsforlaget, Oslo. Ingold, Tim (2000): The perception of the environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, Routledge London and New York.
  Description:	Dette er en hovedfagsoppgave
  URI:	http://hdl.handle.net/10037/3587

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (549.5Kb)
• UB som universitetspolitisk gjærdeig og ressurs

  Bertelsen, Reidar (Working paper; Arbeidsnotat, Apr-2002)

  [+]

  [-]

  URI:	http://hdl.handle.net/10037/3553

  File(s) in this item: 1

  article.pdf   (26.10Kb)

Search Munin

Browse

Help