Browsing Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging by Issue Date
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
- Browsing Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging by Issue Date
Browsing Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging by Issue Date
Now showing items 1-20 of 261
Next Page-
Midré, Georges (Research report; Forskningsrapport, 1988)[+][-]
Abstract: Boka er en institusjonssosiologisk studie av en anstalt i Stavanger kommune. Undersøkelsen bygger på protokoller og journaler fra anstalten, offentlige dokumenter, avisartikler og intervjuer med sentrale aktører. Undersøkelsens formål er å vise hvordan ulike prinsipper for behandling av sosial nød nedfeller seg i en konkret organisasjon. Det er særlig lagt vekt på å vise hvorledes "omsorg" og "kontroll" søkes kombinert i ett program for behandling av sosiale avvik. Et annet formål med studien er å gi en analyse av ulike betingelser for endringer i et sosialpolitisk tiltak. En av hovedkonklusjonene i det foreliggende arbeid er at de ideologiske grunntrekkene har vært de samme gjennom hele anstaltens eksistens, til tross for at det samtidig har skjedd store endringer på det sosialpolitiske området nasjonalt og internasjonalt. Gruppen av innsatte har samtidig endret seg betydelig over tid. Dette tyder på at anstalten har hatt stor evne til å ta fatt på nye kontrolloppgaver etter som definisjonen av problempanoramaet i samfunnet endret seg. Det samme program er benyttet til å behandle en rekke ulike samfunnsmessige avvik og nødstilstander. Slik framstår anstalten som både uforanderlig og fleksibel. Undersøkelsen avsluttes med å reise spørsmål om de funksjoner som ble ivaretatt av den anstalten som her er beskrevet, nå er overlatt andre og mer moderne sosial-politiske ordninger. Description: Den elektroniske versjonen kan i detaljer avvike fra den originale, trykte boken. URI: http://hdl.handle.net/10037/518 File(s) in this item: 1
report.pdf (3.011Mb) -
Ryeng, Runa Rønning (Master thesis; Mastergradsoppgave, Feb-1993)[+][-]
Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3351 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.445Mb) -
Myrvang, Robert (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-Jun-1993)[+][-]
Abstract: Hovedoppgaven er en komparativ dokumentstudie av offentlige politiske utredninger fra henholdsvis 1970-tallet og 1990-tallet. De offentlige dokumentene omhandler attføring som sosialt hjelpetiltak. Hovedsiktemålet med oppgaven har vært å vise at det skjedde et perspektivskifte i sosialpolitikken i løpet av dette tidsrommet. Dette perspektiv-skiftet innebærer en endring i hvordan sosiale hjelpebehov forklares og bedømmes. I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i hvordan to sosiologiske perspektiver og modeller inngår i de politiske dokumentene for å forklare sosiale hjelpebehov. Analysen viser at modellene kan ses som et uttrykk for den statlige velferdsideologien, og forstått som ”sosiologiske forklaringsmodeller” har de endret innhold fra å forklare sosiale hjelpebehov med henvisning til omgivelsesfaktorer på 1970-tallet, til idag å vektlegge individuelle forhold. Det vil si en endring fra "årsaksforklaring" til "ansvarsforklaring" som begrunnelse for sosialpolitiske tiltak. Jeg har forsøkt å vise at en slik endring kan oppfattes som et forsøk på å redusere de voksende overføringene til trygdeytelser. Fokus i oppgaven har vært på det som oppfattes som den statlige velferdsideologiens "avgrensnings-funksjon". I denne tilnærmingen ligger det forutsetninger om at ethvert sosialt hjelpetiltak som ikke skal omfatte hele befolkningen, må ha innebygget mekanismer for å skille de med legitime krav om understøttelse fra de som ikke har et slik krav. Oppgaven vil sannsynliggjøre at forholdet mellom samfunnets verdiskaping og størrelsene på de statlige overføringene har resultert i en statlig "spare-ideologi". Hensynet til verdiskapingen, og derved til opprettholdelsen av arbeids-etikken i samfunnet, har blitt mer synlig idag enn på 1970-tallet. Store overføringer og lav verdiskaping (høy arbeidsledighet), medfører at sosiale hjelpebehov i større grad forklares med henvisning til den enkeltes ansvar. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/1233 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (462.1Kb) -
Ruiz Bode, Cristel; Midré, Georges (Conference object; Konferansebidrag, Nov-2001)[+][-]
Description: Presentation at the 2nd annual Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples, which commenced the 15th-16th of November 2001. The Centre for Sámi Studies hosted the conference at the University of Tromsø, Norway. Full conference report available at http://hdl.handle.net/10037/3003 URI: http://hdl.handle.net/10037/3114 File(s) in this item: 1
article.pdf (158.8Kb) -
Abelsen, Lillian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-Jun-2004)[+][-]
Abstract: Samspillet mellom regionale politiske strukturer, næringsutvikling, finansielle virkemidler og nordvest russiske betingelser og utviklingstrekk er det sentrale i oppgaven. Avgrensingen er en politisk initiert Barentsregion. Politiske strukturer er knyttet til et geografisk avgrenset rom, der politiske strukturer uttrykker visjoner og mål nettopp for dette spesifikke ”barentsrommet.” En slik avgrensing kan for noen være identisk med begrepet Nordområdene, som den senere tid har fått økt interesse. Særlig knytter dette seg til naturresursene i Barentshavet. En eventuell positiv utvikling for russisk og norsk petroleumsindustri offshore blir gjerne vurdert som de framtidige drivkreftene og markedsincitamentene. Prosjektets problemstilling belyser spenningsfeltet mellom en politisk administrert region og målsettingen om en nettverksorientert funksjonell næringsregion i en internasjonal kontekst. Forhåndsantagelsen er at økonomisk regionalisering og integrasjon stiller større krav til politiske strukturer enn det fylkeskommunale og ”keynesianske strukturer” kan yte. Både beslutningsmyndighet, politisk autonomi og finansielle virkemidler kan synes for svake i forhold til målsetting om et integrert næringssamarbeid. Det politiske verktøyet strekker ikke til som integrasjonsinstrument. Arbeidskontekst og handelshindringer i nordvest russiske omgivelser er for kompliserte. De ligger ”utenfor og over” barenstregionale strukturers beslutnings- og påvirkningsområder. Internasjonal og finansiell koordinering med andre regionale samarbeidsstrukturer under den ”Nordlige dimensjon” papaply (EU prosjekt) synes heller ikke å ha en forsterkende effekt på den pågående integrasjonsprosessen. Innovative og integrerte næringssystem avhenger av bærebjelker som kapital, kunnskap, forskning og ressurstilgang. I oppgaven presenteres en del tallmateriale vedrørende næringsetablering, da spesielt i Murmansk og Arkhangelsk. Den internasjonale dimensjonen ved oppgaven stilte særlige krav til det teoretiske verktøyet, og omfattet først og fremst ny-regionalismen og regional utviklingsteori. To bidragsytere har vært sentrale; Allen.J. Scott og Noralf Veggeland. URI: http://hdl.handle.net/10037/347 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.938Mb) -
Vangen, Lisa (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven handler om relasjonen mellom læstadianere og ikke- læstadianere. Det er en undersøkelse av hvordan ikke- læstadianere forholder seg til læstadianismen og læstadianere i Manndalen i Nord- Troms. Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3478 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (643.0Kb) -
Ottesen, Gunnar; Ballo, Øystein (Research report; Forskningsrapport, 2006)[+][-]
Description: Rapporten inneholder en sammenstilling av evalueringsresultatene fra samtlige 4 moduler i opplæringsprogrammet. URI: http://hdl.handle.net/10037/2316 File(s) in this item: 1
article.pdf (300.8Kb) -
Ottesen, Gunnar; Ballo, Øystein (Research report; Forskningsrapport, 2006)[+][-]
Abstract: Målgruppa for denne rapporten er ledere i offentlig sektor med ansvar for kompetanseutvikling på ulike nivåer, spesielt ledelsesutvikling i kommunene. Videre retter rapporten seg mot aktører som arbeider med kompetanseutvikling i offentlig sektor. En tredje målgruppe er arbeidsgiverorganisasjoner i det offentlige som bistår kommunene i tariffspørsmål. Rapporten anviser en mulig framgangsmåte for å ivareta kravene i Hovedavtalens § 7 på en systematisk måte. Rapporten dokumenterer en modell som i praksis har vist seg å fungere godt overfor en kommune i endring. Modellen ble utviklet av Høgskolen i Tromsø som grunnlag for et kompetanseutviklingsprogram for virksomhetsledere i Lenvik kommune i perioden 2002-2004. Modellen kombinerer formell utdanning og kompetanseutvikling i (den kommunale) organisasjonen og forutsetter visse organisatoriske rammer. Modellen kan kopieres helt eller delvis av andre kompetansetilbydere, men må modifiseres til den konkrete situasjonen som en aktuell oppdragsgiver (kommune) befinner seg i. URI: http://hdl.handle.net/10037/2315 File(s) in this item: 1
article.pdf (711.3Kb) -
Braaten, Eva S (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2006)[+][-]
-
Aarsæther, Nils (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2006)[+][-]
-
Halgunset, Bendik Eithun (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2006)[+][-]
Abstract: Avhandlinga tar for seg hvordan teknologisk utvikling kan demokratiseres, og benytter Bioteknologinemndas behandling av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) som case. Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ som oppnevnes av regjeringa for fire år av gangen. Nemnda skal redegjøre og argumentere for ulike posisjoner som kan inntas i forhold til moderne bioteknologi. PGD er enkelt sagt undersøkelse av befruktede egg, med det formål å oppnå informasjon om det blivende fosterets genetiske egenskaper, evt. å påvise eller utelukke skader, sykdom eller utviklingsavvik. Jeg har søkt å finne fram til muligheter og begrensninger knyttet til opprettelsa av ei sakkyndig nemnd som skal vurdere utfordringer og muligheter som følger av moderne bioteknologi. Nemnda betraktes som en demokratisk respons på ei utfordring som er skapt av den nye teknologien, og forstås i lys av et samfunn formet av risikooppfatning. Fokuset ligger ikke fortrinnsvis på nemnda som institusjon, men snarere på hvordan nemndas reaksjon har vært i forhold til et gitt problem. Dette tolkes så i forhold til ulike risikoteorier, med Ulrich Beck, Niklas Luhmann og Jürgen Habermas som de sentrale bidragsyterne. Ut fra dette har jeg søkt å forklare hvorfor responsen tar den forma den gjør, og også hvordan dette kan kritiseres i forhold til Bioteknologinemnda som demokratisk institusjon. Kompleksitet framstår som ei meget sentral utfordring i forhold til at nemnda skal kunne regulere moderne bioteknologi demokratisk. Teknologiene er komplekse, etikken er kompleks, og meget aktuell i mange sammenhenger, det er komplisert å drive opplysning til publikum, og det er komplisert å få til godt samarbeid mellom ulike institusjoner som arbeider med det samme. Beck forklarer problemet med å informere alle involverte tilstrekkelig, med at nemnda ikke klarer å redusere kompleksiteten. Dette gjør at den ikke framstår som tydelig nok, og at beslutninger dermed fattes på feil grunnlag. Luhmann vil forklare problemene som et bevis på at kommunikasjon er umulig, noe han baserer i sin systemforståelse. Systemer kan ikke kommunisere med hverandre. Habermas vil derimot se nemnda som et evolusjonært svar på samfunnets utvikling. Utviklinga kan ikke styres, dermed blir regulering viktig. God regulering forutsetter ekspertise i hans øyne, noe som er representert gjennom nemnda. Kommunikasjon er essensielt for at dette skal fungere, men i hans øyne vil nemnda kunne forsvares. Samlet medfører denne kompleksiteten at man kan stille spørsmål ved om nemnda fungerer som et demokratisk organ. Dette skyldes rollen nemnda skal ha som informasjonsorgan, samtidig som informasjonen framstår som tvetydig og alternativene mangelfulle i mange sammenhenger. Beslutninger basert på nemndas uttalelser kan dermed antas å lede til famlende eller feil forvaltning, noe som vil forsterke risikofølelsen i tråd med teoriene jeg har lagt til grunn for oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/791 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.136Mb) -
Holmsen, Sachiko Kristin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-May-2006)[+][-]
Abstract: The thesis addresses the question of why American knowledge and consulting practices are considered superior to the ones of local Norwegian actors. Americanization of the field of management consulting does not only include the domination of the American actors, but also the diffusion of American management knowledge through local actors. Why is it appropriate for Norwegian companies to structure themselves after American standards? The rational and new institutional perspectives expose appropriateness of American management knowledge. The rational perspective features how organizations strive for efficiency and employ management knowledge as tools to gain competitive advantages. The new institutional perspective exposes isomorphic behavior in organizational fields and how organizations use management knowledge as symbols of efficiency. Consultancies are one of the main carriers of such management knowledge. A presentation of the field of consultancy establishes a link between the demand for consultancy services and two perspectives. Furthermore, isomorphic behavior and legitimacy management reinforces the demand for consultancy services. The study was based on primary and secondary data. The primary data was gathered by surveying large Norwegian corporations about their use of management knowledge and consulting services. The secondary data included industry statistics and the consulting companies’ homepages. The analysis was carried out in three stages to examine different aspects of the research questions. The first stage analyzed the consulting industry statistics and services offered and confirmed the American dominance in the Norwegian market. The second stage examined the respondents own awareness and use of management knowledge and consultancies. The third and final stage featured several multiple regression analyses which indicated if rational or symbolic motives steered the adoption of new management knowledge and use of consultancies. The empirical findings reveal that the dominance of American management knowledge and consultancies rests on reputable and symbolic values. Organizations may believe that they behave rationally, but my examination concludes that they face a complex predicament in their quest for legitimacy. URI: http://hdl.handle.net/10037/135 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (723.1Kb) -
Engen, Astrid Lund (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Jun-2006)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven søker jeg å finne svar på problemstillingen "hva påvirker journalisten i valg av nyheter? Er det nyhetsformat, nyhetskriterier eller subjektive preferanser?" For å finne ut av dette, har jeg tatt utgangspunkt i en tese om at journalisten bestemmer mye når det gjelder hvilke nyheter som produseres. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på David Manning Whites gatekeeperstudie fra 1950. Dette er en aktørorientert studie. For å supplere teorien bruker jeg strukturorienterte innfallsvinkler i form av Giddens (1984) og Selznick (1957). Utgangspunktet er at nyhetskriterier har blitt en byråkratisk rutine i redaksjonen. Med utgangspunkt i McManus’ (1994) kjennetegn på markedsorientert journalistikk, forsøker jeg også å se hvordan presentasjonen av nyhetene (altså nyhetsformatet) virker inn på journalisten. Fordi jeg i denne oppgaven ønsker å studere mediemakt med bakgrunn i hvordan journalisten påvirker valg av nyheter, har jeg valgt å gjennomføre en casestudie i Bladet Tromsø. Gjennom en uke i mars 2006, observerte jeg redaksjonen og fulgte en journalist i jakten på nyheter. URI: http://hdl.handle.net/10037/137 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (352.9Kb) -
Blomqvist, Lene Buer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Sammendrag av masteroppgaven i statsvitenskap ”Har Norge behov for en avklart delelinje i Barentshavet? – En diskursanalyse av delelinjekonflikten mellom Norge og Russland ” av Lene Buer Blomqvist. Oppgaven tar for seg delelinjekonflikten mellom Norge og Russland i Barentshavet, og benytter seg av diskursanalyse for å undersøke hvilke holdninger som eksisterer rundt den uavklarte grensen. Oppgaven ønsker å undersøke den offentlige diskursen, representert ved regjering og embetsverk, og alternative diskurser fra samfunnet forøvrig. Uttrykker disse et håp eller ønske om en snarlig løsning, og med hvilken begrunnelse? Videre undersøker oppgaven om de alternative diskursene har klart å påvirke den offentlige, og om diskursenes kontekst ser ut til å ha hatt innvirkning. Her tenkes det spesielt på forventningene om store petroleumsressurser i det omstridte området. Diskursanalyse brukes i denne oppgaven både som teori og metode. Med denne analyseretningen kan man undersøke hvilke oppfatninger som eksisterer rundt et saksfelt på et gitt tidspunkt. Disse oppfatningene inneholder visse antakelser og premisser aktørene tror er gyldige, og fører til at aktører uttaler seg og handler på bestemte måter. Kan man identifisere diskursens story line, dens tankegang, blir aktørenes virkelighetsbilde tydelig. Oppgaven undersøker perioden 1995 – 2005, og finner at det diskursive feltet har forandret seg mye i løpet av perioden. Frem til 2001 står den offentlige diskursen alene, etter 2001 derimot gjør de alternative diskursene seg gjeldende. De sterkest knytter en delelinjeavklaring sammen med petroleumsutvinning. Den offentlige diskursen på sin side har ikke forandret seg mye, den veksler mellom positive og negative forhåpninger m.h.t. en grenseavklaring. URI: http://hdl.handle.net/10037/136 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (385.0Kb) -
Kristiansen, Ronny (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Etter at den instrumentell-rasjonalistiske planleggingen i større eller mindre grad kom i disfavør på 70- og 80-tallet vokste det frem en rekke planleggingsteorier og planleggingsformer innenfor det man gjerne kaller den kommunikative planmodellen. Disse postulerer at man gjennom inkluderende prosesser med dialoger basert på Habermas’ teorier om kommunikativ handling skulle få en informert og demokratisk forankret planlegging. Her er det sentralt at man skal trekke inn aktører fra næringsliv og sivilsamfunn for å få en planlegging som er demokratisk, forankret i lokal kunnskap og som gjennom konsensusbyggende prosesser kan sikre at planleggingen forankres blant alle samfunnets aktører. Disse teoriene har igjen blitt kritisert av planteoretikere og forskere inspirert av Michel Foucault. Disse mener Habermas’ ideer om kommunikativ handling, herredømmefri dialog og konsensussøken er et uheldig utgangspunkt for planlegging. De mener heller at planleggingen er preget av rasjonalisering, konflikt, og maktmisbruk heller enn samarbeid, argumentenes makt og konsensussøken. Oppgaven har et todelt formål: For det første å kritisk undersøke samarbeidende, kommunikativ planlegging i praksis. For det andre en kritisk vurdering av hvor i den planteoretiske diskurs, preget av motsetningen mellom Habermas- og Foucault-inspirerte teoretikere, man finner de mest adekvate tilnærmingene til kritisk og konstruktiv forskning og planleggingspraksis. Oppgavens empiriske utgangspunkt er en case-studie av byplanprosessen i Larvik som startet opp i 2003. I denne la man stor vekt på at man skulle ha bred deltagelse i prosessen. Dette ble gjennomført blant annet ved en involvering av 40 deltagere fra sivilsamfunn, næringsliv og offentlig forvaltning som sammen skulle jobbe i fire temaspesifikke arbeidsgrupper. Deltagelsen ble begrunnet med at man ønsket demokratiutvikling, hensynstagen til lokal kunnskap og forankring av prosjektet. Altså en prosess designet etter inspirasjon fra den kommunikative planmodellen. Oppgaven analyserer hvilke hindringer og barrierer dette gruppearbeidet i byplanprosessen møtte på som kunne hindre/har hindret de idealer man innenfor den kommunikative planmodellen legger til grunn. Oppgaven drøfter på bakgrunn av analysen av byplanprosessen hvorvidt det tilnærmet antagonistiske forholdet mellom Habermas- og Foucault-inspirerte planleggingsteorier, som har preget den planteoretiske diskurs, er fruktbare for forskning og praksis. Oppgaven foreslår en form for assosiativ/agonistisk planteori som et forsøk på overkomme noen av motsetningene mellom Habermas- og Foucault-orienterte planleggingsteorier. URI: http://hdl.handle.net/10037/126 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (848.0Kb) -
Andreassen, Beathe Uttakleiv; Olsen, Oddgeir (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Polyfoni organisasjonen Problemstillingen i studien dreide seg om å forsøke å identifisere hva slags type organisasjonsform denne organisasjonen har. Vi ønsker også å forsøke å finne ut i hvilken grad kan den klassifiseres under kjente former som forvaltning, forretning eller forening og/eller i blandingsformer av disse logikkene, eller trengs det nye begreper for å ”fange” inn organisasjonsformen til Kultursamarbeidet. For å analysere problemstillingen ble det tatt utgangspunkt i rasjonell og institusjonell teori. Det er ikke bare forretningsvirksomheter og sammenslutninger som over tid gjennomgår organisatoriske endringer. De offentlige virksomhetene har også de senere årene opplevd store endringer i sin organisasjon som har sammenheng med endringer i det idemessige grunnlag for hva som er ”fornuftig” styring og forvaltning. Der nye styringskonsepter for private og offentlige virksomheter stadig introduseres i et stadig økende tempo. Noe som igjen gjør det enklere å spre nye konsepter. Tidsrommet mellom en teoretisk presentasjon og en praktisk implementering er dramatisk redusert. Innen offentlig sektor ser vi at bruk av markedskontrakter er økende. En benytter seg av konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Noe som igjen er med på å øke trykket mot å gi statlige organisasjoner større frihet. Større frihet i forhold til blant annet å organisere seg. Vi finner i stadig oftere grad den samme utviklingen igjen i forvaltningen, i forretnings organisasjoner og organisasjoner i den tredje sektor. Innenfor ny - institusjonell teori er det fokus på produksjon, spredning og adoptering av organisasjonsoppskrifter, og det stilles spørsmål om nye konsepter implementeres så vel så mye for å gi virksomheten en tidsmessig ideell formell struktur, og å gi organisasjonen legitimitet, suksess og overlevelse. Teorien bygger på en sosial – konstruksjonistisk syn og den forsøker spesielt å forklare hvorfor organisasjoner i økende grad ligner på hverandre (isomorfi). Denne masteroppgaven er en studie av kultursamarbeidet i Vesterålens DNA, det vil si samarbeidets organisatoriske kjennetegn. Vårt utgangspunkt har tatt utgangspunkt innenfor organisasjonssosiologien som opererer med tre rene organisasjonslogikker: forvaltning, forretning og frivillig. Vi ser at organisasjoner stadig hyppigere adopterer konsepter fra andre organisasjoner, både bevist og ubevisst. Som en konsekvens av dette blir organisasjonene stadig mer utydelig for samfunnet omkring. Det kan stilles spørsmål om hvilken type organisasjon det er en ser, slik som for eksempel med kultursamarbeidet i Vesterålen: Den passer ikke inn i noen av de tre kjente nevnte kategorier. URI: http://hdl.handle.net/10037/134 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.040Mb) -
Karlsen, Grethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Oppgava tar utgangspunkt i en situasjon hvor mange av Norges landbrukseiendommer står uten fast bosetting. Ut ifra vedtatte offentlige samfunnsmålsettinger om opprettholdelse av bosetting og sysselsetting i distriktet, bevaring av kulturlandskapet og produksjon av trygg mat, er et passivt eierskap til landbrukseiendommer ikke ønskelig. Bo- og drivepliktsbestemmelsen skal i utgangspunktet begrense et passivt eierskap, men det viser seg at denne bestemmelsen praktiseres liberalt, hvor flertallet av eierne som søker om fritak fra bestemmelsen får dette innvilget. Hovedmålsettinga i denne oppgava har derfor vært å avdekke mulige forklaringer på hvorfor de passive eiernes interesser, om å eie uten å bo og drive, vinner fram på bekostning av de vedtatte samfunnsmålene. Diskursen om bo- og drivepliktsordninga står sentralt her. Utgangspunktet for diskursanalysen er at verden er sosialt konstruert. Det vil ikke foreligge bare ei fastlagt mening eller en gitt virkelighetsforståelse av et fenomen, noe som innebærer at ulike aktører gjerne vil ha ulike forståelser av ett og samme fenomen. Med utgangspunkt i det at vi tar våre handlingsvalg ut i fra hvordan vi forstår en gitt situasjon, så vil ulike virkelighetsforståelser derfor gi ulike sosiale praksiser. Oppgava ser nærmere på hvilke virkelighetsforståelser som fremmes i diskursen om bo- og driveplikta, og gir en analyse av hvilke virkelighetsforståelser som står mer eller mindre uutfordret i diskursen slik at de fremstår som hegemoniske – og slik sett utelukker alternative handlingsvalg. Det er en grunn til at noen beskrivelser og forståelser av virkeligheta blir stående som de dominerende. Forklaringer på dette vil langt på vei ligge i samspillet mellom legitimitet og makt, og ulike aktørers evne til å mobilisere ressurser som bidrar til at de får gjennomslag for sine virkelighetsforståelser. I oppgava analyseres det hvilke virkelighetsforståelser som gis legitimitet i bo- og drivepliktsdiskursen, og i hvilke sammenhenger de gis legitimitet. Oppgavas bærende idé er at man, ved å se nærmere på de ulike virkelighetsforståelsene av bo- og driveplikta og ”gjennomslagskrafta” til disse virkelighetsforståelsene, vil kunne synliggjøre hvilke prosesser som til syvende og sist bidrar til å svekke eller styrke bo- og drivepliktsordninga, og samtidig vise på hvilken måte disse prosessene er med på å styrke de passive eiernes interesser i å eie landbrukseiendommer. Description: Dette er en hovedoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/309 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.351Mb) -
Morskogen, Tor Arne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-Aug-2006)[+][-]
Abstract: Oppgaven er skrevet som et eksplorerende studie innenfor feltet internasjonal politikk. Den har som problemstilling: Hvilke faktorer vil ha sentral betydning for Norges valg av kampfly Avhandlingen tar for seg tre alterativer, Eurofighter, Joint Strike Fighter(JSF) og JAS Gripen. Flyene knyttes til hvilken rolle Norge ser for seg i det internasjonale samfunn. Det er også vektlagt hvilke argumenter som fremføres til støtte for innkjøp av kampfly. Som teoretisk rammeverk benytter oppgaven konstruktivisme og strukturell realisme. Det er vektlagt teoretikere som Waltz, Walt, Wendt, Kaldor og Cox. Oppgaven har basert seg på en ”radikal” utgave av konstruktivismen. Teoriene er knyttet til en modell oppgaven konstruerer. Denne modellen har som overordnet mål å strukturere debatten omkring flykjøpet. Modellen er en trekant med hjørnene, industripolitikk, historisk arv og geopolitikk. Det fremsettes argumenter innenfor denne rammen som demonstrer at Norge har betydelige utfordringer i forbindelse med kampflykjøpet. Dette gjelder ikke minst fordi den Norske ”identiteten” kommer i konflikt med de realpolitiske konfigureringer, noe som plasserer norge i klemme mellom vår historiske rolle, og hegemonens ønsker. Konseptet ”stealth” blir også fremhevet da med vekt på hvordan tilførsel av en slik egenskap kan påvirke Norges sikkerhetspolitiske situasjon. URI: http://hdl.handle.net/10037/352 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.269Mb) -
Farnes, Hanne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-Aug-2006)[+][-]
Abstract: I 1993 initierte norske helsemyndigheter og Den norske lægeforening et prosjekt for å innføre den institusjonaliserte standarden total kvalitetsledelse (TKL) i seks sykehus av varierende størrelse. Seks år senere fremla en professor ved Den Nordiska Hälsovårds-högskolan en deskriptiv undersøkelse som forteller at innføringen av TKL møter passiv og aktiv motstand hos helsepersonellet i sykehusene. Ovennevnte hovedfagsoppgaves problemstilling er et spørsmål om hva som kan forklare denne motstanden. Oppgavens forfatter kunngjør at etablert organisasjonsteori kan sies å ha tre perspektiver som tilbyr forklaringer på opposisjonelle holdninger til den type reformvirksomhet som implementering av TKL innebærer. Hun opplyser at de tre perspektivene dreier seg om et instrumentelt, et maktfokusert og et institusjonelt perspektiv. Samtidig tilkjennegir hun en intensjon om å undersøke hvorvidt disse perspektivene og de hypoteser de impliserer kan forståeliggjøre motstanden mot TKL i sykehussektoren. Forfatteren benytter en komparativ eller multippel case-studie som forskningsstrategi. Dette betyr blant annet at hun anvender longitudinelle kvantitative og kvalitative data fra ulike kilder. Én av hennes hovedkilder er spørreskjemaundersøkelser blant representanter for de fleste kategorier av yrkesutøvere og de fleste avdelinger ved ett av de seks ovennevnte sykehusene. Neste hovedkilde er intervjuer med direktører, kvalitetskonsulenter, leger, sykepleiere og bioingeniører fra administrasjonsavdelingene, medisinske avdelinger, kirurgiske avdelinger, psykiatriske avdelinger, operasjonsavdelinger og klinisk-kjemiske avdelinger ved samtlige sykehus. Nok en hovedkilde er innlegg i ulike typer medier. Oppgavens forfatter redegjør for debatten som oppstod under innføringen av TKL i sykehusene, og avdekker hvem som var de mest aktive debattantene. Samtidig beretter hun om ulike profesjonsutøveres og avdelingers holdninger til nevnte reform. Hun gjengir også de argumenter som preget diskusjonen om organisasjonsendringen. Videre presenterer hun informantenes utfyllende forklaringer på de reaksjoner som reformen utløste. Forfatteren sammenligner egne funn av motstand mot TKL i norske sykehus med empiri fra engelske og amerikanske ekspertorganisasjoner. Samtidig undersøker hun hvorvidt etablerte organisasjonsteoretiske perspektiver besitter kraft til å forklare disse funnene. Undersøkelsen leder til to hovedkonklusjoner. Første hovedkonklusjon er at et instrumentelt perspektiv har minst kraft, et maktfokusert perspektiv mer kraft og et institusjonelt perspektiv mest kraft til å forklare motstanden mot TKL i sykehussektoren. Neste hoved-konklusjon er at ingen av disse perspektivene alene kan forståeliggjøre alle funn av holdninger til TKL blant sykehusansatte, men at de sammen kan forklare samtlige funn. Avslutningsvis benytter forfatteren Pierre Bourdieus konstruktivistiske strukturalisme eller begreper om kapital, felt og habitus som analytisk verktøy. Hun finner at dette perspektivet alene kan forklare alle funn av motstand mot TKL blant sykehusansatte. På denne bak-grunnen fremholder hun at et bourdieusiansk perspektiv fortjener større anerkjennelse i organisasjonsmessige kontekster. URI: http://hdl.handle.net/10037/319 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.155Mb) -
Barstad, Steinar (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2006)[+][-]
Abstract: Norsk eldreomsorg antas å stå overfor betydelige utfordringer blant annet som følge av sterk vekst i andelen eldre i befolkningen. Hovedtema for denne oppgaven er hvordan framtidas omsorgsutfordringer kan møtes, slik at en voksende seniorbefolkning kan få dekket sitt omsorgsbehov. I første del av oppgaven beskrives den moderne eldreomsorgens viktigste utviklingstrekk, de demografiske utfordringene knyttet til et aldrende samfunn, og kjennetegn ved morgendagens eldregenerasjoner. Historiske utviklingstrekk, utfordringer og nye trender blir utgangspunkt for oppgavens andre del med 3 omsorgsscenarier for de nye seniorene: 1. Geriatriscenariet 2. Seniorkolonien 3. Omsorgsfellesskapet De tre scenariene står hver for seg som utfordrere til dagens kommunale eldreomsorg, og testes i siste kapittel ut i forhold til hvordan de kan bidra til å løse framtidas hovedutfordringer. I tillegg blir det lagt fram et jokerscenario ”Alzheimerrevolusjonen”, som kullkaster de fleste dystre prognoser. Oppgaven bruker årtusenskiftet som tidsmessig ”vippepunkt”, trekker linjene 50 år tilbake og har et perspektiv 50 år fram i tid. Scenariefortellingene er plassert i tida fram mot 2030, og utspiller seg i spenningsfeltet mellom morgendagens seniorbefolkning og helse- og sosialpersonell som hovedaktører. Begge grupper kan komme til å få større makt: Seniorene fordi de blir mange og ressurssterke, og fagpersonalet fordi de kan bli få og etterspurte. Spørsmålet er hvordan de vil bruke sin makt og innflytelse på utformingen av framtidas eldreomsorg. Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/1289 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.084Mb)
Now showing items 1-20 of 261
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Community
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no