Browsing Artikler, rapporter og annet (UB) by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Universitetsbiblioteket
- Artikler, rapporter og annet (UB)
- Browsing Artikler, rapporter og annet (UB) by Title
Browsing Artikler, rapporter og annet (UB) by Title
-
Bogetvedt, Helena (Preprint; Manuskript, Mar-1999)[+][-]
Abstract: Universitetsbiblioteket i Tromsø har gleden av å presentere noen av våre originalutgaver av Kalevala i utstillingen ved Bibliotek for humaniora, samfunnsfag og jus. Den eldste publiserte Kalevalautgaven kom ut i 1835 i to bind og het Kalewala taikka Wanhoja Karjalan Runoja Suomen Kansan muinosista ajoista (Kalewala eller gamle karelske dikt om det finske folkets oldtid). Senere er dette epos blitt kalt Vanha Kalevala (Gamle Kalevala). URI: http://hdl.handle.net/10037/2157 File(s) in this item: 1
article.pdf (89.69Kb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2007)[+][-]
-
Sparboe, Per Einar; Hagen, Rune Blix; Salvesen, Helge; Carisius, Jonas; Grubbe, Sivert (Book; Bok, 2004)[+][-]
Abstract: I løpet av tre vår- og sommermåneder i 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV en ekspedisjon nordover langs kysten av sitt norske rike. Under toktet ble det ført dagbok av to av kongens medarbeidere og disse utgjør sentrale deler av boka. Formålet var å rense "Hans Kongelige Majestets Strømme" for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte øst- og nordom Vardø uten å betale toll. Kongen ville hevde den dansk-norske suverenitet i dette konfliktfylte grenseområdet. Den 19 år gamle Christian IV hadde formelt overtatt styret av Danmark-Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk med handel, fiske, polarekspedisjoner og etter hvert hvalfangst i nord, representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt territorialfarvann. Dette er bakteppet for den gigantiske kystvaktoperasjonen som blir framstilt gjennom samtidsdokumenter og historiske perspektiver i boka. Marinetoktet i 1599 ga gjenklang over hele Europa og markerer Danmark/Norge blant de ledende sjøfartstater i datidens Europa. URI: http://hdl.handle.net/10037/959 File(s) in this item: 3
Jonas_Carisius.pdf (80.78Kb)kongens_reise.pdf (29.10Mb)Sivert_Grubbe.pdf (58.69Kb) -
Bogetvedt, Helena (Working paper; Arbeidsnotat, Feb-2005)[+][-]
-
Brattli, Tore (Journal article; Tidsskriftartikkel, Aug-1995)[+][-]
Abstract: Stadig flere biblioteksdatabaser blir nå tilgjengelige på World Wide Web med de mulighetene det gir til brukervennlig litteratursøking. En av disse nye mulig¬hetene er at de litteratursøkende nå kan lage sine egne brukervennlige og skreddersydde søkeskjermer, uten at de trenger å være dataeksperter. Det er i hovedsak to typer søkeskjermer som det åpner seg muligheter for. Den første er de tradisjonelle søkeskjermene med et eller flere felt som søket kan skrives inn i. Det er nå praktisk mulig å lage sine egne varianter av denne typen søkeskjermer, både når det gjelder hvilke felt som skal være med og hvilket søkespråk som skal benyttes. Den andre typen er lenking av søk til hypertekst, eller det som også kalles predefinerte søk. Dette åpner for spennende muligheter som f.eks. søking via emneordslister eller klassifikasjonstabeller, og bibliografier der hvert dokument er lenket til sin post i databasen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1068 File(s) in this item: 1
article.pdf (173.0Kb) -
Brattli, Tore (Chapter; Bokkapittel, 1999)[+][-]
Abstract: The development of the Internet and the World Wide Web has given libraries many new opportunities to disseminate organized information about internal and external collections to users. One of these possibilities is to make separate databases for information or services not sufficiently covered by the online public access catalog (OPAC) or other available databases. What’s new is that librarians can now create and maintain these databases and make them user-friendly. Library-generated databases can be available to users at home and at the office. In addition, these databases can become powerful information serv¬ices by linking to other databases, services, or information on the Internet. Description: I:The Evolving virtual library II : practical and philosophical perspectives, p. 61-83. URI: http://hdl.handle.net/10037/1069 File(s) in this item: 1
article.pdf (59.49Kb) -
Zubchenko, Irina (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2007)[+][-]
-
Longva, Leif (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2008)[+][-]
Abstract: NAROS is a planned service. The intention of NAROS is to utilize the possibilities of the Internet to improve the awareness and the accessibility of scholarly works on topics related to northern areas, thus hopefully paving the way for expanding the arctic discourses. NAROS will collect information on applicable documents through a standard way of automatically harvesting metadata, and utilize the fast growing trend of making scholarly works available through open archives and open access journals. Through the search service of NAROS, researchers, students, and others will have easy access to scholarly documents within the thematic scope of the northern areas. URI: http://hdl.handle.net/10037/1871 File(s) in this item: 1
article.pdf (37.87Kb) -
Brattli, Tore (Working paper; Arbeidsnotat, 01-May-2000)[+][-]
Abstract: The transition to networked journals is well under way and we have already passed the point of no return. There is no turning back now. Networked journals are fundamental different from traditional paper journals in several ways. One of them is that they are location independent. That means that it doesn´t matter where they are stored or organized and they don´t need to be collected to be locally available. Together with efficient payment protocols or mediation services, this makes it possible for users to have access to every article directly from digital references in databases, articles and bibliographies. This may become a threat to institutions handling journals, especially journal libraries. The new information technology has also made it possible for authors to publish articles without the help from publishers, agents and libraries. Hopefully this will lead to a healthier marked, because there now are more alternatives. If one "player" doesn´t do his job its possible to leave him out. However, the important issue will still be how to make high-prestige and high quality journals and we believe that the traditional journals run by traditional publishers will play a central role here. The new media doesn´t change that. What´s left then is archiving for which there must be established new routines. Our suggestion is that the national libraries have a special responsibility for its country´s material. Description: Unpublished article URI: http://hdl.handle.net/10037/968 File(s) in this item: 1
article.pdf (70.77Kb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2008)[+][-]
-
Kermit, Hans (Book; Bok, Nov-1998)[+][-]
Abstract: I 1988 ble den danske naturforsker og geistlige Niels Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Stensen levde på 1600-tallet og vant internasjonalt ry som anatom og grunnlegger av geologien og paleontologien. Han regnes som en av sin tids største vitenskapsmenn. Da han stod på høyden av sin vitenskapelige karriere, valgte han å bli prest og lot seg senere vie til biskop. Hans valg var ikke et brudd med vitenskapen, men han følte seg kalt til en større oppgave ved å virke blant de svakeste i samfunnet, og den evangeliske fattigdom ble hans ideal. Hans liv var meget omskiftelig, og triumfene som forsker og vitenskapsmann varte ikke lenge. Motgang og ensomhet preget i lange perioder hans tilværelse. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han utenfor Danmark, hovedsakelig i Ita1ia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Han krysset det europeiske kontinent flere ganger og ble på sin vandring kjent med samtidens største ånder innen vitenskap, filosofi og teologi. Stensens helhetlige syn på vitenskapen - at den ikke kan innskrenkes til et særområde, men må ses i en større sammenheng - har fremdeles aktualitet i våre dager. Han søkte med ubestikkelig konsekvens å avdekke sannheten om tingene, og i sin forskning fulgte han Descartes' tese om at en må tvile på alt. Likevel eksisterte det for Stensen ikke noen motsetning mellom vitenskap og tro, for ham var dette to sider av samme sak. Kort før han ble prest, sa han i en tale de ord som av mange er tolket som motto for hele hans ferd: Skjønt er det vi ser, skjønnere er det vi erkjenner, men skjønnest er det vi ikke fatter. Niels Stensens navn blir i litteraturen skrevet på forskjellige måter: Niels Steensen, Nicolo Sténon, Niccolò Stenone, Nicholas Steno, og endelig omtales han ofte som Steno. Selv underskrev han seg korrekt på latin som Nicolaus Stenonis. Ved oppslag i leksika og historiske verker kan opplysninger om Stensen derfor være plassert under forskjellige oppslagsord. Om årsaken til disse mange navneformer har Kaspar Kallan skrevet en artikkel som er nevnt i litteraturfortegnelsen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1817 File(s) in this item: 1
book.pdf (13.51Mb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Other conference document (poster, presentation); Conference object, 18-Mar-2010)[+][-]
Description: Det 72. norske bibliotekmøte, Hamar. Arrangør: Norsk bibliotekforening URI: http://hdl.handle.net/10037/2438 File(s) in this item: 1
article.pdf (414.5Kb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Conference object; Konferansebidrag, 27-Sep-2010)[+][-]
Description: Innlegg på konferansen "Fyll arkivene", Ingeniørenes Hus, Oslo, 27. september 2010. URI: http://hdl.handle.net/10037/2724 File(s) in this item: 1
article.pdf (375.8Kb) -
Skåden, Emma Margret (Conference object; Konferansebidrag, 2011)[+][-]
Abstract: OpenAIRE er et EU-finansiert prosjekt som skal legge til rette for at forskere kan etterleve de krav som stilles om Open Access i de EU-finansierte prosjekter de er med i. Prosjektet skal skape en teknisk infrastruktur som gjør dette mulig, og også en informasjonsstruktur som kan hjelpe og veilede forskerne i dette. I tillegg skal infrastrukturen gjøre det mulig for EU å enkelt få tilgang til de artikler de har finansiert, og få oversikt over hvordan forskerne etterlever sine forpliktelser. I prinsippet er det forskerens eget ansvar å følge opp sine forpliktelser overfor EU. I praksis er det mange forskere som ikke er klar over hvilket ansvar de har overfor EU når det gjelder egenarkivering, derfor må «noen» følge dette opp. I tillegg trenger de gjerne veiledning med hensyn til hvordan de skal gå frem for å gjøre dette i praksis, både når det gjelder egenarkivering via Cristin og når det gjelder å knytte opp publikasjoner i vitenarkiver mot EU-prosjektene via OpenAIRE-portalen. På openaccess.no finnes det veiledninger for dette. URI: http://hdl.handle.net/10037/3774 File(s) in this item: 1
article.pdf (218.2Kb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Conference object; Konferansebidrag, 2011)[+][-]
Abstract: Oversikt over Open Access-feltet med vekt på Open Access-publisering og forleggerens plass og rolle. URI: http://hdl.handle.net/10037/3103 File(s) in this item: 1
article.pdf (669.6Kb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2008)[+][-]
-
Frantsvåg, Jan Erik (Conference object; Konferansebidrag, 2009)[+][-]
-
Frantsvåg, Jan Erik (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2009)[+][-]
Abstract: Open Access entails making an academic text freely available online, including allowing the user most forms of reuse and further distribution. Sometimes all forms of use are permitted, other times only noncommercial use is permitted. Copyright laws were established to protect the interests of the creator. In traditional academic publication, copyrights are used to protect the interests of the publisher – to finance the publication – in such a way that it infringes upon the most fundamental interest of the creator: Being read. Open Access is a model wherein readers can freely access what has been published; the model thus satisfies the needs of the author, of science, and of the readers. However, this does not mean that Open Access publication is free of charge; publishers and other actors still perform key functions, which must be financed somehow. Commercial Open Access publishers demand a fee for taking on the articles, and this fee is payable by the author’s clients. Many Open Access journals, on the other hand, operate on the basis of the patron model, where one institution takes on the responsibility of hosting the journal, covering all of its fees. No Norwegian Open Access journals, and very few Nordic journals, require fees from authors. There are currently 16 Open Access journals in Norway, of which 12 are accredited academic journals. There are an estimated 4500 Open Access journals worldwide. Traditionally, the primary task of research libraries has been to find information for students and researchers. Perhaps the primary task of the research library in the future will be to work on finding readers for its students and researchers? URI: http://hdl.handle.net/10037/2344 File(s) in this item: 1
article1.pdf (89.03Kb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2011)[+][-]
Abstract: Ved Universitetet i Tromsø har vi oppdaget at vi har tilgang til data som gjør at vi kan få et bilde av hvor mye som publiseres ved universitetet i forhold til den totale publiseringen, og vi er positivt overrasket. Vi har også gjort erfaringer med en avtale om gratis Open Choice hos Springer og hvilken betydning en slik avtale kan ha for volumet av OA-publisering. URI: http://hdl.handle.net/10037/3102 File(s) in this item: 1
article.pdf (101.3Kb) -
Brattli, Tore (Book; Bok, Nov-1998)[+][-]
Abstract: Opplæring av nye bibliotekbrukere er viktig både for brukerne og biblioteket. En av de mest vanlige formene for opplæring er omvisning i biblioteket med en bibliotekar. Problemet med omvisning er at det er en arbeidskrevende form for opplæring, i tillegg til at den vanligvis blir gitt i en periode der det fra før er svært travelt. Det gjør det vanskelig å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte omvisere. Ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, bibliotek for realfag, medisin og helsefag (RMHbiblioteket) er det derfor laget et alternativt opplegg for omvisning. Ved å bruke et kart og poster med informasjon, kan brukerne på egen hånd kan ta turen gjennom biblioteket for å lære seg det viktigste. "Orienteringsløypa" ble første gang laget i 1995 og senere revidert i 1998. Den ble brukt til omvisningen av felleskurset for helseutdanningene i 1995 og har senere vært et tilbud til alle som ønsker omvisning utenom det organiserte tilbudet. Etter revisjonen i 1998 ble den igjen brukt til felleskurset, denne gangen sammen med tradisjonell omvisning (med bibliotekar). Begge omvisningsformene ble evaluert, både i forhold til studentenes oppfatninger etter omvisningen og de kunnskapene de hadde skaffet seg. Selv om konklusjonen er noe usikker på grunn av dårlig oppmøte, ser det ut som om studentene liker orienteringsløypa bedre, men skårer høyere kunnskapsmessig etter omvisning med bibliotekar. Likevel har løypa større potensialer som gjør den interessant å arbeide videre med. En gjennomgang av litteratur på området og forslag til forbedringer er også med. URI: http://hdl.handle.net/10037/1112 File(s) in this item: 1
book.pdf (6.477Mb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no