Stadig flere biblioteksdatabaser blir nå tilgjengelige på World Wide Web med de mulighetene det gir til brukervennlig litteratursøking. En av disse nye mulig¬hetene er at de litteratursøkende nå kan lage sine egne brukervennlige og skreddersydde søkeskjermer, uten at de trenger å være dataeksperter.
Det er i hovedsak to typer søkeskjermer som det åpner seg muligheter for. Den første er de tradisjonelle søkeskjermene med et eller flere felt som søket kan skrives inn i. Det er nå praktisk mulig å lage sine egne varianter av denne typen søkeskjermer, både når det gjelder hvilke felt som skal være med og hvilket søkespråk som skal benyttes. Den andre typen er lenking av søk til hypertekst, eller det som også kalles predefinerte søk. Dette åpner for spennende muligheter som f.eks. søking via emneordslister eller klassifikasjonstabeller, og bibliografier der hvert dokument er lenket til sin post i databasen.
The development of the Internet and the World Wide Web has given libraries many new opportunities to disseminate organized information about internal and external collections to users. One of these possibilities is to make separate databases for information or services not sufficiently covered by the online public access catalog (OPAC) or other available databases. What’s new is that librarians can now create and maintain these databases and make them user-friendly. Library-generated databases can be available to users at home and at the office. In addition, these databases can become powerful information serv¬ices by linking to other databases, services, or information on the Internet.
Description:
I:The Evolving virtual library II : practical and philosophical perspectives, p. 61-83.
NAROS is a planned service. The intention of NAROS is to
utilize the possibilities of the Internet to improve the awareness
and the accessibility of scholarly works on topics related to
northern areas, thus hopefully paving the way for expanding the
arctic discourses. NAROS will collect information on applicable
documents through a standard way of automatically harvesting
metadata, and utilize the fast growing trend of making scholarly
works available through open archives and open access journals.
Through the search service of NAROS, researchers, students, and
others will have easy access to scholarly documents within the
thematic scope of the northern areas.
The transition to networked journals is well under way and we have already passed the point of no return. There is no turning back now. Networked journals are fundamental different from traditional paper journals in several ways. One of them is that they are location independent. That means that it doesn´t matter where they are stored or organized and they don´t need to be collected to be locally available. Together with efficient payment protocols or mediation services, this makes it possible for users to have access to every article directly from digital references in databases, articles and bibliographies.
This may become a threat to institutions handling journals, especially journal libraries. The new information technology has also made it possible for authors to publish articles without the help from publishers, agents and libraries. Hopefully this will lead to a healthier marked, because there now are more alternatives. If one "player" doesn´t do his job its possible to leave him out.
However, the important issue will still be how to make high-prestige and high quality journals and we believe that the traditional journals run by traditional publishers will play a central role here. The new media doesn´t change that.
What´s left then is archiving for which there must be established new routines. Our suggestion is that the national libraries have a special responsibility for its country´s material.
I 1988 ble den danske naturforsker og geistlige Niels Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Stensen levde på 1600-tallet og vant internasjonalt ry som anatom og grunnlegger av geologien og paleontologien. Han regnes som en av sin tids største vitenskapsmenn. Da han stod på høyden av sin vitenskapelige karriere, valgte han å bli prest og lot seg senere vie til biskop. Hans valg var ikke et brudd med vitenskapen, men han følte seg kalt til en større oppgave ved å virke blant de svakeste i samfunnet, og den evangeliske fattigdom ble hans ideal. Hans liv var meget omskiftelig, og triumfene som forsker og vitenskapsmann varte ikke lenge. Motgang og ensomhet preget i lange perioder hans tilværelse. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han utenfor Danmark, hovedsakelig i Ita1ia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Han krysset det europeiske kontinent flere ganger og ble på sin vandring kjent med samtidens største ånder innen vitenskap, filosofi og teologi. Stensens helhetlige syn på vitenskapen - at den ikke kan innskrenkes til et særområde, men må ses i en større sammenheng - har fremdeles aktualitet i våre dager. Han søkte med ubestikkelig konsekvens å avdekke sannheten om tingene, og i sin forskning fulgte han Descartes' tese om at en må tvile på alt. Likevel eksisterte det for Stensen ikke noen motsetning mellom vitenskap og tro, for ham var dette to sider av samme sak. Kort før han ble prest, sa han i en tale de ord som av mange er tolket som motto for hele hans ferd: Skjønt er det vi ser, skjønnere er det vi erkjenner, men skjønnest er det vi ikke fatter. Niels Stensens navn blir i litteraturen skrevet på forskjellige måter: Niels Steensen, Nicolo Sténon, Niccolò Stenone, Nicholas Steno, og endelig omtales han ofte som Steno. Selv underskrev han seg korrekt på latin som Nicolaus Stenonis. Ved oppslag i leksika og historiske verker kan opplysninger om Stensen derfor være plassert under forskjellige oppslagsord. Om årsaken til disse mange navneformer har Kaspar Kallan skrevet en artikkel som er nevnt i litteraturfortegnelsen.
Skåden, Emma Margret(Conference object; Konferansebidrag, 2011)
[+]
[-]
Abstract:
OpenAIRE er et EU-finansiert prosjekt som skal legge til rette for at forskere kan etterleve de krav som stilles om Open Access i de EU-finansierte prosjekter de er med i. Prosjektet skal skape en teknisk infrastruktur som gjør dette mulig, og også en informasjonsstruktur som kan hjelpe og veilede forskerne i dette. I tillegg skal infrastrukturen gjøre det mulig for EU å enkelt få tilgang til de artikler de har finansiert, og få oversikt over hvordan forskerne etterlever sine forpliktelser. I prinsippet er det forskerens eget ansvar å følge opp sine forpliktelser overfor EU. I praksis er det mange forskere som ikke er klar over hvilket ansvar de har overfor EU når det gjelder egenarkivering, derfor må «noen» følge dette opp. I tillegg trenger de gjerne veiledning med hensyn til hvordan de skal gå frem for å gjøre dette i praksis, både når det gjelder egenarkivering via Cristin og når det gjelder å knytte opp publikasjoner i vitenarkiver mot EU-prosjektene via OpenAIRE-portalen. På openaccess.no finnes det veiledninger for dette.
Frantsvåg, Jan Erik(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2009)
[+]
[-]
Abstract:
Open Access entails making an academic text freely available online, including allowing the user most forms of reuse and further distribution. Sometimes all forms of use are permitted, other times only noncommercial
use is permitted. Copyright laws were established to protect the interests of the creator. In traditional academic publication,
copyrights are used to protect the interests of the publisher – to finance the publication – in such a way that it infringes upon the most fundamental interest
of the creator: Being read. Open Access is a model wherein readers can freely access what has been published; the model thus satisfies the needs of the author, of science, and of
the readers. However, this does not mean that Open Access publication is free of charge; publishers and other actors still perform key functions, which must be financed somehow. Commercial Open Access
publishers demand a fee for taking on the articles, and this fee is payable by the author’s clients. Many Open Access journals, on the other hand, operate on the basis of the patron model, where one institution takes
on the responsibility of hosting the journal, covering all of its fees. No Norwegian Open Access journals, and very few Nordic journals, require fees from authors.
There are currently 16 Open Access journals in Norway, of which 12 are accredited academic journals. There are an estimated 4500 Open Access journals worldwide.
Traditionally, the primary task of research libraries has been to find information for students and researchers. Perhaps the primary task of the research library in the future will be to work on finding readers for its students and researchers?
Frantsvåg, Jan Erik(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2011)
[+]
[-]
Abstract:
Ved Universitetet i Tromsø har vi oppdaget at vi har tilgang til data som gjør at vi kan få et bilde av hvor mye som publiseres ved universitetet i forhold til den totale publiseringen, og vi er positivt overrasket. Vi har også gjort erfaringer med en avtale om gratis Open Choice hos Springer og hvilken betydning en slik avtale kan ha for volumet av OA-publisering.
Opplæring av nye bibliotekbrukere er viktig både for brukerne og biblioteket. En av de mest vanlige formene for opplæring er omvisning i biblioteket med en bibliotekar. Problemet med omvisning er at det er en arbeidskrevende form for opplæring, i tillegg til at den vanligvis blir gitt i en periode der det fra før er svært travelt. Det gjør det vanskelig å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte omvisere. Ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, bibliotek for realfag, medisin og helsefag (RMHbiblioteket) er det derfor laget et alternativt opplegg for omvisning. Ved å bruke et kart og poster med informasjon, kan brukerne på egen hånd kan ta turen gjennom biblioteket for å lære seg det viktigste. "Orienteringsløypa" ble første gang laget i 1995 og senere revidert i 1998. Den ble brukt til omvisningen av felleskurset for helseutdanningene i 1995 og har senere vært et tilbud til alle som ønsker omvisning utenom det organiserte tilbudet. Etter revisjonen i 1998 ble den igjen brukt til felleskurset, denne gangen sammen med tradisjonell omvisning (med bibliotekar). Begge omvisningsformene ble evaluert, både i forhold til studentenes oppfatninger etter omvisningen og de kunnskapene de hadde skaffet seg. Selv om konklusjonen er noe usikker på grunn av dårlig oppmøte, ser det ut som om studentene liker orienteringsløypa bedre, men skårer høyere kunnskapsmessig etter omvisning med bibliotekar. Likevel har løypa større potensialer som gjør den interessant å arbeide videre med. En gjennomgang av litteratur på området og forslag til forbedringer er også med.
Frantsvåg, Jan Erik(Conference object; Konferansebidrag, 2011)
[+]
[-]
Abstract:
Universitetet i Tromsø fikk et publiseringsfond fra 1. januar 2011, med et budsjett på 300 000 kroner. Hva er erfaringene så langt med dette fondet - og hva ser vi for oss i de nærmeste årene?
Frantsvåg, Jan Erik(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2013)
[+]
[-]
Abstract:
Store forskningsfinansiører begynner nå å sette makt bak sine krav om Open Access, bl.a. gjennom å holde tilbake midler. Institusjoner som ikke lærer sine forfattere å forstå og etterleve de Open Access-forpliktelser de påtar seg gjennom å motta eksterne midler, utsetter seg – og forskerne – for stor finansiell og karrieremessig risiko.