| Abstract: | Et universitetsbibliotek som ligger langt mot nord, skal selvsagt ha verdenshistoriens første og fremste skildring av nordområdene i sin samling. Boka med den latinske tittelen Historia de gentibus septentrionalibus er en av de aller dyreste og eldste bøkene i vår samling. Det er snakk om første utgaven, utgitt i Roma 1555. Forfatteren av dette mangfoldige verket er Olaus Magnus (1490-1557) som kom fra Uppsala, men som etter 1527 levde i frivillig eksil utenfor Sverige. Olaus Magnus var katolikk og dro fra Sverige da landet innførte protestantismen. Paven gjorde i 1544 Olaus Magnus til katolsk erkebiskop i Sverige. Olaus Magnus fikk aldri utøve sitt høye geistlige embete i hjemlandet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2161 |
| Abstract: | Urfolket i Nord-Europa, samene, kom også i søkelyset da hekseforfølgelsen grep om seg på 1500- og 1600-tallet. Sett i forhold til det lave folketallet ble mange samer på Nordkalotten dømt for trolldomsaktivitet. Artikkelen til Rune Hagen er den første empiriske undersøkelsen av omfanget av trolldomsprosesser mot samer i Norge. Undersøkelsen viser at 37 samer, de fleste menn, ble tiltalt og dømt for trolldomsforbrytelser i de tre nordligste fylkene i Norge. I 1692 måtte Anders Poulsen svare for anklager om trolldomskunst som han særlig skulle ha utøvd gjennom sin tromme, runebommen. Kildene fra denne saken er blant de mest omfangsrike fra norske trolldomssaker og gir innblikk i trosforestillinger som de dansk-norske myndighetene fikk store problemer med å bringe på begrep. Poulsens beskrivelse av sine evner gir et godt utgangspunkt for en tverrvitenskapelige diskusjonen rundt samisk sjamanisme og magi. Med bakgrunn i denne saken drøfter forfatteren også noen av særtrekkene ved trolldomsprosesser ført mot samer. |
| Description: | Dette er en post-print av Historisk tidsskrift 81(2002)nr 2/3, s 319-346. I denne utgaven er det lagt til 3 appendikser som ikke var med i den trykte utgaven. / This is a final draft post-review of Historisk tidsskrift 81(2002)nr 2/3,pp 319-346. This version has been expanded with 3 appendices in comparison with the printed version. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/910 |
| Abstract: | I løpet av tre vår- og sommermåneder i 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV en ekspedisjon nordover langs kysten av sitt norske rike. Under toktet ble det ført dagbok av to av kongens medarbeidere og disse utgjør sentrale deler av boka. Formålet var å rense "Hans Kongelige Majestets Strømme" for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte øst- og nordom Vardø uten å betale toll. Kongen ville hevde den dansk-norske suverenitet i dette konfliktfylte grenseområdet. Den 19 år gamle Christian IV hadde formelt overtatt styret av Danmark-Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk med handel, fiske, polarekspedisjoner og etter hvert hvalfangst i nord, representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt territorialfarvann. Dette er bakteppet for den gigantiske kystvaktoperasjonen som blir framstilt gjennom samtidsdokumenter og historiske perspektiver i boka. Marinetoktet i 1599 ga gjenklang over hele Europa og markerer Danmark/Norge blant de ledende sjøfartstater i datidens Europa. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/959 |
| Abstract: | Enkelte av de gamle reiseskildringene som befinner seg i universitetsbibliotekets Ultima Thulesamling kan være både spennende og dyster lesning. Særlig når vi kommer til bøker som er skrevet før 1700-tallet, er det interessant å legge merke til hvordan de reisende fra Europas ledende stater beskrev sin opplevelsen av land, folk og natur i nord. På 15- og 1600-tallet var nordboerne oppfattet som et barbarisk, usivilisert folkeslag. Landet var dekt av et demonisk mørke, mens naturen var fryktinngytende og farlig. Olaus Magnus' store kart over Norden, "Carta Marina" fra 1539, har nok bidratt ikke så rent lite til skrekkbildet av landsendene i nord. På dette første større kartet av Norden ser vi at de nære havområdene ved Nord-Norge er fulle av havuhyrer som lever av å angripe seilskuter. Like ved Lofoten finner vi et slukende havsvelg, som suger til seg alle fartøyer i området. Malstrømmen i nærheten av Røst var over flere hundre år sterkt fryktet av sjøfolk. Franskmannen Pierre Martin de la Martinière (1634-1690) var på bakgrunn av slike kart og tidligere krøniker mentalt forberedt på hva som ventet han da han i 1670 dro nordover. De nedtegnelsene franskmannen satte på papir etter å ha krysset store deler av nordområdene i løpet av fem måneder, er kanskje de mest fantasifulle vi har fra denne tiden. Om han virkelig har opplevd alt som står i den svært populære bok om hans nordlige reise, kan man sette et stort spørsmålstegn ved. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2162 |
| Description: | Presentation at «Test beds for Rual Communities and Arctic Conditions - N4C and Arctic Action ICT Workshop», organized by N4C at Luleå tekniska universitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2442 |
| Description: | This is a poster presented at the Go Open 2011 Conference |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4387 |
| Abstract: | In this presentation we describe some key aspects of the social semantic desktop vision, the main results of research by computer scientists in this area so far. We discuss how this may change the way people manage and share their information, and we discuss how this may change the role of academic librarians.
The trends seem to point towards that computers will be more personal and personalised. People will wish to use different platforms, different applications, and in particular, they will have different views on information they use and store on their computers. Furthermore, we believe there will be a need for more direct and ad hoc sharing of information between individual's computers as well as between different applications. The social semantic desktop is envisioned to evolve from the following current key areas: (1) Desktop computing, (2) the semantic web, (3) distributed computing, P2P networking in particular, and (4) online social networking. An important part of this process is the idea of the semantic desktop. This was envisioned already in 1945 by Vannevar Bush by describing an imaginary device called the Memex, that could manage and store the relevant information used by an individual. He was ahead of his time and now, over 60 years later this vision is being realised. Key enabling factors, include the vast amount of storage available on a typical PC (with terabyte harddisks soon becoming common), as well as the emergence of semantic web technology. The semantic desktop is envisioned to evolve from traditional desktop computing, using semantic web technology to enable automatic classification and relating of information from different applications and sources. A key factor is metadata and management of such, typically by using the Resource Description framework (RDF), ontologies, vocabularies and classification schemes. It is likely that the social semantic desktop will have an impact on scientific collaboration and publication, and consequently on academic libraries. An important challenge will be to integrate the varying views on the information. There will be personal and application specific ontologies, and there will be ontologies specific to various research areas and research communities. Research librarians may be given a role in specifying and mapping between different ontologies and metadata – personal, social and institutional, as well as managing the computational infrastructure supporting the interoperability. |
| Description: | Presentation at "EMTACL10 : emerging technologies in academic libraries", Trondheim, 26.-28. April 2010. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2950 |
| Abstract: | Denne presentasjonen består av fire deler. Først vises eksempler på Open Access politikk samt egne erfaringer med dette ved Universitetet i Tromsø. Deretter presenteres argumenter for hvorfor en trenger en institusjonspolitikk, men ser også nærmere på om det faktisk er behov for en slik politikk. Det er også viktig å identifisere hvilke hindringer en står overfor når det gjelder innføring av en Open Access politikk. Til slutt gjøres det et forsøk på å kartlegge hvem som er (eller kan være) drivkreftene eller alliansepartnerne i arbeidet med utforming, iverksettelse og forvaltning av en OA-politikk for UH-sektoren |
| Description: | Presentert på ”Jag trivs bäst i öppna landskap - en konferanse om åpne publiseringsarkiv og Open Access”, 31.10.2007, Oslo. Arrangør: NORA-prosjektet og Norsk digitalt bibliotek, ABM-utvikling. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1256 |
| Abstract: | The name Flora Danica – the flora of Denmark - is used for two richly illustrated books and a magnificent service. The oldest book called Flora Danica was published in 1648 by physician and anatomen Simon Paulli (1603-1680). Pauli was appointed as professor of anatomy and surgery at the University of Copenhagen. The Danish King Christian V in 1645 gave him the mission to get published a Herbarium in Danish to the regular mans best. The book had 384 illustrations (woodcuts) of wild-growing Danish and Norwegian plants of medical interest. The book has detailed descriptions of the plants and their use as medicines. About half of the described plants are garden plants. In 1752, the Dainish King Frederik V launched an effort to prepare a record of the wildgrowing plants in Denmark, Norway, Iceland, Greenland and the Schleswig-Holstein. Plants collected from these areas were drawn and copper engraved by German copper engravers. The prints were later hand-painted by skilled plant draughtsmen. The publication of this work was to extend over more than 100 year period with a total of seven different editors before work was completed in 1874. The complete edition of the Flora Danica includes all 3240 posters and is unique in its kind. The work with Flora Danica meant that in Denmark developed an expertise in plant drawing. This led to that the Royal Porcelainsfabrikk in Copenhagen in 1863 began production of the Flora Danica crockery, which is used at special occasions at the royal court. Flora Danica crockery is still produced by the Royal Porcelainsfabrikk in Copenhagen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2016 |
| Abstract: | I 1988 ble den danske naturforsker og geistlige Niels Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Stensen levde på 1600-tallet og vant internasjonalt ry som anatom og grunnlegger av geologien og paleontologien. Han regnes som en av sin tids største vitenskapsmenn. Da han stod på høyden av sin vitenskapelige karriere, valgte han å bli prest og lot seg senere vie til biskop. Hans valg var ikke et brudd med vitenskapen, men han følte seg kalt til en større oppgave ved å virke blant de svakeste i samfunnet, og den evangeliske fattigdom ble hans ideal. Hans liv var meget omskiftelig, og triumfene som forsker og vitenskapsmann varte ikke lenge. Motgang og ensomhet preget i lange perioder hans tilværelse. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han utenfor Danmark, hovedsakelig i Ita1ia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Han krysset det europeiske kontinent flere ganger og ble på sin vandring kjent med samtidens største ånder innen vitenskap, filosofi og teologi. Stensens helhetlige syn på vitenskapen - at den ikke kan innskrenkes til et særområde, men må ses i en større sammenheng - har fremdeles aktualitet i våre dager. Han søkte med ubestikkelig konsekvens å avdekke sannheten om tingene, og i sin forskning fulgte han Descartes' tese om at en må tvile på alt. Likevel eksisterte det for Stensen ikke noen motsetning mellom vitenskap og tro, for ham var dette to sider av samme sak. Kort før han ble prest, sa han i en tale de ord som av mange er tolket som motto for hele hans ferd: Skjønt er det vi ser, skjønnere er det vi erkjenner, men skjønnest er det vi ikke fatter. Niels Stensens navn blir i litteraturen skrevet på forskjellige måter: Niels Steensen, Nicolo Sténon, Niccolò Stenone, Nicholas Steno, og endelig omtales han ofte som Steno. Selv underskrev han seg korrekt på latin som Nicolaus Stenonis. Ved oppslag i leksika og historiske verker kan opplysninger om Stensen derfor være plassert under forskjellige oppslagsord. Om årsaken til disse mange navneformer har Kaspar Kallan skrevet en artikkel som er nevnt i litteraturfortegnelsen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1817 |
| Abstract: | High North Research Documents is a thematically tailored search service, based on all the open and freely available research documents in the world. The relevant documents are identified through their freely available metadata records. A set of specialized keywords are applied to this end, in a filtering algorithm. An automatic filter process is emphasized, minimizing the need for manual labor in the process. The filtered records relevant to high north are ingested into a customized DSpace repository which serves as end user search and discovery interface. The metadata records used as input are made available through a co-operation with Bielefeld University Library and their BASE service, the harvester of open repositories worldwide. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4382 |
| Description: | Poster presentation at Arctic Frontiers conference, held at the University of Tromsø, 26.-28. January 2011. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3257 |
| Abstract: | NAROS is a planned service. The intention of NAROS is to utilize the possibilities of the Internet to improve the awareness and the accessibility of scholarly works on topics related to northern areas, thus hopefully paving the way for expanding the arctic discourses. NAROS will collect information on applicable documents through a standard way of automatically harvesting metadata, and utilize the fast growing trend of making scholarly works available through open archives and open access journals. Through the search service of NAROS, researchers, students, and others will have easy access to scholarly documents within the thematic scope of the northern areas. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1871 |
| Abstract: | Munin, the institutional repository at University of Tromsø, Norway, has in its first year since launching emphasized publishing master theses. According to Norwegian law, the institution may not mandate master theses to be published in Munin. Lots of effort were therefore put into announcing the option and convincing the students that having their thesis available in Munin is a good idea. In the spring semester of 2006, the resulting percentage of published master theses, out of all submitted for defence, were 16. In order to turn this around, we intend to introduce Munin as the only means to submit master theses to the faculty for defence. In stead of publishing those theses actively being submitted to Munin, this way we publish them all, except for those actively being marked “do not publish”.
The use of Munin as the submission channel for any master thesis has been tried out at the Faculty of Science in the spring semester of 2007. We have learned that meeting the needs of the faculty administration, including printing services, is difficult through adjustments of the one and only Munin submission form and the workflow options of the Munin DSpace. We therefore launched this project of establishing a submission portal for master theses by the use of a separate DSpace instance. We plan to have the portal operating by the submission deadline medio november 2007. The project include: 1) Presenting and discussing the plan with the faculties as well as with the University’s administration. The goal is that the University decide to use Munin as the only submission channel for master theses. 2) Defining and describing the administrative needs of the faculties and the University. 3) Designing the separate DSpace instance as the submission portal, optimizing the submission form and the workflow for the purpose. 4) Integrating printing service requirements, through the design of the submission form and integrating printing services in the workflow. 5) Document and metadata exchange between the submission portal DSpace and the Munin DSpace, as well as with possible other administrative tools. The objective of the project is to maximize the number of master theses published in Munin, and to establish more efficient workflows for the administrative needs. A possible extension would be to establish a similar submission portal for doctoral theses. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2335 |
| Abstract: | Når Cybermetrics Lab beregner sin “Ranking Web of Repositories”, teller de lenker til vitenarkivenes innhold, som en av fire faktorer de bygger sin ranking på. Men de teller kun lenker som er bygd opp slik som Cybermetrics Lab selv mener at lenker bør være bygd opp. Andre lenker blir kort og godt ignorert. Og dette er ikke begrunnet med tekniske begrensninger, men utelukkende med Cybermetrics Labs syn på hvordan lenker bør se ut. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4582 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no