| Sammendrag: | The name Flora Danica – the flora of Denmark - is used for two richly illustrated books and a magnificent service. The oldest book called Flora Danica was published in 1648 by physician and anatomen Simon Paulli (1603-1680). Pauli was appointed as professor of anatomy and surgery at the University of Copenhagen. The Danish King Christian V in 1645 gave him the mission to get published a Herbarium in Danish to the regular mans best. The book had 384 illustrations (woodcuts) of wild-growing Danish and Norwegian plants of medical interest. The book has detailed descriptions of the plants and their use as medicines. About half of the described plants are garden plants. In 1752, the Dainish King Frederik V launched an effort to prepare a record of the wildgrowing plants in Denmark, Norway, Iceland, Greenland and the Schleswig-Holstein. Plants collected from these areas were drawn and copper engraved by German copper engravers. The prints were later hand-painted by skilled plant draughtsmen. The publication of this work was to extend over more than 100 year period with a total of seven different editors before work was completed in 1874. The complete edition of the Flora Danica includes all 3240 posters and is unique in its kind. The work with Flora Danica meant that in Denmark developed an expertise in plant drawing. This led to that the Royal Porcelainsfabrikk in Copenhagen in 1863 began production of the Flora Danica crockery, which is used at special occasions at the royal court. Flora Danica crockery is still produced by the Royal Porcelainsfabrikk in Copenhagen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2016 |
| Sammendrag: | I 1988 ble den danske naturforsker og geistlige Niels Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Stensen levde på 1600-tallet og vant internasjonalt ry som anatom og grunnlegger av geologien og paleontologien. Han regnes som en av sin tids største vitenskapsmenn. Da han stod på høyden av sin vitenskapelige karriere, valgte han å bli prest og lot seg senere vie til biskop. Hans valg var ikke et brudd med vitenskapen, men han følte seg kalt til en større oppgave ved å virke blant de svakeste i samfunnet, og den evangeliske fattigdom ble hans ideal. Hans liv var meget omskiftelig, og triumfene som forsker og vitenskapsmann varte ikke lenge. Motgang og ensomhet preget i lange perioder hans tilværelse. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han utenfor Danmark, hovedsakelig i Ita1ia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Han krysset det europeiske kontinent flere ganger og ble på sin vandring kjent med samtidens største ånder innen vitenskap, filosofi og teologi. Stensens helhetlige syn på vitenskapen - at den ikke kan innskrenkes til et særområde, men må ses i en større sammenheng - har fremdeles aktualitet i våre dager. Han søkte med ubestikkelig konsekvens å avdekke sannheten om tingene, og i sin forskning fulgte han Descartes' tese om at en må tvile på alt. Likevel eksisterte det for Stensen ikke noen motsetning mellom vitenskap og tro, for ham var dette to sider av samme sak. Kort før han ble prest, sa han i en tale de ord som av mange er tolket som motto for hele hans ferd: Skjønt er det vi ser, skjønnere er det vi erkjenner, men skjønnest er det vi ikke fatter. Niels Stensens navn blir i litteraturen skrevet på forskjellige måter: Niels Steensen, Nicolo Sténon, Niccolò Stenone, Nicholas Steno, og endelig omtales han ofte som Steno. Selv underskrev han seg korrekt på latin som Nicolaus Stenonis. Ved oppslag i leksika og historiske verker kan opplysninger om Stensen derfor være plassert under forskjellige oppslagsord. Om årsaken til disse mange navneformer har Kaspar Kallan skrevet en artikkel som er nevnt i litteraturfortegnelsen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1817 |
| Sammendrag: | High North Research Documents is a thematically tailored search service, based on all the open and freely available research documents in the world. The relevant documents are identified through their freely available metadata records. A set of specialized keywords are applied to this end, in a filtering algorithm. An automatic filter process is emphasized, minimizing the need for manual labor in the process. The filtered records relevant to high north are ingested into a customized DSpace repository which serves as end user search and discovery interface. The metadata records used as input are made available through a co-operation with Bielefeld University Library and their BASE service, the harvester of open repositories worldwide. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4382 |
| Beskrivelse: | Poster presentation at Arctic Frontiers conference, held at the University of Tromsø, 26.-28. January 2011. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3257 |
| Sammendrag: | NAROS is a planned service. The intention of NAROS is to utilize the possibilities of the Internet to improve the awareness and the accessibility of scholarly works on topics related to northern areas, thus hopefully paving the way for expanding the arctic discourses. NAROS will collect information on applicable documents through a standard way of automatically harvesting metadata, and utilize the fast growing trend of making scholarly works available through open archives and open access journals. Through the search service of NAROS, researchers, students, and others will have easy access to scholarly documents within the thematic scope of the northern areas. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1871 |
| Sammendrag: | Munin, the institutional repository at University of Tromsø, Norway, has in its first year since launching emphasized publishing master theses. According to Norwegian law, the institution may not mandate master theses to be published in Munin. Lots of effort were therefore put into announcing the option and convincing the students that having their thesis available in Munin is a good idea. In the spring semester of 2006, the resulting percentage of published master theses, out of all submitted for defence, were 16. In order to turn this around, we intend to introduce Munin as the only means to submit master theses to the faculty for defence. In stead of publishing those theses actively being submitted to Munin, this way we publish them all, except for those actively being marked “do not publish”.
The use of Munin as the submission channel for any master thesis has been tried out at the Faculty of Science in the spring semester of 2007. We have learned that meeting the needs of the faculty administration, including printing services, is difficult through adjustments of the one and only Munin submission form and the workflow options of the Munin DSpace. We therefore launched this project of establishing a submission portal for master theses by the use of a separate DSpace instance. We plan to have the portal operating by the submission deadline medio november 2007. The project include: 1) Presenting and discussing the plan with the faculties as well as with the University’s administration. The goal is that the University decide to use Munin as the only submission channel for master theses. 2) Defining and describing the administrative needs of the faculties and the University. 3) Designing the separate DSpace instance as the submission portal, optimizing the submission form and the workflow for the purpose. 4) Integrating printing service requirements, through the design of the submission form and integrating printing services in the workflow. 5) Document and metadata exchange between the submission portal DSpace and the Munin DSpace, as well as with possible other administrative tools. The objective of the project is to maximize the number of master theses published in Munin, and to establish more efficient workflows for the administrative needs. A possible extension would be to establish a similar submission portal for doctoral theses. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2335 |
| Sammendrag: | Når Cybermetrics Lab beregner sin “Ranking Web of Repositories”, teller de lenker til vitenarkivenes innhold, som en av fire faktorer de bygger sin ranking på. Men de teller kun lenker som er bygd opp slik som Cybermetrics Lab selv mener at lenker bør være bygd opp. Andre lenker blir kort og godt ignorert. Og dette er ikke begrunnet med tekniske begrensninger, men utelukkende med Cybermetrics Labs syn på hvordan lenker bør se ut. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4582 |
| Sammendrag: | High North Research Documents (High North RD) is a freely available database providing access to research documents of relevance within the thematic scope of the high North. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4733 |
| Sammendrag: | Det har etter hvert blitt vanlig å etablere fond for dekning av forfatternes egenbetaling (APC) ved open access-publisering. Et viktig eksempel i så måte er RCUK, som nylig har annonsert sin nye policy vedrørende open access-publisering, der de kunngjør at de vil sette av en pott til dekning av APC, slik at forskningsartiklene kan gjøres open access. En innvending mot at APCene skal betales av slike fond, er at forfatterne ikke har noe insentiv til å lete etter tidsskrifter med rimelige APCer, og at det derfor ikke er noe som hindrer tidsskriftsutgiverne å sette APC-prisen svært høyt. I denne artikkelen foreslås det å benytte anbudsprinsippet for å velge utgivere og tidsskrift. Ved å dekke APC kun fra utgivere som har blitt valgt ut på denne måten, kan man sikre at prisene holdes nede, og at det etableres et reelt og effektivt marked for open access-publisering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5067 |
| Sammendrag: | Kognitiv psykologi er vanligvis kjent som den delen av psykologien hvor man er opptatt av prosesser som hukommelse, oppmerksomhet, persepsjon, problemløsning og språk – de "tørre" temaene i psykologien. Denne utbredte oppfatningen av feltet er imidlertid ikke helt dekkende. Den kognitive psykologien er ikke nødvendigvis definert ut fra hvilke temaer dens utøvere typisk studerer, men snarere ut i fra hvordan de tilnærmer seg sine objekter: Det som kjennetegner kognitiv psykologi er en antagelse om at mentale prosesser kan og bør forståes først og fremst som informasjonsbearbeidende prosesser. Hvorfor dette er den definerende idé for kognitiv psykologi blir tydeligere dersom man tar en titt på disiplinens intellektuelle opphav. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2164 |
| Sammendrag: | Et av opplysningstidas merkeligste litterære foretak er den berømte franske Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers, under redaksjon av de to vennene Denis Diderot (1713-84) og Jean Le Rond d'Alembert (1717-83). Bind 1 kom ut i juli 1751 (se ill. 1), 2. bind i januar 1752, men i februar samme år ble begge bind forbudt av regjeringen fordi verket ble funnet å være krenkende for religionen og kongens autoritet. I følge sensuren, som hadde som oppgave å beskytte sinnet mot skadelige tanker på samme måte som magen må beskyttes mot fordervet mat, var det forbudt å diskutere kirke og stat. Diderots materiale ble beslaglagt. Men gode venner i Paris, bl.a. Mme de Pompadour, Malesherbes og Choiseul, sørget for et kompromiss. Diderot fikk fortsette mot at tre teologiske oversensorer ble tatt inn i redaksjonen. Men motstanden mot utgivelsen fortsatte og ble intensivert flere ganger. Trykkeren Le Breton drev til og med sin egen sensur ved at han under korrekturen i hemmelighet strøk partier i mange av Diderots artikler, som han fant farlige for sensuren. Dette oppdaget ikke Diderot før utgivelsen hadde kommet til bokstaven "S". |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2167 |
| Sammendrag: | Universitetsbiblioteket i Tromsø arrangerer hvert år en Muninkonferanse som omhandler vitenskapelig publisering, ofte med en Open Access vri. Årets tema var “new trends in scholarly publishing”. Årets hovedinnledere var John Willinsky og Damian Pattinson. John Willinsky er professor ved Stanford University School of Education, og har lenge vært sentral i utviklingen av åpent tilgjengelig vitenskapelig publisering. Han er grunnlegger og leder av Public Knowledge Project, som utvikler tjenester for forenkling av åpen vitenskapelig publisering. Damian Pattinson er sjefsredaktør i Public Library of Science (PLoS ONE), som er det største vitenskapelige tidsskriftet som finnes. Slike megatidsskrifter er med på å endre hele prosessen med den vitenskapelige publisering. Nytt av året for Muninkonferansen var en “publishers’ session”, der fire utgivere vil fortalte om deres visjoner, om hvordan de så for seg at vitenskapelig publisering vil være i fremtiden, og hvordan de hadde tenkt å bidra til realiseringen av dette. De fire utgiverne var Elsevier, PLoS ONE, Co-Action publishing og Social Science Directory. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4702 |
| Sammendrag: | OpenAIRE er et EU-finansiert prosjekt som skal legge til rette for at forskere kan etterleve de krav som stilles om Open Access i de EU-finansierte prosjekter de er med i. Prosjektet skal skape en teknisk infrastruktur som gjør dette mulig, og også en informasjonsstruktur som kan hjelpe og veilede forskerne i dette. I tillegg skal infrastrukturen gjøre det mulig for EU å enkelt få tilgang til de artikler de har finansiert, og få oversikt over hvordan forskerne etterlever sine forpliktelser. I prinsippet er det forskerens eget ansvar å følge opp sine forpliktelser overfor EU. I praksis er det mange forskere som ikke er klar over hvilket ansvar de har overfor EU når det gjelder egenarkivering, derfor må «noen» følge dette opp. I tillegg trenger de gjerne veiledning med hensyn til hvordan de skal gå frem for å gjøre dette i praksis, både når det gjelder egenarkivering via Cristin og når det gjelder å knytte opp publikasjoner i vitenarkiver mot EU-prosjektene via OpenAIRE-portalen. På openaccess.no finnes det veiledninger for dette. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3774 |
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no