Viser treff 1-2 av 2
| Sammendrag: | The name Flora Danica – the flora of Denmark - is used for two richly illustrated books and a magnificent service. The oldest book called Flora Danica was published in 1648 by physician and anatomen Simon Paulli (1603-1680). Pauli was appointed as professor of anatomy and surgery at the University of Copenhagen. The Danish King Christian V in 1645 gave him the mission to get published a Herbarium in Danish to the regular mans best. The book had 384 illustrations (woodcuts) of wild-growing Danish and Norwegian plants of medical interest. The book has detailed descriptions of the plants and their use as medicines. About half of the described plants are garden plants. In 1752, the Dainish King Frederik V launched an effort to prepare a record of the wildgrowing plants in Denmark, Norway, Iceland, Greenland and the Schleswig-Holstein. Plants collected from these areas were drawn and copper engraved by German copper engravers. The prints were later hand-painted by skilled plant draughtsmen. The publication of this work was to extend over more than 100 year period with a total of seven different editors before work was completed in 1874. The complete edition of the Flora Danica includes all 3240 posters and is unique in its kind. The work with Flora Danica meant that in Denmark developed an expertise in plant drawing. This led to that the Royal Porcelainsfabrikk in Copenhagen in 1863 began production of the Flora Danica crockery, which is used at special occasions at the royal court. Flora Danica crockery is still produced by the Royal Porcelainsfabrikk in Copenhagen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2016 |
| Sammendrag: | I 1988 ble den danske naturforsker og geistlige Niels Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Stensen levde på 1600-tallet og vant internasjonalt ry som anatom og grunnlegger av geologien og paleontologien. Han regnes som en av sin tids største vitenskapsmenn. Da han stod på høyden av sin vitenskapelige karriere, valgte han å bli prest og lot seg senere vie til biskop. Hans valg var ikke et brudd med vitenskapen, men han følte seg kalt til en større oppgave ved å virke blant de svakeste i samfunnet, og den evangeliske fattigdom ble hans ideal. Hans liv var meget omskiftelig, og triumfene som forsker og vitenskapsmann varte ikke lenge. Motgang og ensomhet preget i lange perioder hans tilværelse. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han utenfor Danmark, hovedsakelig i Ita1ia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Han krysset det europeiske kontinent flere ganger og ble på sin vandring kjent med samtidens største ånder innen vitenskap, filosofi og teologi. Stensens helhetlige syn på vitenskapen - at den ikke kan innskrenkes til et særområde, men må ses i en større sammenheng - har fremdeles aktualitet i våre dager. Han søkte med ubestikkelig konsekvens å avdekke sannheten om tingene, og i sin forskning fulgte han Descartes' tese om at en må tvile på alt. Likevel eksisterte det for Stensen ikke noen motsetning mellom vitenskap og tro, for ham var dette to sider av samme sak. Kort før han ble prest, sa han i en tale de ord som av mange er tolket som motto for hele hans ferd: Skjønt er det vi ser, skjønnere er det vi erkjenner, men skjønnest er det vi ikke fatter. Niels Stensens navn blir i litteraturen skrevet på forskjellige måter: Niels Steensen, Nicolo Sténon, Niccolò Stenone, Nicholas Steno, og endelig omtales han ofte som Steno. Selv underskrev han seg korrekt på latin som Nicolaus Stenonis. Ved oppslag i leksika og historiske verker kan opplysninger om Stensen derfor være plassert under forskjellige oppslagsord. Om årsaken til disse mange navneformer har Kaspar Kallan skrevet en artikkel som er nevnt i litteraturfortegnelsen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1817 |
Viser treff 1-2 av 2
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no