Now showing items 1-2 of 2
| Abstract: | Et av opplysningstidas merkeligste litterære foretak er den berømte franske Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers, under redaksjon av de to vennene Denis Diderot (1713-84) og Jean Le Rond d'Alembert (1717-83). Bind 1 kom ut i juli 1751 (se ill. 1), 2. bind i januar 1752, men i februar samme år ble begge bind forbudt av regjeringen fordi verket ble funnet å være krenkende for religionen og kongens autoritet. I følge sensuren, som hadde som oppgave å beskytte sinnet mot skadelige tanker på samme måte som magen må beskyttes mot fordervet mat, var det forbudt å diskutere kirke og stat. Diderots materiale ble beslaglagt. Men gode venner i Paris, bl.a. Mme de Pompadour, Malesherbes og Choiseul, sørget for et kompromiss. Diderot fikk fortsette mot at tre teologiske oversensorer ble tatt inn i redaksjonen. Men motstanden mot utgivelsen fortsatte og ble intensivert flere ganger. Trykkeren Le Breton drev til og med sin egen sensur ved at han under korrekturen i hemmelighet strøk partier i mange av Diderots artikler, som han fant farlige for sensuren. Dette oppdaget ikke Diderot før utgivelsen hadde kommet til bokstaven "S". |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2167 |
| Abstract: | I løpet av tre vår- og sommermåneder i 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV en ekspedisjon nordover langs kysten av sitt norske rike. Under toktet ble det ført dagbok av to av kongens medarbeidere og disse utgjør sentrale deler av boka. Formålet var å rense "Hans Kongelige Majestets Strømme" for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte øst- og nordom Vardø uten å betale toll. Kongen ville hevde den dansk-norske suverenitet i dette konfliktfylte grenseområdet. Den 19 år gamle Christian IV hadde formelt overtatt styret av Danmark-Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk med handel, fiske, polarekspedisjoner og etter hvert hvalfangst i nord, representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt territorialfarvann. Dette er bakteppet for den gigantiske kystvaktoperasjonen som blir framstilt gjennom samtidsdokumenter og historiske perspektiver i boka. Marinetoktet i 1599 ga gjenklang over hele Europa og markerer Danmark/Norge blant de ledende sjøfartstater i datidens Europa. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/959 |
Now showing items 1-2 of 2
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no