| Abstract: | Oppgavene er skrevet innenfor tema midlertidig ansettelse, og da med fokus på den lovfestede fireårsregelen hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd annet punktum og den ulovfestede regelen om fast ansettelse ved varig behov, også omtalt som ”Statfjordlæren”. De to nevnte reglene begrenser den adgangen til midlertidig ansettelse som arbeidsmiljøloven gir, ved at en i utgangspunktet lovlig midlertidig ansettelse kan bli å anse som ulovlig og vedkommende arbeidstaker skal regnes som fast ansatt med stillingsvern. Den ulovfestede Statfjordlæren ble første gang presentert av Høyesterett i Rt. 1989 s. 1116, og har i senere tid blitt presisert. Regelen går i korte trekk ut på at dersom en arbeidstaker over lengre tid er ansatt i en bedrift som har et konstant og påregnelig behov for fast arbeidskraft, skal arbeidstakeren i utgangspunktet anses som fast ansatt. I 2006 trådte fireårsregelen i kraft sammen med nye arbeidsmiljølov. Bestemmelsen åpner for at arbeidstakeren som har vært ansatt mer enn fire år i sammenheng, skal regnes som fast ansatt. Oppgaven fremstiller innholdet i de to reglene, for deretter å sammenligne utvalgte punkter for å finne reglenes praktiske virkeområde. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2836 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg problemstillinger som kan oppstå i situasjoner der det blir aktuelt å samtykke til opphevelse av advokaters taushetsplikt. Oppgaven behandler hensynene bak taushetsplikten og avveier disse mot hensyn til klienten, advokaten og samfunnet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4707 |
| Abstract: | Avhandlingen tar for seg straffereaksjonen forvaring. Forvaring er en av tre strafferettslige særreaksjoner som trådte i kraft i januar 2002. Særreaksjonen kan gis i stedet for fengselsstraff når visse vilkår er oppfylt. Tanken bak forvaringsinstituttet er å beskytte samfunnet mot de særlig farlige lovbryterne, og i motsetning til fengselsstraff er derfor forvaring en tidsubestemt straffereaksjon. Dette innebærer at tidsrammen for forvaringen på nærmere vilkår kan forlenges, og i teorien vare livet ut for den forvaringsdømte. Avhandlingen går grundig inn på de materielle vilkårene for forvaring. Også prosessuelle vilkår for forvaring samt forvaringens lengde blir behandlet kort. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/619 |
| Abstract: | Avhandlingen går gjennom straffeprosesslovens framvekst, og tar for seg samspillet mellom fagdommerne og juryen i lagmannsretten. Herunder tar avhandlingen opp rettsbelæring, tilsidesettelse, begrunnelse, bevisførsel under straffespørsmålet, rettsmidler og ny behandling for meddomsrett. Avslutningskapitlet tar for seg en sammenlignende vurdering av jury og meddomsrett, og konkluderer hvorvidt de opprinnelige hensyn fortsatt kan begrunne atskillelsen i lagmannsretten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4685 |
| Abstract: | Samvær med biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse er ansett viktig og verdifullt for barn. Dette er lovfestet i barnevernloven § 4-19 og fremgår også av EMK art.8 og FNs barnekonvensjon art.9(3). I oppgaven ser jeg nærmere på hvordan samværsretten etter en omsorgsovertakelse er, og da med særlig henblikk på omfanget av denne og hva som er de sentrale momentene når dette skal fastsettes.Oppgaven inneholder blant annet en analyse av lagmannsrettspraksis fra 2007, dette for å illustrere fungerende rett. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1501 |
| Abstract: | Stadig flere nordmenn velger helt eller delvis å etablere seg i Spania på sine eldre dager. Med spaniapensjonister siktes det i denne framstillingen til nordmenn som velger å forflytte seg til Spania etter de har gått av med pensjon i Norge. Spaniapensjonistene er godt voksne pensjonister, som enten er gått av med alders- eller uførepensjon, og som velger å tilbringe størstedelen av året i Spania. De fleste reiser til Spania motivert av en hverdag i bedre klima. Det kan være helsemessige årsaker til at de reiser dit, eller det kan være det at de ganske enkelt vil slippe vinteren i Norge. De aller fleste av disse spaniapensjonistene vender tilbake til Norge for en kortere eller lengre periode på sommerhalvåret. Spørsmålet er hvor det skal skiftes når disse spaniapensjonistene dør? Oppgaven dreier seg om internasjonal prosessrett og internasjonal privatrett. Problemstillingene oppgaven reiser er når norsk og spansk rett har internasjonal skiftekompetanse, résidence habituelle og domisil som tilknytningsfaktorer, og anerkjennelse av utenlandske skifteoppgjør etter norsk og spansk rett. Hvilke lovvalgsregler gjelder i Norge og Spania, og hvilke prinsipper som gjelder i landene i forbindelse med skiftet; herunder prinsippet om skiftets enhet og universalsuksesjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1375 |
| Abstract: | I tiltakende grad anvendes krigsbegrepet i samfunnsdebatten, og for vår del brukes begrepet i den senere tid særlig i forbindelse med Norges militære engasjement i Afghanistan. Her anvendes begrepet ofte uten at det tas sikte på dets rettslige innhold,1 og i den grad dets rettslige innhold er det sentrale, er det nok fortrinnsvis begrepets folkerettslige innhold som berøres. I debatten som fulgte en offensiv operasjon i Afghanistan i 2007, uttalte generaladvokaten og vår daværende forsvarssjef at den rettslige definisjonen av krig kunne være utdatert og at lovgiver derfor burde se nærmere på behovet for en revisjon. Ved at de derved søkte å involvere lovgiver, er det nærliggende å anta at de hadde den internrettslige siden av begrepet i tankene. Denne artikkelen tar krigsbegrepet i norsk rett i nærmere øyesyn og vårt pågående militære engasjement i Afghanistan vil danne bakteppet for diskusjonen. Innledningsvis gis det folkerettslige krigsbegrepet en kort presentasjon før forholdet mellom krigsbegrepet i folkeretten og nasjonal rett berøres. Dernest behandles begrepet i norsk rett, før det gis en kortfattet orientering om begrepets bruk i tysk rett. Avslutningsvis ses det nærmere på om situasjonen i Afghanistan tilsier anvendelse av de særlige straffeprosessuelle reglene i norsk rett for bl.a. krigstilstand. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3856 |
| Abstract: | Oppgaven redegjør for hvilken adgang det er til å ransake og ta beslag på advokatkontor i norsk rett. Forholdet til advokatens taushetsplikt medfører at det foreligger skranker for bruk av tvangstiltakene i disse tilfellene. De rettskildene som hovedsaklig behandles er straffeprosesslovens bestemmelser om ransaking og beslag, samt EMK art.8. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1900 |
| Abstract: | Temaet i oppgaven var å se på hvilken myndighet politiet og barnevernet, sammen og hver for seg, har til å gripe inn overfor og til å hjelpe barn og unge med atferdsproblemer. Politi og barneverntjeneste får på to ulike måter kjennskap til barnets atferdsproblemer. Mens politiet møter barnet ute i det offentlige rom etter å ha begått en straffbar handling, møter barneverntjenesten barnet i hjemmet. Politiet møter et barn som ved første øyekast virker tøff og usårbar på utsiden, og som står alene. Barneverntjenesten møter barnet som en del av en familie, og de vet at barnet trenger hjelp. Mens politiet skal beskytte samfunnet mot dette barnet, skal barneverntjenesten hjelpe barnet til å kunne overleve i dagens tøffe samfunn. Selve lovbruddet vil for barneverntjenesten bare være en følge av en rekke hendelser som igjen er et resultat av hele livssituasjonen til barnet. De to etatene har derfor to totalt forskjellige utgangspunkter; barneverntjenesten jobber med familieproblemer, mens politiet jobber med kriminalitet. Man ser at de godt kunne jobbet uavhengig av hverandre. Oppgaven behandler først hvordan barnevern og politi arbeider hver for seg, før den behandler ulike samarbeidsmåter; for eksempel har politiet en etterforskningsplikt overfor barn under 15 år, men barna kan ikke straffes. Derimot har politiet adgang til å overføre saken til barnevernet som kan ta hånd om barnet. Oppgaven behandler hvordan lovverket hindrer og fremmer samarbeid, og ser også nærmere på hvordan Tromsø sitt politi og barnevern har valgt å tolke lovene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1353 |
| Abstract: | Negotiorum gestio eller uanmodet forretningsførsel er et rettslig begrep som innebærer at en gestor forvalter dominus interesser på dennes vegne uten først å ha fått godkjennelse eller anmodning om å gjøre det. Under negotiorum gestio vil gestor typisk pådra seg en utgift for å redde dominus’ gods, for deretter å kreve erstatning (refusjon) fra dominus. Et av avhandlingens hovedformål er å analysere negotiorum gestio, for dermed å kunne finne lærens innhold, omfang og grense. Herunder når gestor kan foreta en uanmodet forretningsførsel, og hvilke vederlagskrav gestor vil være berettiget til. Gjennom analysen søkes det også å fastslå nytteverdien av negotiorum gestio for dagens samfunn. Det andre hovedformålet med avhandlingen er å foreta en vurdering av om rettsinstituttet negotiorum gestio skal kunne opprettholdes gjennom ulovfestet rett, eller om det er behov for at virkningene av uanmodet forretningsførsel kodifiseres i formell lov |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4688 |
| Abstract: | Menneskerettigheter, urfolksrett, reindriftsrett, samerett. Denne oppgaven tar for seg grensen FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27 setter for inngrep i reindriftsareal. Det fokuseres på vilkåret "not be denied the right to..." (ikke nektes retten til...). Praksis fra FNs menneskerettskomite som gjelder arealinngrep i urfolksommråder analyseres. De internasjonale vurderingspremissene forsøkes overført til norske forhold. Oppaven inneholder en redegjørelse for SPs stilling i norsk rett. Den inneholder også en redegjørelse for hvilken metode SP art. 27 skal tolkes etter i norsk rettsanvendelse. Oppgavens mål er å klarlegge premissene for vurderingen rettsanvenderen må foreta for å komme fram til om et planlagt tiltak vil stride mot SP art. 27. Oppgavens tema har således en praktisk vinkling, og er av interesse både for reindriftsutøveren som blir berørt av en utbygging, og for forvaltningsorganet som skal ta stilling til ekspropriasjonssøknaden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5144 |
| Abstract: | Som følge av et arbeidsforhold mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker er det gitt ulike begrensninger i arbeidsgivers adgang til å foreta beslutninger og instruksjoner overfor arbeidstakerne. Slike begrensninger finnes for eksempel gjennom lovgivningen eller kan følge av arbeidsavtalen. I denne oppgaven skal det redegjøres for problemstillingen om det i norsk rett er adgang til å oppstille en generell regel om saklighet i arbeidsforhold som setter en generell begrensning for arbeidsgiver til å foreta instruksjoner og beslutninger overfor arbeidstakere. Det finnes ingen lovbestemmelse som hjemler et generelt saklighetskrav. Høyesterett har imidlertid uttrykt at det finnes et allment prinsipp som setter begrensninger for arbeidsgivers styringsrett. Problemstillingen om det virkelig er adgang til å oppstille et generelt saklighetskrav på hele arbeidsrettens område må imidlertid bero på en gjennomgang av hele rettskildebildet på området, og da særlig en gjennomgang av de ulike reelle hensynene som gjør seg gjeldende. Som en oppfølgning til problemstillingen vil det bli tatt stilling til hva som er innholdet i en slik generell regel. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1508 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg hvordan grannelova §§ 2 og 3 anvendes i konflikter om trær. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4686 |
| Abstract: | Mange varetektsfengslinger skjer med "bevisforspillelsesfare" som grunnlag. Vilkåret etter strpl. § 171 er at det er nærliggende fare for at bevisforspillelse vil skje. Hva legger man i begrepet nærliggende fare og hvordan praktiseres dette i Norge? Oppgaven vil også se på bruken av restriksjoner under varetektsfengslingen. Restriksjoner benyttes kun i saker hvor det foreligger bevisforspillelsesfare. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4693 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven består av to hoveddeler. Første del er en teoretisk fremstilling av regelens innhold og hvilke hensyn som gjør seg gjeldende for dispensasjonsvurderingen. Først behandler jeg formålsbestemmelsen i pbl. § 2 og deretter grensen for hvilke hensyn man kan ta ved bruk av dispensasjonsbestemmelsen. De materielle vilkårene for å gi dispensasjon vil deretter grundig bli behandlet, spesielt med vekt på innholdet i begrepet ”særlige grunner”. Videre tar jeg for meg dispensasjon fra ulike planer, men hovedvekt på kommuneplan og reguleringsplan. Del en avsluttes med en behandling av begrepet ”mindre vesentlig endring” i forhold til en dispensasjon. Andre del av oppgaven omfatter forvaltningens skjønnsutøvelse og domstolenes prøvelsesrett. Er uttrykket ”særlige grunner” i pbl. § 7 første ledd et rettsanvendelsesspørsmål eller tilhører det forvaltningens frie skjønn? Etter en gjennomgang av ulike rettskilder vil jeg behandle tre dommer fra rettspraksis. Det er to lagmannsretts avgjørelser fra henholdsvis Agder- og Eidsivating lagmannsrett, samt Høyesteretts avgjørelsen i Rt. 2007 s. 257. Deretter behandler jeg spørsmålet om adgangen til å fastsette tyngende vilkår ved en dispensasjonsvurdering og til slutt behandles fylkesmannens prøvelse av dispensasjonsvedtak. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1398 |
| Abstract: | As the sea become world’s largest source to trade between the nations during the last few decades. Of course there are lots of problems in this regards when we are using the sea on such a large scale. The problem of piracy is most dangerous problems, among the all problems of the sea at the same time. Nations are trying to control this crime individually and collectively but the problem is still on its peak. Lots of international and national laws and conventions are held in this regard to control it. Here we will try to find out the reasons of growing up this problem and also the solution that how can we control this problem in a better way. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3236 |
| Abstract: | Oppgaven undersøker om alder har betydning for mangelsvurdering etter avhendingsloven og om det i norsk rettspraksis finnes noen tendenser for hvordan tvisteobjektets alder tillegges betydning ved mangelsvurderingen. Problemstillingen har interesse i forhold til at alder umiddelbart framstår som betydningsfullt, men likevel ikke er nevnt i lovteksten eller forarbeidene til loven. I juridisk teori er fenomenet levnet lite spalteplass, men det opptrer hyppig som en faktor av betydning på alle trinnhøyder i rettspraksis. Alder som begrep vil i denne oppgaven referere til den faktiske alder på eiendommen i sin helhet eller deler av denne. I tillegg vil alder også referer seg til enkelte andre omstendigheter hvor alder får betydning som tidsmoment. Praktisk anvendt i de tekniske spørsmål, vil alder gjøre seg gjeldende som det målbare begrepet ”levetid.” Dette vil bli behandlet i relasjon til om eiendommen er i samsvar med avtalen, jf avhendingsloven § 3-1, om selger har gitt manglende opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-7, uriktige opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-8 eller om objektet er i vesentlig dårligere stand enn hva som kunne forventes, jf avhendingsloven § 3-9. I tillegg vil også avhendingsloven § 3-10 i noen grad behandles der det er nødvendig for å belyse betydningen av kjøpers undersøkelsesplikt ved eierskiftet, relatert til aldersmomentet, samt generelle krav til eiendommens tilstand, jf avhendingsloven § 3-2, spesielt 2. ledd 1. setning om offentligrettslige krav |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1374 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler konkursboets rett i verdien som nedbetalte leasingobjekter kan utgjøre etter leasingavtalen. Etter å ha gjort rede for problemkomplekset som følger av at konkursboet etter gjeldende standardavtaler i stor grad er avskjært fra å nyttiggjøre seg en slik verdi, blir en standardkontrakt underlagt en privat- og offentligrettslig analyse. Dette gjøres for å klassifisere leasingavtalen og dermed identifisere konkursboets mulige rettsgrunnlag for å søke dekning i ovennevnte verdi. Disse undersøkes deretter med tilhørende løsningsforslag, under en klassifisering av leasingavtalen som henholdsvis leieavtale og kredittkjøpsavtale med realsikkerhet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4694 |
| Abstract: | Menneskehandel synes å utgjøre den nest største illegale økonomien i verden, og bare i Europa blir ca 500.000 unge jenter og kvinner ofre for menneskehandel hvert år. Også Norge er berørt av denne type illegal virksomhet, og oppgaven tar i hovedsak for seg vår strafferettslige regulering av fenomenet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/766 |
| Abstract: | Oppgaven gjør rede for adgangen til å lese opp tiltaltes politiforklaring i straffesaker. Oppgaven fokuserer særlig på situasjoner hvor det er to eller flere tiltalte i samme sakskompleks ettersom disse forklaringene rent faktisk vil utgjøre en vitneforklaring i forhold til en av de andre tiltalte. Straffeprosessloven §§ 290, 296 og 297 er av interesse, det samme gjelder EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4696 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no