Browsing Det juridiske fakultet by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det juridiske fakultet
- Browsing Det juridiske fakultet by Author
Browsing Det juridiske fakultet by Author
-
Gerhardsen, Christine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2012)[+][-]
Abstract: Negotiorum gestio eller uanmodet forretningsførsel er et rettslig begrep som innebærer at en gestor forvalter dominus interesser på dennes vegne uten først å ha fått godkjennelse eller anmodning om å gjøre det. Under negotiorum gestio vil gestor typisk pådra seg en utgift for å redde dominus’ gods, for deretter å kreve erstatning (refusjon) fra dominus. Et av avhandlingens hovedformål er å analysere negotiorum gestio, for dermed å kunne finne lærens innhold, omfang og grense. Herunder når gestor kan foreta en uanmodet forretningsførsel, og hvilke vederlagskrav gestor vil være berettiget til. Gjennom analysen søkes det også å fastslå nytteverdien av negotiorum gestio for dagens samfunn. Det andre hovedformålet med avhandlingen er å foreta en vurdering av om rettsinstituttet negotiorum gestio skal kunne opprettholdes gjennom ulovfestet rett, eller om det er behov for at virkningene av uanmodet forretningsførsel kodifiseres i formell lov URI: http://hdl.handle.net/10037/4688 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (998.9Kb) -
Gilje, Ragnhild Tønnesen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Mar-2013)[+][-]
Abstract: Menneskerettigheter, urfolksrett, reindriftsrett, samerett. Denne oppgaven tar for seg grensen FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27 setter for inngrep i reindriftsareal. Det fokuseres på vilkåret "not be denied the right to..." (ikke nektes retten til...). Praksis fra FNs menneskerettskomite som gjelder arealinngrep i urfolksommråder analyseres. De internasjonale vurderingspremissene forsøkes overført til norske forhold. Oppaven inneholder en redegjørelse for SPs stilling i norsk rett. Den inneholder også en redegjørelse for hvilken metode SP art. 27 skal tolkes etter i norsk rettsanvendelse. Oppgavens mål er å klarlegge premissene for vurderingen rettsanvenderen må foreta for å komme fram til om et planlagt tiltak vil stride mot SP art. 27. Oppgavens tema har således en praktisk vinkling, og er av interesse både for reindriftsutøveren som blir berørt av en utbygging, og for forvaltningsorganet som skal ta stilling til ekspropriasjonssøknaden. URI: http://hdl.handle.net/10037/5144 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (759.6Kb) -
Greger, Christine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-May-2008)[+][-]
Abstract: Som følge av et arbeidsforhold mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker er det gitt ulike begrensninger i arbeidsgivers adgang til å foreta beslutninger og instruksjoner overfor arbeidstakerne. Slike begrensninger finnes for eksempel gjennom lovgivningen eller kan følge av arbeidsavtalen. I denne oppgaven skal det redegjøres for problemstillingen om det i norsk rett er adgang til å oppstille en generell regel om saklighet i arbeidsforhold som setter en generell begrensning for arbeidsgiver til å foreta instruksjoner og beslutninger overfor arbeidstakere. Det finnes ingen lovbestemmelse som hjemler et generelt saklighetskrav. Høyesterett har imidlertid uttrykt at det finnes et allment prinsipp som setter begrensninger for arbeidsgivers styringsrett. Problemstillingen om det virkelig er adgang til å oppstille et generelt saklighetskrav på hele arbeidsrettens område må imidlertid bero på en gjennomgang av hele rettskildebildet på området, og da særlig en gjennomgang av de ulike reelle hensynene som gjør seg gjeldende. Som en oppfølgning til problemstillingen vil det bli tatt stilling til hva som er innholdet i en slik generell regel. URI: http://hdl.handle.net/10037/1508 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (265.9Kb) -
Grepperud, Håkon (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2012)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg hvordan grannelova §§ 2 og 3 anvendes i konflikter om trær. URI: http://hdl.handle.net/10037/4686 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (884.8Kb) -
Grønnslett, Martin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2011)[+][-]
Abstract: Mange varetektsfengslinger skjer med "bevisforspillelsesfare" som grunnlag. Vilkåret etter strpl. § 171 er at det er nærliggende fare for at bevisforspillelse vil skje. Hva legger man i begrepet nærliggende fare og hvordan praktiseres dette i Norge? Oppgaven vil også se på bruken av restriksjoner under varetektsfengslingen. Restriksjoner benyttes kun i saker hvor det foreligger bevisforspillelsesfare. URI: http://hdl.handle.net/10037/4693 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (388.9Kb) -
Haave, Anne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven består av to hoveddeler. Første del er en teoretisk fremstilling av regelens innhold og hvilke hensyn som gjør seg gjeldende for dispensasjonsvurderingen. Først behandler jeg formålsbestemmelsen i pbl. § 2 og deretter grensen for hvilke hensyn man kan ta ved bruk av dispensasjonsbestemmelsen. De materielle vilkårene for å gi dispensasjon vil deretter grundig bli behandlet, spesielt med vekt på innholdet i begrepet ”særlige grunner”. Videre tar jeg for meg dispensasjon fra ulike planer, men hovedvekt på kommuneplan og reguleringsplan. Del en avsluttes med en behandling av begrepet ”mindre vesentlig endring” i forhold til en dispensasjon. Andre del av oppgaven omfatter forvaltningens skjønnsutøvelse og domstolenes prøvelsesrett. Er uttrykket ”særlige grunner” i pbl. § 7 første ledd et rettsanvendelsesspørsmål eller tilhører det forvaltningens frie skjønn? Etter en gjennomgang av ulike rettskilder vil jeg behandle tre dommer fra rettspraksis. Det er to lagmannsretts avgjørelser fra henholdsvis Agder- og Eidsivating lagmannsrett, samt Høyesteretts avgjørelsen i Rt. 2007 s. 257. Deretter behandler jeg spørsmålet om adgangen til å fastsette tyngende vilkår ved en dispensasjonsvurdering og til slutt behandles fylkesmannens prøvelse av dispensasjonsvedtak. URI: http://hdl.handle.net/10037/1398 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (249.7Kb) -
Hanif, Muhammad Tahir (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Sep-2010)[+][-]
Abstract: As the sea become world’s largest source to trade between the nations during the last few decades. Of course there are lots of problems in this regards when we are using the sea on such a large scale. The problem of piracy is most dangerous problems, among the all problems of the sea at the same time. Nations are trying to control this crime individually and collectively but the problem is still on its peak. Lots of international and national laws and conventions are held in this regard to control it. Here we will try to find out the reasons of growing up this problem and also the solution that how can we control this problem in a better way. URI: http://hdl.handle.net/10037/3236 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (248.8Kb) -
Hansen, Geir (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Oppgaven undersøker om alder har betydning for mangelsvurdering etter avhendingsloven og om det i norsk rettspraksis finnes noen tendenser for hvordan tvisteobjektets alder tillegges betydning ved mangelsvurderingen. Problemstillingen har interesse i forhold til at alder umiddelbart framstår som betydningsfullt, men likevel ikke er nevnt i lovteksten eller forarbeidene til loven. I juridisk teori er fenomenet levnet lite spalteplass, men det opptrer hyppig som en faktor av betydning på alle trinnhøyder i rettspraksis. Alder som begrep vil i denne oppgaven referere til den faktiske alder på eiendommen i sin helhet eller deler av denne. I tillegg vil alder også referer seg til enkelte andre omstendigheter hvor alder får betydning som tidsmoment. Praktisk anvendt i de tekniske spørsmål, vil alder gjøre seg gjeldende som det målbare begrepet ”levetid.” Dette vil bli behandlet i relasjon til om eiendommen er i samsvar med avtalen, jf avhendingsloven § 3-1, om selger har gitt manglende opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-7, uriktige opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-8 eller om objektet er i vesentlig dårligere stand enn hva som kunne forventes, jf avhendingsloven § 3-9. I tillegg vil også avhendingsloven § 3-10 i noen grad behandles der det er nødvendig for å belyse betydningen av kjøpers undersøkelsesplikt ved eierskiftet, relatert til aldersmomentet, samt generelle krav til eiendommens tilstand, jf avhendingsloven § 3-2, spesielt 2. ledd 1. setning om offentligrettslige krav URI: http://hdl.handle.net/10037/1374 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (228.9Kb) -
Hansen, Jonas (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2012)[+][-]
Abstract: Oppgaven omhandler konkursboets rett i verdien som nedbetalte leasingobjekter kan utgjøre etter leasingavtalen. Etter å ha gjort rede for problemkomplekset som følger av at konkursboet etter gjeldende standardavtaler i stor grad er avskjært fra å nyttiggjøre seg en slik verdi, blir en standardkontrakt underlagt en privat- og offentligrettslig analyse. Dette gjøres for å klassifisere leasingavtalen og dermed identifisere konkursboets mulige rettsgrunnlag for å søke dekning i ovennevnte verdi. Disse undersøkes deretter med tilhørende løsningsforslag, under en klassifisering av leasingavtalen som henholdsvis leieavtale og kredittkjøpsavtale med realsikkerhet. URI: http://hdl.handle.net/10037/4694 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (646.5Kb) -
Hansen, Linn Rognli (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007)[+][-]
Abstract: Menneskehandel synes å utgjøre den nest største illegale økonomien i verden, og bare i Europa blir ca 500.000 unge jenter og kvinner ofre for menneskehandel hvert år. Også Norge er berørt av denne type illegal virksomhet, og oppgaven tar i hovedsak for seg vår strafferettslige regulering av fenomenet. URI: http://hdl.handle.net/10037/766 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (131.3Kb) -
Hansen, Silje Maria (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2011)[+][-]
Abstract: Oppgaven gjør rede for adgangen til å lese opp tiltaltes politiforklaring i straffesaker. Oppgaven fokuserer særlig på situasjoner hvor det er to eller flere tiltalte i samme sakskompleks ettersom disse forklaringene rent faktisk vil utgjøre en vitneforklaring i forhold til en av de andre tiltalte. Straffeprosessloven §§ 290, 296 og 297 er av interesse, det samme gjelder EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d. URI: http://hdl.handle.net/10037/4696 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (766.3Kb) -
Hanto, Maria Moltubakk (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010)[+][-]
Abstract: Avhandlingen er skrevet på selskapsrettens område. Den inneholder en komparativ fremstilling av reglene om generalforsamling i de norske aksjelovene og den nye danske selskabsloven. Som det fremgår av forrige setning vil regler om både aksje- og allmennaksjeselskap bli behandlet. Sammenligningen er gjort med tanke på om de norske lovene på dette området er modne for revisjon. Oppgavens formål innebærer at den har et tilsnitt av rettspolitikk og de lege ferenda-betraktninger. Innledningsvis forsøker jeg å fremstille tema, bakgrunnen for dette og metoden helt overflatisk. Deretter gir jeg en kort beskrivelse av hvilke selskapsorganer de aktuelle selskapstypene kan og skal ha. Generalforsamlingen og selskapets ledelse behandles i denne sammenheng nor grundigere enn de øvrige organer. Avhandlingens hoveddel inneholder en gjennomgang av de regler i den danske selskabsloven som innfører noe nytt. Behandlingen omfatter regler om brevstemming, registreringsdato, retten til å møte ved fullmektig, regler om innkalling til generalforsamling, dagsorden og forslagsrett, regler om revisor, generalforsamlingsspråk, dirigentens (tilsvarer den norske møteleder) rolle under generalforsamlingen og til sist reglene om aksjer med stemmerettsbegrensninger. Systematikken er gjennomgående slik at jeg først har gitt en fremstilling av både de tidligere, og de nye danske reglene. Herunder har jeg også forsøkt å si noe om den danske lovgivers motiv for innføringen av de nye reglene. Deretter følger en gjennomgang av gjeldende norsk rett. Denne delen har ved flere anledninger blitt todelt, ettersom reglene for de to selskapstypene (aksje- og allmennaksjeselskaper) ikke er sammenfallende. Også i forhold til de hensyn som gjør seg gjeldende vil det være forskjeller mellom de to selskapstypene. Jeg har på bakgrunn av de hensyn og de praktiske behov som foreligger, forsøkt å drøfte hvorvidt den norske regulering burde endres slik at den sammenfaller med selskabslovens regler. I enkelte tilfeller finnes det tilsvarende regler i dansk og norsk rett, men slik at selskapet i Danmark er gitt en adgang til X i loven, mens en slik adgang etter norsk rett må bestemmes i selskapets vedtekter. I disse tilfellene har jeg forsøkt å vurdere hvorvidt en slik adgang burde følge direkte av loven, også for norske selskaper. Denne spørsmålsstillingen oppstår særlig i forhold til allmennaksjeselskapene. Konklusjonene på om loven burde endres kan ikke beskrives med en rød tråd. Det er ikke slik at det i alle tilfelle er behov for endring av norsk rett. I en del tilfelle, blant annet i forhold til språkregler og regler om stemmerettsløse aksjer, mener jeg den danske selskabsloven inneholder en mer fornuftig regulering enn gjeldende norsk rett, og følgelig at de norsk gjeldende rett bør revurderes. Til sist i avhandlingen gis en kort oppsummering på bakgrunn av konklusjonene på de ulike drøftelsene. Jeg tar her stilling til om det er behov for en revisjon av aksjelovenes regler om generalforsamling. URI: http://hdl.handle.net/10037/2691 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (105.8Kb) -
Kjønnskvotering som positiv særhandsaming etter likestillingsloven, EØS-retten og kvinnekonvensjonenHanøy, Line Johanna Landa (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2011)[+][-]
Abstract: Kvinner og menn er ulikt representert i samfunnet i dag. Dette er tydeleg når det gjeld arbeid og sysselsetjing. Arbeidsmarknaden er delt både på det horisontale og det vertikale planet. Dette innber at det er ein sterk konsentrasjon av eit kjønn innan eit yrke eller innanfor stillingar med høgare og lågare ansvarsområde. Utgangpunktet er at usakleg forskjellshandsaming på grunnlag av kjønn ikkje er tillate. Positiv særhandsaming (bokmål: positiv særbehandling) opnar likevel for at eit kjønn som er underpriviligert innan det aktuelle området kan oppnå særskilte føremon som tar sikte på å betre stillinga deira. Denne oppgåva gjer greie for kjønnskvotering, både i moderat og radikal form, som eit slikt positivt føremon. Tilgangen til å setje i verk slike blir diskutert ut frå likestillingsloven § 3 a, Direktiv 2006/54/EF om likehandsaming (i tillegg til det gamle direktivet, direktiv 76/207/EØF) og EF-domstolen si rettspraksis på dette området. I tillegg blir positive særtiltak etter kvinnekonvensjonen drøfta. URI: http://hdl.handle.net/10037/4703 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (370.4Kb) -
Haugen, Monica Eidem (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Våren 2006 ble NOU 2006:10 ”Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter” fremmet. Utredningen inneholder forslag til lovendringer som bedre ivaretar fornærmedes interesser i straffeprosessen. Tema for oppgaven er å finne om de foreslåtte rettighetene for fornærmede kan komme i konflikt med tiltaltes rettigheter etter EMK artikkel 6. Forslag om kortere frister for avholdelse av dommeravhør og for beramming av hovedforhandling vurderes i lys av tiltaltes rett til et effektivt forsvar. Forslag om fornærmedes rett til å påvirke hovedforhandlingen i form av retten til å stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, til å foreslå supplerende bevisførsel og til å kommentere bevisførselen vurderes mot kravet om rettens nøytralitet og partslikestilling. Uskyldspresumsjonen er grunnlag for drøftelsen av forslaget om at fornærmede skal avgi sin forklaring før tiltalte og forslaget om å øke aldersgrensen for dommeravhør av barn vurderes mot tiltaltes rett til kontradiksjon. URI: http://hdl.handle.net/10037/1373 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (261.1Kb) -
Haugen, Øystein (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2012)[+][-]
Abstract: I samfunnet i dag er det en voldsom økning i bruken av betalingskort. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på utfordringer knyttet til denne økningen, nemlig misbruk av betalingskort, hvordan dette skjer, ulike metoder, samt hvilke konsekvenser dette har for partene. Og ikke minst hvem skal bære kostnadene og ansvaret, dersom misbruk skulle oppstå. Videre er det interessant å se nærmere på grensedragningene rundt ansvaret og aktsomhetsnormen ved misbruk. URI: http://hdl.handle.net/10037/4800 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.227Mb) -
Haugli, Trude (Research report; Forskningsrapport, 1994)[+][-]
-
Haugstvedt, Jill (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2010)[+][-]
Abstract: Oppgaven drøfter utvalgte problemstillinger rundt et selskaps anvendelse av den avtalerettslige gyldighetsregel i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8. Dette gjelder spørsmål rundt generalforsamlingens godkjennelse av avtaler, styrets håndhevelse av bestemmelsen, konsekvenser av brudd på bestemmelsen samt andre tilknyttede problemstillinger. Ugyldighet kan medføre uheldige konsekvenser for en medkontrahent som har innrettet seg på at en avtale er bindende. Et særlig spørsmål er derfor om selskapet i noen tilfeller bør anses bundet av avtalen, basert på reglene om godkjennelse, passivitet og andre forhold. Her møtes selskapsrett og avtalerett, og avhandlingen vil illustrere en viss konflikt mellom selskapsrettslige og kontraktsrettslige hensyn. URI: http://hdl.handle.net/10037/2644 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (773.0Kb) -
Haukland, Ida (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2011)[+][-]
Abstract: Majoriteten av opphavsrettslige vernede verk skapes i arbeidsforhold. Hovedregelen er her at opphavsrettigheter alltid oppstår hos ”den som skaper et åndsverk”, jf åndsverkloven § 1. Dette innebærer at en rett på arbeidsgivers hånd til å utnytte arbeidsresultatet forutsetter en rettighetsovergang fra arbeidstaker. Dette kan skje gjennom regulering i arbeidsavtalen, og på bakgrunn av en ulovfestet hovedregel som innebærer at arbeidsgiver er gitt en rett til utnyttelse av arbeidsresultatet som er rimelig og nødvendig for å oppfylle arbeidsavtalens formål, men ikke mer. Det foreligger imidlertid en tilsynelatende uoverensstemmelse om hvilken rett som er nødvendig og rimelig for at undervisningsinstitusjonene skal kunne oppfylle sitt felles, lovpålagte samfunnsoppdrag etter universitetsloven. Dette har resultert i at de vitenskapelige ansattes opphavsrettigheter er regulert tidvis svært forskjellig fra institusjon til institusjon. Målet for avhandlingen har vært for det første å redegjøre for hvilken rett til arbeidsresultatet som institusjonene har etter gjeldende rett, og hva de så synes å ha behov for. Det er i alminnelighet konkludert med at institusjonens behov er dekket gjennom dagens lisensbestemmelser, supplert av formålsbetraktninger på bakgrunn av den ulovfestede hovedregelen. Herunder kan imidlertid den omstendighet at institusjonen har investert betydelig i frembringelsen av arbeidsresultatet, medføre en særlig rett. URI: http://hdl.handle.net/10037/4705 File(s) in this item: 12
AHO.pdf (2.094Mb)Forskerutvalgets uttalelse.pdf (178.6Kb)Forskningsrdets_rettighetspolitikk.pdf (14.11Mb)(more files) -
Heerings, Moniek (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-Aug-2012)[+][-]
Abstract: The European Union is planning to introduce an emission-trading scheme for the shipping industry to reduce the emission of greenhouse gasses. The scheme will be flag blind and will cover all vessels calling at European ports. The legality under international law of such a shipping EU ETS will be assessed. Unilateral greenhouse gas regulations are contested due to cooperation obligations found in the Kyoto Protocol and in the law of the sea. In order for a port state to prescribe and enforce measures, a sufficient jurisdictional basis needs to exist in international law. Territorial en extra-territorial port state jurisdiction are both relevant for assessing the legality of a shipping EU ETS. The following two research questions are answered: 1. Can the European Union unilaterally regulate greenhouse gas emissions from shipping? 2. To what extent is an EU ETS that covers voyages from non-EU vessels that take place beyond EU territory in conformity with international law? URI: http://hdl.handle.net/10037/5125 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (615.3Kb) -
Heggelund, Silje (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2008)[+][-]
Abstract: Det redegjøres for i hvilken utstrekning skip er forsikret mot terrorhandlinger etter reglene i norsk sjøforsikringsplan, herunder betydningen av implementeringen av terrorhandlinger som eget punkt i Planen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1782 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (613.5Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Community
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no