| Abstract: | Oppgaven går gjennom EMK med fokus på: Hovedregel: territorialitet Unntak: Ekstraterritorialitet Kan statens ansvar overføres til internasjonal organisasjon? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4720 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg hvilken betydning arbeidsavtalen har når grensene for styringsretten skal trekkes opp. Sentrale problemstillinger er hvordan arbeidsavtalen skal tolkes og utfylles for å fastslå hvilke endringer arbeidsgiver kan gjøre i arbeidsforholdet, hva som er en for vesentlig endring til at den kan gjøres med hjemmel i styringsretten, og hva som ligger i tolkningsmomentet ”..hva som er rimelig i lys av samfunnsutviklingen. Oppgaven tar også for seg om styringsrettsklausuler kan fungere som selvstendig hjemmel for en utvidet styringsrett. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4721 |
| Abstract: | I denne oppgaven gjennomgås arbeidsmiljølovens mobbebegrep, og forbudet mot mobbing som følger av arbeidsmiljøloven § 4-3 (3). Leders atferd har stor betydning for arbeidsmiljøet i virksomheter, og her gjennomgås forskjellige lederstiler og hvordan destruktiv lederatferd negativt kan påvirke arbeidsmiljøet i virksomheter. Oppgaven har en kort gjennomgang av de tiltak ledere bør gjennomføre dersom mobbing forekommer i virksomheter. Arbeidsgivers plikt til å føre internkontroll gjennomgås også. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1515 |
| Abstract: | Oppgaven behandler en rekke problemstillinger i forbindelse med en eventuell vedtagelse av det nye forbrukerdirektivet i EU. Her behandles hvilke virkninger det vil få for norske og europeiske forbrukere dersom forbrukerrettslovgivningen totalharmoniseres. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2820 |
| Abstract: | Oppgaven redegjør for hvilke muligheter en arbeidsgiver har til å forskjellsbehandle arbeidssøkere. Arbeidsgivers styringsrett er begrenset av et forbud mot diskriminering i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Det blir innledningsvis gitt en kort lovhistorikk og en redegjørelse for begrepsbruk i arbeidsmiljøloven. Dette etterfølges av en metodedel hvor rettskildemessige særtrekk blir belyst, blant annet Rådsdirektiv 2000/78/EF. Det redegjøres så for forbudet mot diskriminering i arbeidsmiljøloven (aml.) § 13-1 og vilkårene for at det foreligger diskriminering. Deretter drøftes det om det eksisterer et generelt krav til saklighet ved ansettelse. Så blir aml. § 13-3 og dens presisering av hva som ikke regnes som diskriminering behandlet. Det blir trukket frem eksempler på saklige grunner for forskjellsbehandling i relasjon til faktorene funksjonshemming, alder, seksuell orientering og røyking. Avslutningsvis foretas det en drøftelse av regelverkets effektivitet, samt at det trekkes inn noen rettspolitiske synspunkter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1516 |
| Abstract: | For å verne barnet mot framtidig alvorlig skade kan myndighetene gå til omsorgsovertakelse før omsorgssviktsituasjonen har manifestert seg. Barnevernloven § 4-12 litra d) representerer i så måte en utvidelse av inngrepsmulighetene i forhold til tidligere lovgivning.De materielle vilkårene for inngrep er strenge, og spørsmålet er om de er så strenge at de i praksis fungerer som skranke for riktig hjelp til rett tid. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1517 |
| Abstract: | Before Soviet Union had collapsed the legal status and delimitation were more or less clear between the USSR and Iran. At present this issue has an importance for five countries: Russia, Azerbaijan, Iran, Turkmenistan and Kazakhstan. The legal status of the Sea is unclear. If it is a sea then the Law of the Sea Convention must be applied. It becomes more problematic because of the fact that only Russia has ratified the UNCLOS and the Caspian is not wider than 200 miles to establish the EEZ. In another case, if it is a lake, rules of customary law are to be applied and the Sea is to be delimited on the basis of median line. Despite that fact that some of the countries (Russia, Azerbaijan, Kazakhstan) have an agreement on sharing part of the Caspian Sea there are still claims from Iran and Turkmenistan, because for them division of the Sea with sector principle is not advantageous. It is important to give attention to historical background of the dispute, researching Treaties of 1921 and 1940 signed between Iran and the USSR, which have influence on the current regulation of the Caspian Sea. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5116 |
| Abstract: | Right of access of land-locked state to the sea and it is the examination of bilateral treaty between land-locked state Nepal and Port state India with the light of global convention UNLOSC. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3239 |
| Abstract: | To safeguard the Canadian Arctic marine environment, Canada established an Arctic marine traffic system, known as the Northern Canada Vessel Traffic Services Zone Regulations (NORDREG). These mandatory regulations require most nongovernmental vessels to report information prior to entering, while operating within and upon exiting Canada’s northern/Arctic waters. Canada asserts that the traffic system is consistent with international law concerning ice-covered areas, in particular with the “Arctic Exception” of the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS), Article 234. This Article stipulates the right of coastal states to adopt laws and regulations for the prevention, reduction and control of marine pollution from vessels in ice-covered areas. Canada takes the view that the Article provides a complete legal justification under international law. Thus it is under no obligation to consult the International Maritime Organization (IMO) for approval of the NORDREG system. The objective of this thesis is to exemplify the problematic legal nature of implementation of the NORDREG regulation, covered by the jurisdictional dispute concerning the controversial legal status of the Northwest Passage (NWP). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3892 |
| Abstract: | Med finnmarksloven vedtok Stortinget å overføre eiendomsretten til om lag 95 % av landarealet i Norges nordligste fylke fra staten til et nytt rettssubjekt kalt Finnmarkseiendommen. I samme lov § 23 annet ledd ble det fastslått: «Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen.» I denne fremstillingen vil jeg undersøke om § 23 annet ledd er en kodifisering av en selvstendig rett som ligger til jordbrukseiendommer i Finnmark, eller om dette er en rett som hovedsakelig har sitt grunnlag i finnmarksloven. Dette vil danne grunnlag for en vurdering av i hvilken grad Finnmarkseiendommen, eller andre lovgiver måtte bemyndige, har adgang til å regulere utnyttingen av beiteretten, og eventuelt på hvilke vilkår det kan skje. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2252 |
| Abstract: | Gjennom finnmarksloven vedtok det norske Storting å overføre eiendomsretten til om lag 95 % av landarealet i Norges nordligste fylke fra staten til Finnmarkseiendommen. Landarealet er samtidig et samisk kjerneområde. Artikkelen drøfter om den norske stat gjennom vedtakelsen av finnmarksloven kan rette opp følgene av den langvarige manglende anerkjennelsen av samers landrettigheter i Finnmark. Sentralt står rettsidentifi¬seringsprosessen som er initiert gjennom finnmarksloven § 5 tredje ledd, og hva som må til for at den kan oppfylle de erkjennelser lovgiver har gjort i samme paragraf første ledd.Recognition of Sami land rights through the Finnmark act |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2253 |
| Abstract: | Rettsutgreiing og bruksordning etter jordskifteloven har lenge vært nyttet for å skape tjenlig beitebruk i den sørnorske fjellheimen. De samiske reinbeiteområdene har ikke vært omfattet av slike ordninger. I stortingsmeldingen En bærekraftig reindrift fra 1992 ble det foreslått å utvide jordskifteloven til å omfatte slike områder. Dette ble en realitet i 1996. I artikkelen,som er basert på forfatterens doktoravhandling "Rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder" (Tromsø 2008), blir denne lovgivningen undersøkt. Det påvises at å gi jordskifteloven anvendelse på forhold mellom reineiere og bufeholdere, skaper problemer som ikke har vært overveid av lovgiver. Analysen viser imidlertid at reglene kan bidra til å løse konflikter og skape mer tjenlige forhold i reindriften. Slik sett kan bruksordning være et bidrag til å styrke reineiernes økonomi, og dermed også det materielle grunnlaget for samisk kultur.Use of land consolidation in reindeer husbandry areas |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2251 |
| Abstract: | Jordskifte er et virkemiddel for å gjøre eiendommer og bruksrettsforhold mer anvendelige. I jordskifteloven (jsk.) § 1 heter det at «Eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg måte etter tid og tilhøve, kan leggjast under jordskifte etter denne loven». Problemstillingen for denne artikkelen er om jordskiftevirkemidlene kan være anvendelige for å gjøre reindriftssamenes beiteområder mer tjenlige. Fremstillingen er basert på doktorgradsavhandlingen «Rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder», som ble forsvart for den juridiske doktorgraden våren 2008. I doktorgradsarbeidet ble det undersøkt om bruksordning etter jordskiftelovgivningen lar seg gjennomføre i områder der det foregår samisk tamreindrift, under hensyntagen til at de grunnleggende materielle vilkår for jordskifte blir ivaretatt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2248 |
| Abstract: | Innledning til boken. Gir en beskrivelse av de enkelte bidrag. |
| Description: | Innledning til: Areal og eiendomsrett, Ø. Ravna (red.), Universitetsforlaget, Oslo - 2007 s. 15 - 18. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1564 |
| Abstract: | The Norwegian education system has gone through fundamental changes in the last decades. The educational monopoly the University of Life Sciences has had in educating land consolidation judges is proposed removed, and it’s time for innovative thinking. In northern- and parts of mid-Norway, new programmes to educate land consolidation judges can be reasoned not only because of the problems in recruitment of judges, but also in the requirement in the Constitution that judges need qualifications to safeguard Sámi language and culture. There it is a particular need to emphasize the situation in Sámi reindeer husbandry. This paper examines the need for an alternative land consolidation education to improve recruitment of judges and safeguard consideration of Sámi language and culture |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2308 |
| Abstract: | The consideration of Sámi language and culture by organizing the courts of justice. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2307 |
| Abstract: | I artikkelen blir det undersøkt hvordan rettsutviklingen har påvirket reindriftssamenes adgang til å være part i jordskifte. I forarbeidet til lov nr. 8/1996 om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven, ble det uttalt at reindriftssamenes bruksrettigheter var av ”en slik karakter at de må ansees å falle utenfor jordskiftelovens bruksrettsbegrep.” Således kunne ikke slike bruksrettigheter være gjenstand for jordskifte uten at det ble gitt en særskilt lovhjemmel. Dette danner grunnlaget for dette arbeidets problemstilling, som går ut på å belyse om det ligger slike begrensninger i reindriftrettens karakter at den ikke kan være gjenstand for bruksordning etter de materielle vilkårene for jordskifte, slik andre alltidvarende bruksrettigheter kan være, jf. jskl. § 5, første ledd. Foruten begrensning som følger av at særdomstolens saklige kompetanse må være gitt i lovs form, peker dette mot at det kan ligge en begrensing i rettens karakter. Rettspolitisk er problemstillingen motivert ut fra at det foreligger et behov for å kunne ordne reindriftssamenes bruksrettigheter gjennom en privatrettslig tilnærming. Et lovendringsarbeid initiert gjennom St.meld. nr. 28 (1991–92) En bærekraftig reindrift, hadde et slikt siktemål. Under forarbeidet ble det imidlertid lagt til grunn at reindriftsretten var av en særegen kollektiv karakter, noe som ledet til at lovendringen ikke førte fram til det forventede resultat, men i stedet satte lovformelle begrensninger i adgangen for reindriftsberettigede til å få sin beitebruk ordnet gjennom jordskifte. I artikkelen påpekes det at lovforbereders oppfatning avvek fra så vel sedvanerettslig oppfatning som rettspraksis, noe som bør få betydning i de pågående revisjonene av så vel jordskifteloven som reindriftsloven. Kilder til belysning av problemstillingen vil primært være lovforarbeider, rettspraksis og litteratur som kan belyse sedvanerettslige oppfatninger og ulovfestede "lærestetninger". Til hjelp for det siste vil også praksis fra jordskiftedomstolene bli belyst. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1234 |
| Abstract: | I en rekke rettstvister der reindriftssamenes interesser har kommet i konflikt med grunneiernes jordbruksinteresser, har reinbeiterettighetene blitt betraktet som en form for vikende rett eller tålt bruk. Jordskifterettene er gitt en særlig kompetanse til å behandle rettsutgreiing og bruksordning i reinbeiteområder, noe som gir grunnlag for å rette fokus på avgjørelsene i jordskifterettene og i ankebehandlingen av jordskiftesaker. En nylig avsluttet jordskiftesak om beiteordning på Reinøya i Troms danner grunnlag for drøftinger om det foreligger endringer i oppfatningen av reindriftssamenes arealrettigheter der disse kommer i konflikt med grunneiernes jordbruksinteresser. |
| Description: | Dette er forfatterens endelige versjon av artikkelen, og den kan avvike fra den trykte utgaven. This is the author's final version of the paper, and it can differ from the printed version. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/506 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no