Now showing items 221-233 of 233
| Abstract: | Tema for oppgaven er retten til lik lønn for arbeid av lik verdi etter likestillingsloven § 5. Den nærmere problemstillingen er i hvilken grad praksis er i overenstemmelse med lovgivers intensjon i forhold til rekkevidden av forbudet mot lønnsdiskriminering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1897 |
| Abstract: | In order to improve flag State performance in the field of fisheries, the involvement of classification societies is proposed. However, very few documents or literature deal with such a proposal. In other words, involvement of classification societies in global fisheries is undoubtedly only in the proposal phase yet. The reason why classification societies are not involved in fisheries seems to be a simple lack of competence of maritime administrations over fishing vessels. This characteristic makes it unlikely that international legal instruments will include provisions that could be relevant for fishing vessels in the near future. Therefore, it is considered to be wise to start with a blank sheet and develop a potential basis for classification activities in fisheries around the globe from the scratch. The gap between the examination of a single vessel and the assessment of a flag State needs to be bridged. The study addresses the role and function of classification societies in the maritime field and prospects for a parallel role and function vis-a-vis assessments of flag states upholding agreed rules of responsible flag states in fisheries. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3896 |
| Abstract: | Navigation in the Arctic has always been a unique activity compared to the other marine regions of the world. The main explanations of that are the remoteness of the area, which produces certain risks in terms of timely response to accidents which may occur, and severe climatic conditions, primarily, the coldness and the presence of ice throughout the most part of the year. All this requires special technical skills of the crew and creates serious threats to the safety of ships navigation in this marine area. As a result, the vessels are exposed to cause negative effects to the environment. The research is aimed at the study which possibilities the coastal State has in regulation of operational and accidental pollution to the marine environment from the cruise vessels navigating in the Arctic on the example of international legislation. Consequently, the relevant Norwegian national legislation applicable to Svalbard Arctic maritime zones concerning the aforementioned major topic is examined in the thesis. Together with that, a comparative analysis of the Arctic and Antarctic legal regimes related to the regulation of the marine pollution from the cruise vessels is made. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5119 |
| Abstract: | Oppgaven retter søkelyset mot fengselsstraffens rehabiliteringsfunksjon og den plass rehabiliteringstenkning inntar i norsk kriminalpolitikk og straffegjennomføring. Det er lagt særlig vekt på å avdekke eventuelle utviklingstrekk. To hovedproblemstillinger tas opp. For det første, spørsmålet om hvor sentral plass rehabilitering inntar når fengselsstraffen begrunnes. For det andre, de praktiske konsekvenser slik tenkning har fått for straffegjennomføringen. Problemstillingene belyses i første rekke gjennom analyse av ulike lovforarbeider. Tre dokumenter behandles særlig inngående; Fengselsreformkomiteens innstilling fra 1956, St.meld. nr. 104 (1977-78) og St.meld. nr. 37 (2007 – 2008). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2685 |
| Abstract: | For å dømmes for terrorhandling etter gjeldende norsk rett kreves det at "handlingen er begått med det forsett", jf. strl. § 147 a første ledd. I forslag til ny straffelov § 131 er dette endret til "terrorhensikt". I følge den alminnelige forsettslæren skal det altså mer til for å dømme gjerningspersonen for brudd på terrorlovgivningen. Konsekvensen av dette er at straffebudet blir snevrere og rammer ikke lenger tilfellene som til nå har vært straffbare. Lovgiver ønsker å sette fokus på gjerningspersonens bakenforliggende motivasjon for å begå terrorhandlinger, og at det er sinnstilstanden som avgjør hvorvidt det er en terrorhandling. Hovedproblemstillingen er hva kravet om terrorforsett omfatter innholdsmessig, hva kravet om terrorhensikt omfatter, hvilke forskjeller det eventuelt er og hvilke konsekvenser en slik innstramming av vilkåret vil innebære rettslig sett. Det avgrenses i det vesentlige mot medvirkningsansvar og forsøkstilfellene, samt de mer spesielle reglene om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger som trusler om å begå terrorhandling, rekruttering, oppfordring og lignende. Terrorforbund vil drøftes helt kort. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2093 |
| Abstract: | Preventiv nødverge kan defineres som en utøvelse av nødverge før det foreligger et faktisk angrep. I hvilken utstrekning dette er lovlig finner man ikke et entydig svar på i lovteksten. Oppgavens formål vil derfor være å finne ut hva som kreves for at preventiv nødverge skal kunne anvendes som en straffrihetsgrunn. Ved gjennomgang av rettskildefaktorer analyseres instituttets lovlighet i norsk rett. Herunder redegjøres det for vilkårene og de vurderinger som ligger til grunn både i saker hvor norsk rett har akseptert preventiv nødverge som straffrihetsgrunn og i saker hvor det ikke har blitt akseptert. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1792 |
| Abstract: | I hvilken grad kan arbeidsgivere, på andre måter enn ved taushetserklæringer, sikre seg mot uønsket konkurranse fra, eller som følge av, tidligere ansatte. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2087 |
| Abstract: | Fremstillingen redegjør for EØS-avtalens statsstøtteregler, særlig med sikte på å belyse hvilket handlingsrom norske myndigheter har til å gi statsstøtte til Hurtigruten ASA. Statsstøtte er forbudt, jf. EØS art. 61 (1), men EØS-avtalen åpner for at statsstøtte likevel kan tillates dersom det er nødvendig for å nå legitime mål. Deler av handlingsrommet til å yte statsstøtte til Hurtigruten er blitt kartlagt ved at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har godkjent støtteordninger som omfatter selskapet. Dette gjelder differensiert arbeidsgiveravgift,nettolønnsordningen og fritak for NOx-avgift. Fremstillingen tar også for seg forholdet mellom Hurtigruten og staten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1922 |
| Abstract: | Det alminnelige rettslige grunnlaget for helsehjelp er samtykke. I forhold til pasienter med senil demens oppstår det imidlertid ofte situasjoner hvor pasienten motsetter seg helsehjelpen grunnet manglende evne til å forstå behovet. I slike tilfeller reiser det seg særlige spørsmål i forhold til det rettslige grunnlaget for å kunne påtvinge hjelp. Oppgaven baserer seg hovedsaklig på de nye reglene i pasientrettighetslovens kapittel 4A. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1505 |
| Abstract: | Oppgaven redegjør for vilkårene for at det en utilregnelig lovbryter kan idømmes overføring til tvungent psykisk helsevern. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1921 |
| Abstract: | The small master thesis is dedicated to the problem of coastal states’ jurisdiction over their marine biological resources, the challenge of ratio between states’ sovereignty and international obligations on conservation management and human rights (collective indigenous peoples’ rights to fishery) and a sustainable use of marine living resources. The basic reason for the conservation policy is the environmental destruction. The aim of this thesis is threefold. Firstly, it analyzes and discusses in what manner international law limits state sovereignty with respect to nature conservation and fishery in the territorial waters. Secondly, it analyses state obligations due to international standards vis-à-vis indigenous peoples’ fishing rights. This includes both rights to fish and procedural aspects related to the management of fisheries and traditional knowledge. Thirdly, the thesis illustrates how these recognized international obligations have been interpreted by domestic law by briefly describe relevant aspects of Russian law. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3895 |
| Abstract: | Tema for oppgaven er kommunehelsetjenesteloven § 2-1 og spørsmålet om bestemmelsen gir rett til nødvendig helsehjelp i form av ergoterapitjenester. Det som skaper usikkerhet for om ergoterapi omfattes av rettskravet er ordlyden i khl § 1-3. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1793 |
| Abstract: | Avhandlingen omhandler de viktigste utslag av proporsjonalitetsprinsippet. Avhandlingen reiser problemstillinger i tilknytning til reglene som er gitt på bakgrunn av hensynet til proporsjonalitet. Avhandlingen drøfter og reiser problemstillinger i tilknytning til småkravsprosess, bevisavskjæring ut i fra proporsjonalitet, nedsettelse av dekning av sakskostnader på bakgrunn proporsjonalitet og begrensninger i adgangen til anke. Prinsippet om aktiv saksstyring behandles også. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1919 |
Now showing items 221-233 of 233
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no