Browsing Artikler, rapporter og annet (lærerutdanning og pedagogikk) by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
- Artikler, rapporter og annet (lærerutdanning og pedagogikk)
- Browsing Artikler, rapporter og annet (lærerutdanning og pedagogikk) by Author
Browsing Artikler, rapporter og annet (lærerutdanning og pedagogikk) by Author
-
Egeberg, Gunstein; Pettersen, Geir Olaf; Thorvaldsen, Steinar (Book; Bok, 2008)[+][-]
Abstract: Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner. URI: http://hdl.handle.net/10037/3380 File(s) in this item: 1
book.pdf (1.124Mb) -
Eriksen, Anne; Leming, Tove (Research report; Forskningsrapport, 2007)[+][-]
-
Folkenborg, Håkon Rune (Book; Bok, Jun-2008)[+][-]
Abstract: Skolen er, og har vært, en viktig premissgiver for forestillingene om vår nasjonale identitet. Samfunnsfaget har som en særlig oppgave å fortelle oss hvem nordmenn er og hva Norge er. Denne boka problematiserer regionale og etniske aspekter ved den norske nasjonale identiteten slik disse framstår i et utvalg lærebøker i norgeshistorie. – Beskrives regionen Nord-Norge som en integrert del av norgeshistorien? – Hva preger omtalen av samene? En slik regional og etnisk problematisering av nasjonal identitet leder også til en mer prinsipiell drøfting: – Hvordan forklare at det finnes ulike oppfatninger av den norske nasjonale identiteten? Og, ikke minst: Hvilken nasjonal identitet bør skolen formidle? Samisk kultur og historie har i dag en selvsagt posisjon i skolens læreplanverk. Ved å gjennomgå grunnskolens skiftende samfunnsfaglige læreplaner, forsøker forfatteren å fange opp endringer i skolemyndighetenes syn på den samiske urbefolkninga. URI: http://hdl.handle.net/10037/3291 File(s) in this item: 1
book.pdf (1.288Mb) -
Frenning, Ingrid; Pettersen, Geir Olaf (Research report; Forskningsrapport, 2012)[+][-]
Abstract: Fylkesmannen i Troms utfordret Førskolelærerutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø, til å gjøre et prosjekt på tema likestilling i barnehagen våren 2010. Prosjektperioden varte et godt år, og den ble avsluttet med konferansen “Likestillingskonferanse for barnehagesektoren i Troms 17.november 2011 i regi av Fylkesmannen i Troms og Universitetet i Tromsø, der Ingrid Frenning deltok i programkomiteen. Prosjektet har hatt to hovedfokus; 1. Likestilling i barnehagen på det helt konkrete plan 2. Rekruttering av menn i barnehagen Denne rapporten er basert på en vurdering av det totale arbeidet. Aksjonsforskning/- læringsprosjektet sammen med de ansatte i barnehagen, gav innsikt i ansattes refleksjoner rundt likestilling på to nivå. Videre gav det også innblikk i barnehagen som organisasjon, en erfaringsutveksling vi takker for. Spørreundersøkelsen fikk dessverre bare 42 prosent svar, men sidestilles resultatet med landsomfattende undersøkelse med samme svarprosent, kan resultatene gi en viss pekepinn på situasjonen i barnehagene i Tromsø kommune. Hensikten med rapporten er først og fremst å fremvise arbeidet med prosjektet LIKESTILLING I BARNEHAGEN, men det er selvfølgelig et håp om at den kan være til inspirasjon for videre arbeid med likestilling og rekruttering av menn i barnehagen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4732 File(s) in this item: 1
article.pdf (3.695Mb) -
Gaarder, Solveig (Book; Bok, 2007)[+][-]
Abstract: Denne boka presenterer 64 historier fra flere land. De er beregnet på barn fra 2–6 år. Tanken bak boka er at den skal bidra til en god fortellerstund i barnehagen, hos dagmamma eller hjemme i sofakroken. Barn i førskolealder vil gjerne leke handlingen i historien de hører, og boka har mange forslag til ulike former for lek og teater. Det er stas når de voksne er med i leken, og ekstra stor stas når de har en liten forestilling i barnehagen. Kanskje kan forslagene inspirere til det? Historiene kan også være aktuelle i småskolen og på SFO. URI: http://hdl.handle.net/10037/3255 File(s) in this item: 1
book.pdf (3.105Mb) -
Habbestad, Helge; Jakobsen, Wenche (Research report; Forskningsrapport, 2007)[+][-]
Description: Dette er en rapport om opplevd effekt av IKT i skoler knyttet til "Lærende nettverk Troms 2005-07". URI: http://hdl.handle.net/10037/2285 File(s) in this item: 1
article.pdf (553.8Kb) -
Haugland, Ole Anton (Book; Bok, 14-Jan-2012)[+][-]
Abstract: Bearbeiding av data fra praktiske forsøk og feltkurs har en sentral plass i naturfagundervisninga i lærerutdanninga. Regneark er her et naturlig hjelpemiddel; spesielt ved bearbeiding av store datamengder. I min undervisning på Naturfag for ungdomstrinnet ved Universitetet i Tromsø erfarer jeg at de fleste studentene trenger opplæring for å kunne bruke regneark på en hensiktsmessig måte. I undervisningstida er det begrenset hvor mye tid en kan avsette til dette. Dette kompendiet er derfor vesentlig ment til selvstudium og oppslag for studentene. Det er lagt vekt på å vise bruk av regneark i en naturfaglig sammenheng gjennom eksempler og oppgaver. Vi tar hele tida utgangspunkt i regnearkprogrammet Microsoft Excel 2010. Description: Dette er en oppdatert versjon av Hauglands kompendium fra 2007 som er tilgjengelig i Munin på http://hdl.handle.net/10037/2286 URI: http://hdl.handle.net/10037/3805 File(s) in this item: 2
book.pdf (2.076Mb)Data_til_kompendium.xlsx (22.01Kb) -
Haugland, Ole Anton (Others; Andre, 2003)[+][-]
Abstract: I Fysikk med varmluftsballong versjon 2.0 kan du lære om: luftas egenskaper, hvordan en moderne varmluftsballong virker, planlegging og gjennomføring av en flytur med ballong, luftfartens pionerer - fra brødrene Montgolfiér til i dag, hvordan du kan bygge din egen varmluftsballong og aktuelle emner fra matematikk, geografi og historie. Programmet passer for elever fra mellomtrinnet til videregående skole. Alt av bakgrunnsstoff, oppgaver etc. er integrert i programmet. I forhold til versjon 1.0 fra 1995 representerer programmet en kraftig oppgradering bl.a. på områdene bakgrunnsstoff, kart, "in flight control", video, oppgaver og lærerveiledning. Description: Systemkrav: Microsoft Windows 98/2000/ME/XP eller nyere. Passer for elever fra mellomtrinnet til videregående skole. URI: http://hdl.handle.net/10037/4391 File(s) in this item: 4
BALLONG_2.CAB (5.534Mb)setup.exe (140.8Kb)SETUP.LST (3.812Kb)Support.7z (4.579Mb) -
Haugland, Ole Anton; Mathisen, Gunnar (Book; Bok, Oct-2003)[+][-]
-
Holmbukt, Tove (Research report; Forskningsrapport, 2007)[+][-]
Description: MA in Educational Studies University of York, Department of Educational Studies March 2006. URI: http://hdl.handle.net/10037/2287 File(s) in this item: 1
article.pdf (563.4Kb) -
Høier, Jorun (Research report; Forskningsrapport, 2008)[+][-]
Abstract: The topic of this paper is the school’s responsibility in the intersection between traditional and academic knowledge. The focus is on Sámi traditional knowledge, traditional ways of learning and the school as an area for learning. The heading indirectly communicates that daily living and traditional knowledge are connected. That is however too simple as a general statement, especially in a present-day cultural vitalization perspective. Central concepts in this reflection will be tradition related to knowledge, and academization related to a primary school context. URI: http://hdl.handle.net/10037/2291 File(s) in this item: 1
article.pdf (169.1Kb) -
Høier, Jorun (Book; Bok, Apr-2007)[+][-]
Abstract: Denne boken er et resultat av et forskningsarbeid der oppmerksomheten har vært rettet mot sammenhengen mellom språkmiljø, språkkompetanse, lesekompetanse og læring hos tospråklige elever som får sin grunnskoleopplæring på sitt svakeste språk. Elevene følger en læreplan der målet er funksjonell tospråklighet. Forholdet mellom hverdagsspråk og skolespråk er et viktig aspekt i denne sammenheng. Elevenes lesekompetanse på minoritetsspråket (i dette tilfellet samisk), som er opplæringsspråket, sammenlignes med deres lesekompetanse på majoritetsspråket (i dette tilfellet norsk) på tredje og femte klassetrinn. Det sentrale spørsmålet i boken er: Hva må til for å utvikle tospråklighet på et så høyt nivå at begge språk fungerer som gode redskaper for læring? URI: http://hdl.handle.net/10037/3261 File(s) in this item: 1
book.pdf (4.030Mb) -
Jensen, Eivind Bråstad (Book; Bok, 2005)[+][-]
Abstract: Hensynet til den samiske befolkning var viktigste drivkraft bak norske myndigheters tidligste satsing på opplysningsarbeid i det nordlige Norge. Skoleverket skulle få en sentral rolle i vårt lands politikk overfor den samiske og etter hvert også den kvenske befolkning. Behovet for lærere til samene var den direkte foranledning til at landets første offentlige lærerutdanningsinstitusjon etter 1814 ble etablert i nord så tidlig som i 1826, først på Trondenes og fra 1948 i Tromsø. Et omstridt spørsmål var lenge om opplysnings- og misjonsarbeidet blant samene skulle skje på samisk eller norsk. Fra midten av 1800-tallet utmeislet myndighetene gradvis en minoritetspolitikk som hadde til erklært mål å fornorske samer og kvener. Hoveddelen av boka dreier seg om skoleverkets sentrale rolle i denne fornorskningspolitikken, en politikk som var toneangivende i en periode på ca. hundre år. Her drøftes motiver bak politikken og de mange tiltakene som ble iverksatt. Boka viser hvordan stigende fornorskningsiver avspeilte seg både i opptaksregler, friplassordning og i opplæringstilbudet i samisk og kvensk ved Tromsø Seminar. Det fant etter hvert sted ei stadig mer konsekvent prioritering av norske elever til Seminaret. Stigende skepsis til samisk og kvensk, i lærerutdanning, i lærebøker og som opplæringsspråk, kulminerte med at bruk av disse språkene nærmest var forbudt ved inngangen til det 20. århundre. I boka møter vi en del av de skolefolkene som sto i forreste rekke i dette fornorskningsarbeidet, som for eksempel skoledirektørene Killengreen og Thomassen og skolestyrerne Reiersen og Leigland. Vi blir også kjent med noen av de som opponerte mot denne kursen, som de samiske lærerne Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, teologer som biskopene Skaar og Bøckmann, pastor Otterbech og professor Friis. Læstadianismens rolle blir også drøftet. Bokas siste del retter søkelyset mot et skoleverk på vei bort fra fornorskning og mot kulturell pluralisme, og her drøftes aktuelle utfordringer for skolen i møte med samiske, kvenske og flerkulturelle miljø. URI: http://hdl.handle.net/10037/3387 File(s) in this item: 1
book.pdf (1.224Mb) -
Kamplid, Ingvild; Rønningsbakk, Lisbet (Research report; Forskningsrapport, 2012)[+][-]
Abstract: I denne rapporten presenterer vi det andre delprosjektet i et tredelt prosjekt med fokus på tilpasset undervisning for elever med særskilte behov. Det første delprosjektet hadde tittelen: “Hva Ida lærte oss om tilpasset undervisning og aksjonslæring” og hadde fokus på tilrettelagt undervisning for eleven Ida som hadde ADD og sosial angst. Rapporten kan finnes på den digitale publikasjonskanalen Munin ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. Det andre delprosjektet har fokus på undervisning av Marius, en elev med lese- og skrivevansker. Vi har derfor gitt det tittelen “Hva Marius lærte oss”. Prosjektet er blitt til og er gjennomført av førstelektor og pedagogisk psykologisk rådgiver Ingvild Kamplid og universitetslektor Lisbet Rønningsbakk, begge ved Universitetet i Tromsø, i samarbeid med skoleleder, lærere, foreldre og elever ved “Naustvika skole”. Prosjektet er finansiert gjennom ordinære FOU-midler fra Universitetet i Tromsø. Ingvild har i prosjektperioden dessuten hatt deltidsstilling ved PPT i Tromsø og Statped Nord. URI: http://hdl.handle.net/10037/3843 File(s) in this item: 1
article.pdf (511.9Kb) -
Kamplid, Ingvild; Wilhelmsen, Inger Berg (Research report; Forskningsrapport, 2008)[+][-]
Description: Rapport fra prosjekt ved Reinen skole, Tromsø kommune og Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Prosjektet inngår i Tiltak12 i Utdanningsdirektoratets tiltaksplan ”Gi rom for lesing!”, koordinert av Høgskolen i Hedmark URI: http://hdl.handle.net/10037/2298 File(s) in this item: 1
article.pdf (250.9Kb) -
Kjølaas, Jorun Høier (Research report; Forskningsrapport, 2005)[+][-]
Abstract: I artikkelen rettes oppmerksomheten mot tospråklige elevers forståelse av fagtekster. Elevene får sin opplæring på minoritetsspråket, men bor i områder dominert av majoritetsspråket. Urfolksperspektivet representerer noen spesielle utfordringer som berøres i artikkelen. I artikkelen fokuseres det både på forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og forholdet mellom elevenes to språk. Det gjøres en sammenligning av elevenes leseforståelse på sine respektive språk. Standardisert undersøkelsesmateriell er ikke tilgjengelig. Ut fra de kriteriene som er brukt for leseforståelse, viste 3 av informantene ”god” leseforståelse på begge språk, 6 hadde store forskjeller mellom språkene og 3 hadde ”dårlig” leseforståelse uavhengig av hvilket språk tekstene var skrevet på. Forskjellene i ord- og begrepsforståelse var betydelige for de fleste av informantene. URI: http://hdl.handle.net/10037/2288 File(s) in this item: 1
article.pdf (365.9Kb) -
Kjølaas, Jorun Høier (Research report; Forskningsrapport, 2005)[+][-]
Abstract: The subjects are a group of bilingual pupils in 3rd grade. They live in an area dominated by Norwegian, but their parents have chosen Sámi as their first language in school. The pupils communicate in Sámi with one or both parents, the teacher, classmates during lessons, and in some cases other family members. In play, both in their neighbourhood and school, the children use Norwegian. Earlier research has showed that bilingualism for some groups has a positive effect on education, for other a negative effect. The motivation for this study is to describe the language environment and the pupils' reading competence in the context described above. The most of the children manage decoding rather well, and the decoding mistakes are of the same types in both languages. There is a connection between decoding proficiency and understanding of the text, but this is complex. The reading comprehension for all the children was at least twice as good for Norwegian texts compared with Sámi texts, for some of the children more than three times better. There was a clear connection between the children's language environment and their comprehension of the texts from school books written for the class level. URI: http://hdl.handle.net/10037/2289 File(s) in this item: 1
article.pdf (354.3Kb) -
Kjølaas, Jorun Høier (Research report; Forskningsrapport, 2005)[+][-]
Abstract: Dette paperet er et resultat av et mindre prosjekt oppmerksomheten er rettet mot tospråklige barns lesekompetanse på minoritetsspråket, som også er elevenes opplæringsspråk. Resultatet fra fase I viser at elevene var gode tekniske lesere, men hadde en svakere forståelse ved lesing av tekster på minoritetsspråket enn på majoritetsspråket. Dette har ført til fase II der intensjonen er felles innsats fra hjem, skole og lokalsamfunn for å styrke minoritetsspråket som skolespråk. Dette paperet er et resultat av forundersøkelsen til fase II. Hovedspørsmålet er: Hvilke perspektiv, roller og holdninger har de ulike aktørene til samarbeidet mellom hjem og skole? Undersøkelsen er definert som et case-studium bestående av en liten gruppe elever og deres foreldre og lærere. Feltarbeidet er semistrukturerte intervju med alle aktørene. Resultatet viser at foreldre og lærere har ulike perspektiv på hjem-skolerelasjon, noe som får konsekvenser for definering av egen og samarbeidspartnerens rolle. Hjemmene tenker primært ut fra en separasjonsmodell, men noen nærmer seg en brukermedvirknings modell. Skolen tenker ut fra en partnerskapsmodell, men har en praksis som ligger nærmere separasjonsmodellen. URI: http://hdl.handle.net/10037/2290 File(s) in this item: 1
article.pdf (73.94Kb) -
Kjølaas, Jorun Høier (Book; Bok, 2001)[+][-]
Abstract: Arbeidet med dette prosjektet har sin rot i et ønske om å skape en relevant spesialpedagogisk utdanning. Dette forutsetter at utdanningsinstitusjonen kjenner de problemstillingene praksisfeltet er opptatt av, og hvordan de handler i forhold til dette. Utdanningsinstitusjonens viktigste oppgave er å bidra med relevant teori. Teori er velegnet til å ”se” og ”begripe”. Men skal teorigrunnlaget være nyttig i det praktiske arbeidet, må utdanningsinstitusjonen bidra i arbeidet med å ”oversette” teori til praktisk handling i en kulturell kontekst. Med dette utgangspunktet har jeg gått til Pedagogiske Psykologisk Tjeneste for grunnskolen i to fylker med spørsmål om spesialpedagogisk praksis og begrunnelse for praksis overfor barn med språk- og/eller kommunikasjonsvansker. Hva gjør de i forhold til utredning? Hvilke tiltak foreslås? Hvilke mål settes for arbeidet? Hva fokuseres det på ved evaluering? Det er innhentet informasjon ved bruk av spørreskjema, intervju og lesning av rapporter og sakkyndighetsvurderinger. I undersøkelsen er det ikke foretatt noen evaluering av resultatene av det spesialpedagogiske arbeidet. Oppmerksomheten er rettet mot spesialpedagogenes handlinger og refleksjoner rundt språk og kommunikasjonsvansker. Dette drøftes i forhold til språk- og kommunikasjonsteori. En presentasjon av et teoretisk grunnlag for forståelse av språk- og kommunikasjonsvansker har derfor fått plass i framstillingen. Spesialpedagogene tok utgangspunkt i spørsmål om barnet har bedre språkforståelse enn uttrykksevne, om det er spesifikke eller generelle vansker, om barnet har nedsatt hørsel eller auditive persepsjonsvansker og om barnet deltar i sosialt samspill. Etter utredningen ble det foreslått generelle språkstimuleringstiltak. Dette kan skje ved økt bemanning, ved organisering i mindre grupper i eller utenfor den ordinære barnegruppa og ved utarbeiding av individuelle opplæringsplaner. Tiltakene er relevante. Det fokuseres på grunnleggende forhold som samspill, styrking av selvbilde, språklig bevissthet og begrepstrening. Dette er en forutsetning for alt arbeid innen feltet. I praksisfeltet stiller en i liten grad spørsmål om hva det er ved kommunikasjonen som ikke fungerer, hvilke prosesser i fonologisk bearbeiding som barnet mestre/ikke mestrer, hvilke orddannings- og ordbøyningsvansker barnet har, hvilken type frase- og setningskonstruksjoner barnet bruker/ ikke bruker, om barnet har begrepsvansker eller ordletingsvansker osv. Generelt ser det ut til at en ikke har tilgang til adekvate teorier til å se og handle spesifikt. Det gjør at tiltakene ofte blir generelle. Språkvitenskapelige begrep er til hjelp for å forstå og analysere språklige symptom. Språkvitenskapelig tenkning gjør det mulig å se de språklige symptomene i forhold til en struktur. Å se sammenhenger gir oversikt. Kommunikasjonsteori gir hjelp til å konkretisere andre sider enn den språklige ved kommunikasjonssituasjonen. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste har en nøkkelfunksjon i det spesialpedagogiske arbeidet. De skal bidra til økt handlingskompetanse i forhold til spesialpedagogiske problemstillinger. De er ansvarlig for en helhetlig vurdering av innhold, organisering og omfang av individuelle opplæringsplaner. De ulike kontoren i den pedagogisk psykologiske tjenesten prioriterer noe ulikt innenfor sine mange og omfattende oppgaver og med sine begrensede ressurser, men generelt var de tungt inne i utredning, bidro med rådgivning til oppstart av tiltak, men var i liten grad inne i forhold til formulering av mål og ofte fraværende i evaluering av de igangsatte tiltakene. Dette setter store krav til handlingskompetansen i barnehage og skole. At ingen av partene følger hele prosessen, får konsekvenser for den systematiske evalueringen av spesialpedagogiske tiltak. Utfordringen til utdanningsinstitusjonen er å gi studentene som studerer spesialpedagogikk relevant teori til å kunne beskrive ulike sider ved språk/kommunikasjonsvansker. Dette er en av forutsetningene for å kunne utvikle handlingskompetanse. De fleste barna har sammensatte vansker. Det er behov for å rette oppmerksomheten mot didaktiske problemstillinger angående valg av metoder og evaluering i forhold til barnas forutsetninger og overordnede målsetning om inkludering. Mangelfull evaluering av de metodene en anvender, hindrer kompetanseutvikling. Her kreves felles innsats fra praksis- og forskningsfelt. Spesialpedagogene som deltok i undersøkelsen, ønsket seg etterutdanningskurs med oppmerksomhet rettet mot nyere spesialpedagogisk forskning. Det er en stor utfordring for utdanningsinstitusjonene. URI: http://hdl.handle.net/10037/3365 File(s) in this item: 1
book.pdf (1.582Mb) -
Larsen, Roald; Larsen, Ann Sylvi (Book; Bok, Nov-2002)[+][-]
Abstract: I denne boka vil dere møte både gamle og nyere sagn. Noen av fortellingene vil leseren antagelig gjenkjenne, mens andre vil være ukjente. Boka rommer både fortellinger om merkelige hendelser som har gått på folkemunne i lengre tid og nyere personlige beretninger om underlige opplevelser. Det kommer stadig til nye sagn. Dette arbeidet kom i gang fordi vi ville undersøke om det fremdeles fortelles, eller om det medfører riktighet, som det hevdes, at den muntlige fortelletradisjonen er i ferd med å dø ut. Arbeidet har vist oss at den gode fortellingen lever videre, at det stadig kommer nye fortellinger, og at de nye fortellingene også har mange røtter tilbake til de gamle. Formålet med denne boka er formidling av levende sagntradisjon til et allment publikum og til bruk i skolen. Vi har ønsket å presentere mest mulig helstøpte historier, der både innholdsside og språklige nyanser fra den muntlige tradisjon er ivaretatt. Siktemålet for arbeidet har vært å holde fortellingene så nært opp til den eksisterende, muntlige tradisjonen som mulig. Dette innebærer at alle de ulike bidrag til boka får komme fram med sine egne stemmer og uttrykksmåter. Som redaktører har vi prøvd å bevare det genuine og den store variasjonen i den sagntradisjonen som eksisterer i landsdelen. Det er altså et komplekst tekstmateriale som foreligger her. Tekstene er delvis samlet inn ved hjelp av studentene ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø i årene 1998 - 2001, delvis gjennom oppfordring via dagspressen om å sende inn fortellinger, og til sist gjennom redaktørenes innsamling. Hoveddelen av sagnene er innsamlet av studenter som har intervjuet slekt og venner og gitt intervjuene en skriftlig form. Senere er bidragene redigert i større og mindre grad. Leseren vil møte forskjellige uttrykk fra de ulike fortellerne, noe som skaper variasjon og spenst i samlingen. Vi har ikke slavisk fulgt gjeldende skriftspråksnormal, men benyttet ortografiske løsninger med bruk av tillatte sideformer URI: http://hdl.handle.net/10037/3251 File(s) in this item: 1
book.pdf (1.373Mb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no