| Abstract: | Denne boka presenterer 64 historier fra flere land. De er beregnet på barn fra 2–6 år. Tanken bak boka er at den skal bidra til en god fortellerstund i barnehagen, hos dagmamma eller hjemme i sofakroken. Barn i førskolealder vil gjerne leke handlingen i historien de hører, og boka har mange forslag til ulike former for lek og teater. Det er stas når de voksne er med i leken, og ekstra stor stas når de har en liten forestilling i barnehagen. Kanskje kan forslagene inspirere til det? Historiene kan også være aktuelle i småskolen og på SFO. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3255 |
| Description: | Dette er en rapport om opplevd effekt av IKT i skoler knyttet til "Lærende nettverk Troms 2005-07". |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2285 |
| Abstract: | Bearbeiding av data fra praktiske forsøk og feltkurs har en sentral plass i naturfagundervisninga i lærerutdanninga. Regneark er her et naturlig hjelpemiddel; spesielt ved bearbeiding av store datamengder. I min undervisning på Naturfag for ungdomstrinnet ved Universitetet i Tromsø erfarer jeg at de fleste studentene trenger opplæring for å kunne bruke regneark på en hensiktsmessig måte. I undervisningstida er det begrenset hvor mye tid en kan avsette til dette. Dette kompendiet er derfor vesentlig ment til selvstudium og oppslag for studentene. Det er lagt vekt på å vise bruk av regneark i en naturfaglig sammenheng gjennom eksempler og oppgaver. Vi tar hele tida utgangspunkt i regnearkprogrammet Microsoft Excel 2010. |
| Description: | Dette er en oppdatert versjon av Hauglands kompendium fra 2007 som er tilgjengelig i Munin på http://hdl.handle.net/10037/2286 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3805 |
| Abstract: | I Fysikk med varmluftsballong versjon 2.0 kan du lære om: luftas egenskaper, hvordan en moderne varmluftsballong virker, planlegging og gjennomføring av en flytur med ballong, luftfartens pionerer - fra brødrene Montgolfiér til i dag, hvordan du kan bygge din egen varmluftsballong og aktuelle emner fra matematikk, geografi og historie. Programmet passer for elever fra mellomtrinnet til videregående skole. Alt av bakgrunnsstoff, oppgaver etc. er integrert i programmet. I forhold til versjon 1.0 fra 1995 representerer programmet en kraftig oppgradering bl.a. på områdene bakgrunnsstoff, kart, "in flight control", video, oppgaver og lærerveiledning. |
| Description: | Systemkrav: Microsoft Windows 98/2000/ME/XP eller nyere. Passer for elever fra mellomtrinnet til videregående skole. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4391 |
| Description: | MA in Educational Studies University of York, Department of Educational Studies March 2006. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2287 |
| Abstract: | The topic of this paper is the school’s responsibility in the intersection between traditional and academic knowledge. The focus is on Sámi traditional knowledge, traditional ways of learning and the school as an area for learning. The heading indirectly communicates that daily living and traditional knowledge are connected. That is however too simple as a general statement, especially in a present-day cultural vitalization perspective. Central concepts in this reflection will be tradition related to knowledge, and academization related to a primary school context. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2291 |
| Abstract: | Denne boken er et resultat av et forskningsarbeid der oppmerksomheten har vært rettet mot sammenhengen mellom språkmiljø, språkkompetanse, lesekompetanse og læring hos tospråklige elever som får sin grunnskoleopplæring på sitt svakeste språk. Elevene følger en læreplan der målet er funksjonell tospråklighet. Forholdet mellom hverdagsspråk og skolespråk er et viktig aspekt i denne sammenheng. Elevenes lesekompetanse på minoritetsspråket (i dette tilfellet samisk), som er opplæringsspråket, sammenlignes med deres lesekompetanse på majoritetsspråket (i dette tilfellet norsk) på tredje og femte klassetrinn. Det sentrale spørsmålet i boken er: Hva må til for å utvikle tospråklighet på et så høyt nivå at begge språk fungerer som gode redskaper for læring? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3261 |
| Abstract: | Hensynet til den samiske befolkning var viktigste drivkraft bak norske myndigheters tidligste satsing på opplysningsarbeid i det nordlige Norge. Skoleverket skulle få en sentral rolle i vårt lands politikk overfor den samiske og etter hvert også den kvenske befolkning. Behovet for lærere til samene var den direkte foranledning til at landets første offentlige lærerutdanningsinstitusjon etter 1814 ble etablert i nord så tidlig som i 1826, først på Trondenes og fra 1948 i Tromsø. Et omstridt spørsmål var lenge om opplysnings- og misjonsarbeidet blant samene skulle skje på samisk eller norsk. Fra midten av 1800-tallet utmeislet myndighetene gradvis en minoritetspolitikk som hadde til erklært mål å fornorske samer og kvener. Hoveddelen av boka dreier seg om skoleverkets sentrale rolle i denne fornorskningspolitikken, en politikk som var toneangivende i en periode på ca. hundre år. Her drøftes motiver bak politikken og de mange tiltakene som ble iverksatt. Boka viser hvordan stigende fornorskningsiver avspeilte seg både i opptaksregler, friplassordning og i opplæringstilbudet i samisk og kvensk ved Tromsø Seminar. Det fant etter hvert sted ei stadig mer konsekvent prioritering av norske elever til Seminaret. Stigende skepsis til samisk og kvensk, i lærerutdanning, i lærebøker og som opplæringsspråk, kulminerte med at bruk av disse språkene nærmest var forbudt ved inngangen til det 20. århundre. I boka møter vi en del av de skolefolkene som sto i forreste rekke i dette fornorskningsarbeidet, som for eksempel skoledirektørene Killengreen og Thomassen og skolestyrerne Reiersen og Leigland. Vi blir også kjent med noen av de som opponerte mot denne kursen, som de samiske lærerne Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, teologer som biskopene Skaar og Bøckmann, pastor Otterbech og professor Friis. Læstadianismens rolle blir også drøftet. Bokas siste del retter søkelyset mot et skoleverk på vei bort fra fornorskning og mot kulturell pluralisme, og her drøftes aktuelle utfordringer for skolen i møte med samiske, kvenske og flerkulturelle miljø. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3387 |
| Abstract: | I denne rapporten presenterer vi det andre delprosjektet i et tredelt prosjekt med fokus på tilpasset undervisning for elever med særskilte behov. Det første delprosjektet hadde tittelen: “Hva Ida lærte oss om tilpasset undervisning og aksjonslæring” og hadde fokus på tilrettelagt undervisning for eleven Ida som hadde ADD og sosial angst. Rapporten kan finnes på den digitale publikasjonskanalen Munin ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. Det andre delprosjektet har fokus på undervisning av Marius, en elev med lese- og skrivevansker. Vi har derfor gitt det tittelen “Hva Marius lærte oss”. Prosjektet er blitt til og er gjennomført av førstelektor og pedagogisk psykologisk rådgiver Ingvild Kamplid og universitetslektor Lisbet Rønningsbakk, begge ved Universitetet i Tromsø, i samarbeid med skoleleder, lærere, foreldre og elever ved “Naustvika skole”. Prosjektet er finansiert gjennom ordinære FOU-midler fra Universitetet i Tromsø. Ingvild har i prosjektperioden dessuten hatt deltidsstilling ved PPT i Tromsø og Statped Nord. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3843 |
| Description: | Rapport fra prosjekt ved Reinen skole, Tromsø kommune og Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Prosjektet inngår i Tiltak12 i Utdanningsdirektoratets tiltaksplan ”Gi rom for lesing!”, koordinert av Høgskolen i Hedmark |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2298 |
| Abstract: | I artikkelen rettes oppmerksomheten mot tospråklige elevers forståelse av fagtekster. Elevene får sin opplæring på minoritetsspråket, men bor i områder dominert av majoritetsspråket. Urfolksperspektivet representerer noen spesielle utfordringer som berøres i artikkelen. I artikkelen fokuseres det både på forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og forholdet mellom elevenes to språk. Det gjøres en sammenligning av elevenes leseforståelse på sine respektive språk. Standardisert undersøkelsesmateriell er ikke tilgjengelig. Ut fra de kriteriene som er brukt for leseforståelse, viste 3 av informantene ”god” leseforståelse på begge språk, 6 hadde store forskjeller mellom språkene og 3 hadde ”dårlig” leseforståelse uavhengig av hvilket språk tekstene var skrevet på. Forskjellene i ord- og begrepsforståelse var betydelige for de fleste av informantene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2288 |
| Abstract: | The subjects are a group of bilingual pupils in 3rd grade. They live in an area dominated by Norwegian, but their parents have chosen Sámi as their first language in school. The pupils communicate in Sámi with one or both parents, the teacher, classmates during lessons, and in some cases other family members. In play, both in their neighbourhood and school, the children use Norwegian. Earlier research has showed that bilingualism for some groups has a positive effect on education, for other a negative effect. The motivation for this study is to describe the language environment and the pupils' reading competence in the context described above. The most of the children manage decoding rather well, and the decoding mistakes are of the same types in both languages. There is a connection between decoding proficiency and understanding of the text, but this is complex. The reading comprehension for all the children was at least twice as good for Norwegian texts compared with Sámi texts, for some of the children more than three times better. There was a clear connection between the children's language environment and their comprehension of the texts from school books written for the class level. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2289 |
| Abstract: | Dette paperet er et resultat av et mindre prosjekt oppmerksomheten er rettet mot tospråklige barns lesekompetanse på minoritetsspråket, som også er elevenes opplæringsspråk. Resultatet fra fase I viser at elevene var gode tekniske lesere, men hadde en svakere forståelse ved lesing av tekster på minoritetsspråket enn på majoritetsspråket. Dette har ført til fase II der intensjonen er felles innsats fra hjem, skole og lokalsamfunn for å styrke minoritetsspråket som skolespråk. Dette paperet er et resultat av forundersøkelsen til fase II. Hovedspørsmålet er: Hvilke perspektiv, roller og holdninger har de ulike aktørene til samarbeidet mellom hjem og skole? Undersøkelsen er definert som et case-studium bestående av en liten gruppe elever og deres foreldre og lærere. Feltarbeidet er semistrukturerte intervju med alle aktørene. Resultatet viser at foreldre og lærere har ulike perspektiv på hjem-skolerelasjon, noe som får konsekvenser for definering av egen og samarbeidspartnerens rolle. Hjemmene tenker primært ut fra en separasjonsmodell, men noen nærmer seg en brukermedvirknings modell. Skolen tenker ut fra en partnerskapsmodell, men har en praksis som ligger nærmere separasjonsmodellen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2290 |
| Abstract: | Arbeidet med dette prosjektet har sin rot i et ønske om å skape en relevant spesialpedagogisk utdanning. Dette forutsetter at utdanningsinstitusjonen kjenner de problemstillingene praksisfeltet er opptatt av, og hvordan de handler i forhold til dette. Utdanningsinstitusjonens viktigste oppgave er å bidra med relevant teori. Teori er velegnet til å ”se” og ”begripe”. Men skal teorigrunnlaget være nyttig i det praktiske arbeidet, må utdanningsinstitusjonen bidra i arbeidet med å ”oversette” teori til praktisk handling i en kulturell kontekst. Med dette utgangspunktet har jeg gått til Pedagogiske Psykologisk Tjeneste for grunnskolen i to fylker med spørsmål om spesialpedagogisk praksis og begrunnelse for praksis overfor barn med språk- og/eller kommunikasjonsvansker. Hva gjør de i forhold til utredning? Hvilke tiltak foreslås? Hvilke mål settes for arbeidet? Hva fokuseres det på ved evaluering? Det er innhentet informasjon ved bruk av spørreskjema, intervju og lesning av rapporter og sakkyndighetsvurderinger. I undersøkelsen er det ikke foretatt noen evaluering av resultatene av det spesialpedagogiske arbeidet. Oppmerksomheten er rettet mot spesialpedagogenes handlinger og refleksjoner rundt språk og kommunikasjonsvansker. Dette drøftes i forhold til språk- og kommunikasjonsteori. En presentasjon av et teoretisk grunnlag for forståelse av språk- og kommunikasjonsvansker har derfor fått plass i framstillingen. Spesialpedagogene tok utgangspunkt i spørsmål om barnet har bedre språkforståelse enn uttrykksevne, om det er spesifikke eller generelle vansker, om barnet har nedsatt hørsel eller auditive persepsjonsvansker og om barnet deltar i sosialt samspill. Etter utredningen ble det foreslått generelle språkstimuleringstiltak. Dette kan skje ved økt bemanning, ved organisering i mindre grupper i eller utenfor den ordinære barnegruppa og ved utarbeiding av individuelle opplæringsplaner. Tiltakene er relevante. Det fokuseres på grunnleggende forhold som samspill, styrking av selvbilde, språklig bevissthet og begrepstrening. Dette er en forutsetning for alt arbeid innen feltet. I praksisfeltet stiller en i liten grad spørsmål om hva det er ved kommunikasjonen som ikke fungerer, hvilke prosesser i fonologisk bearbeiding som barnet mestre/ikke mestrer, hvilke orddannings- og ordbøyningsvansker barnet har, hvilken type frase- og setningskonstruksjoner barnet bruker/ ikke bruker, om barnet har begrepsvansker eller ordletingsvansker osv. Generelt ser det ut til at en ikke har tilgang til adekvate teorier til å se og handle spesifikt. Det gjør at tiltakene ofte blir generelle. Språkvitenskapelige begrep er til hjelp for å forstå og analysere språklige symptom. Språkvitenskapelig tenkning gjør det mulig å se de språklige symptomene i forhold til en struktur. Å se sammenhenger gir oversikt. Kommunikasjonsteori gir hjelp til å konkretisere andre sider enn den språklige ved kommunikasjonssituasjonen. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste har en nøkkelfunksjon i det spesialpedagogiske arbeidet. De skal bidra til økt handlingskompetanse i forhold til spesialpedagogiske problemstillinger. De er ansvarlig for en helhetlig vurdering av innhold, organisering og omfang av individuelle opplæringsplaner. De ulike kontoren i den pedagogisk psykologiske tjenesten prioriterer noe ulikt innenfor sine mange og omfattende oppgaver og med sine begrensede ressurser, men generelt var de tungt inne i utredning, bidro med rådgivning til oppstart av tiltak, men var i liten grad inne i forhold til formulering av mål og ofte fraværende i evaluering av de igangsatte tiltakene. Dette setter store krav til handlingskompetansen i barnehage og skole. At ingen av partene følger hele prosessen, får konsekvenser for den systematiske evalueringen av spesialpedagogiske tiltak. Utfordringen til utdanningsinstitusjonen er å gi studentene som studerer spesialpedagogikk relevant teori til å kunne beskrive ulike sider ved språk/kommunikasjonsvansker. Dette er en av forutsetningene for å kunne utvikle handlingskompetanse. De fleste barna har sammensatte vansker. Det er behov for å rette oppmerksomheten mot didaktiske problemstillinger angående valg av metoder og evaluering i forhold til barnas forutsetninger og overordnede målsetning om inkludering. Mangelfull evaluering av de metodene en anvender, hindrer kompetanseutvikling. Her kreves felles innsats fra praksis- og forskningsfelt. Spesialpedagogene som deltok i undersøkelsen, ønsket seg etterutdanningskurs med oppmerksomhet rettet mot nyere spesialpedagogisk forskning. Det er en stor utfordring for utdanningsinstitusjonene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3365 |
| Abstract: | I denne boka vil dere møte både gamle og nyere sagn. Noen av fortellingene vil leseren antagelig gjenkjenne, mens andre vil være ukjente. Boka rommer både fortellinger om merkelige hendelser som har gått på folkemunne i lengre tid og nyere personlige beretninger om underlige opplevelser. Det kommer stadig til nye sagn. Dette arbeidet kom i gang fordi vi ville undersøke om det fremdeles fortelles, eller om det medfører riktighet, som det hevdes, at den muntlige fortelletradisjonen er i ferd med å dø ut. Arbeidet har vist oss at den gode fortellingen lever videre, at det stadig kommer nye fortellinger, og at de nye fortellingene også har mange røtter tilbake til de gamle. Formålet med denne boka er formidling av levende sagntradisjon til et allment publikum og til bruk i skolen. Vi har ønsket å presentere mest mulig helstøpte historier, der både innholdsside og språklige nyanser fra den muntlige tradisjon er ivaretatt. Siktemålet for arbeidet har vært å holde fortellingene så nært opp til den eksisterende, muntlige tradisjonen som mulig. Dette innebærer at alle de ulike bidrag til boka får komme fram med sine egne stemmer og uttrykksmåter. Som redaktører har vi prøvd å bevare det genuine og den store variasjonen i den sagntradisjonen som eksisterer i landsdelen. Det er altså et komplekst tekstmateriale som foreligger her. Tekstene er delvis samlet inn ved hjelp av studentene ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø i årene 1998 - 2001, delvis gjennom oppfordring via dagspressen om å sende inn fortellinger, og til sist gjennom redaktørenes innsamling. Hoveddelen av sagnene er innsamlet av studenter som har intervjuet slekt og venner og gitt intervjuene en skriftlig form. Senere er bidragene redigert i større og mindre grad. Leseren vil møte forskjellige uttrykk fra de ulike fortellerne, noe som skaper variasjon og spenst i samlingen. Vi har ikke slavisk fulgt gjeldende skriftspråksnormal, men benyttet ortografiske løsninger med bruk av tillatte sideformer |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3251 |
| Abstract: | Participation in leisure activities is an important arena for the positive psychological development of adolescents. The present study set out to examine the relationship between adolescents’ satisfaction of the psychological needs for competence, relatedness, and autonomy in their participation in leisure activities and their perceived life satisfaction. The aim was to identify the extent to which satisfaction of the three needs explained the relationship between participation in leisure activities and life satisfaction. These proposed mechanisms were based on previous empirical work and the theoretical frameworks of self-determination theory, and were tested in a nationally representative sample of Norwegian adolescents (N = 3,273) aged 15 and 16 years (51.8 % boys). The structural equation analysis showed that competence and relatedness satisfaction fully mediated the association between participation in activities and life satisfaction. Autonomy satisfaction had a direct positive effect on life satisfaction but did not show any mediation effect. The positive processes of psychological need satisfaction, and especially the need for competence and relatedness, experienced in the leisure activity domain thus seem to be beneficial for adolescents’ well-being. These findings add to previous research investigating the positive impact of need satisfaction in other important domains in the lives of children and adolescents. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4956 |
| Abstract: | This study explored the extent to which adolescents’ motives for leisure activity participation are related to their perceptions of competence and relatedness in different kinds of activities and aimed to provide new insight into boys’ and girls’ leisure experiences and their motivational orientations for activity participation. These proposed associations were based on previous empirical work and the theoretical frameworks of motive disposition approach and were tested in a nationally representative sample of Norwegian adolescents (N = 3273) aged 15 and 16 years (51.8% boys) from the World Health Organization’s crosssectional survey, Health Behaviour in School-Aged Children 2005/06. The findings in the current study supported the hypothesis regarding matched correlations between specific motives and specific outcomes in that the adolescents seem to get (perceived competence and relatedness) what they want (competence and social motives) within leisure activities. Furthermore, the analysis using structural equation modeling indicated different motivational orientations in types of leisure activity participation between girls and boys, although the mediating effects of leisure activity participation in different types of activities were not significant. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4940 |
| Abstract: | I denne artikkelen bruker jeg tekster til to somaliske elever i 5.klasse for å drøfte sammenhengen mellom ordforråd og læringsmuligheter. Det dreier seg om svar på en prøve om middelalderen, og det er det produktive ordforrådet deres på norsk, slik det kommer til uttrykk i prøvesvarene, som danner basis for mi drøfting. Jeg trekker til en viss grad inn vokabularbruk i andre tekster av elevene og det jeg ellers vet om dem og deres læringssituasjon for å utfylle med mer informasjon.
Materialet fikk jeg inn mens M87 fremdeles var læreplan. Målet for tospråklig opplæring var den gangen å oppnå funksjonell tospråklighet, og timene satt av til slik undervisning noen flere enn det som er vanlig i dag. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2180 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no