Now showing items 1-20 of 68
Next Page| Abstract: | What does a pre-school teacher need to know about religion? This question is discussed in two separate parts of the article. The first part is a curriculum analysis of the framework surrounding Early Childhood Education and the three year undergraduate program for pre-school teachers in Norway. The analysis leads to a critical discussion on the bias towards Christian values in this framework. The second part of the article is prescriptive, answering the article’s research question. The outline of what a pre-school teacher’s competence on religion should consist of draws on the analysis and critical discussion in the first part. Here, arguments for including perspectives drawn from secular academic Religious studies in the three-year undergraduate program for pre-school teachers are presented. The main argument is that perspectives from Religious studies will ensure equal treatment of all religions and life views, and thus ensure the teaching to be in accordance with international conventions regarding human rights, which Norway are committed to. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3900 |
| Abstract: | In 1992 and 2010 the group within the Laestadian tradition labeled “the firstborns” or “the firstborn group” published brochures in which they express their beliefs and identity. Using a discourse analytical approach the article aims to examine the Firstborn’s selfrepresentation in these brochures. A goal is to investigate whether or not the Firstborn self-representation has changed in the period between the two brochures. A main argument is that the group’s mediation and way of representing themselves in 2010 is characterized by a new use of established concepts which point to a possible secession from the Norwegian State Church and the establishment of a separate independent religious organization. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4883 |
| Abstract: | Abstract This study of a Norwegian bank’s strategic learning initiatives is based on theory about reflective learning and external constraints on learning. Its main aim is to investigate how the practice of reflective learning among advisors who provide customer service is influenced by new institutional demands, strategic learning initiatives and senior management in an organisation using the Balanced Scorecard. The empirical data were derived from 40 qualitative interviews, eight two-day focus groups and observation of 35 learning activities. Grounded theory was used to analyse the consistency or contradictions between organisational strategy and the understanding of employees about learning activities at work. In addition 2284 registered learning activities recorded by Bank employees on a Balanced Scorecard were analysed. Empirical findings indicate that the management’s new top-down strategy for learning in the organisation – ‘Best Customer Practice’ (recording information about and accounting for learning) when combined with a new institutional demand for authorization and training – has a controlling function that contradicts the organisation’s own rhetoric about promoting reflective learning among the employees. Employees value reflective learning arising from customer relations as it improves motivation and customer service in general. The broader may promote top-management control that constrains the contribution by employees of new ideas, based on reflection about their work, for improving the quality of the services that they provide. |
| Description: | This article is part of Odd Arne Thunberg's doctoral thesis. Available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4384 |
| Abstract: | Prosjektet som omtales er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Høgskolen i Bodø (HBO). Rapporten omtaler prosjektet ved HitØ, men referer til samarbeidet der dette er relevant. HBO leverer egen rapport. Rapporten er todelt. I første del gis en grundig gjennomgang av opplegget for prosjektet. Prosjektet plasseres i forhold til et større omstillingsarbeid ved Høgskolen i Tromsø (HiTø) før det redegjøres for det faglige perspektivet prosjektet bygger på. Her vektlegges læring med IKT og profesjonsutdanning. Etter en gjennomgang av studietilbudet prosjektet er knyttet opp mot gjennomgås planene for prosjektet, med tilhørende begrunnelser. I andre del omtales og drøftes selve prosjektforløpet som grunnlag for faglige vurderinger av sentrale problemstillinger for prosjektet. Prosjektplanene omtales som ambisiøse, der hovedmålet var å prøve ut ulike modeller for integrering av IKT i desentralisert profesjonsutdanning og gjennom dette utvikle kompetansgrunnlag ved avdelingen for utvikling av en ny, fleksibel lærerutdanningsmodell. På grunn av redusert ressursramme og større arbeidsomfang enn forventet, er det renonsert på noen av planene underveis, særlig hva angår modellutprøving. Det redegjøres også for hvordan forholdet mellom prosjekt og studieløp gjorde dette vanskelig. På den annen side førte prosjektet til omfattende ringvirkninger og vesentlig styrking av kompetansen innen IKT-didaktikk ved avdelingen. Prosjektet har vært det viktigste grunnlaget for nye prosjekter og konkrete utviklingstiltak mot en ny lærerutdanningsmodell. Dette tilskrives flere forhold ved prosjektet, der organiseringen av lærergruppa tillegges størst vekt. |
| Description: | Sluttrapport fra et SOFF-støttet prosjekt |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2271 |
| Abstract: | Interessen for skoleledelse og for kvalifisering av skoleledere har vært stigende i de senere år. Mange administrative og økonomiske oppgaver er blitt desentralisert fra stat til kommune til skole, og det er en stigende politisk interesse for å sikre og utvikle kvaliteten i skolene. Derfor er skoleledelse og skoleledere blitt interessante. Dermed er det selvfølgelig også interessant hvordan man kvalifiserer skolelederne og vedlikeholder og utbygger deres kompetanse. I boken fremlegges og diskuteres erfaringer med og refleksjoner over en praksisnær skolelederutvikling, som er utprøvd i et samarbeid mellom universiteter, høgskoler og skoler i Norge og Danmark. I dette samarbeidsprosjektet ble det arbeidet med utvikling av en rekke ledelseskompetanser, blant annet utvikling av kompetanse i å planlegge og gjennomføre evaluering på mange nivåer i skolen. Helt sentralt i de didaktiske overveielser står kulturmøtet mellom norske og danske skoleledere. Skolelederne fungerte som kritiske observerende venner for hverandre på tvers av grensene. Prosjektet fokuserte på sammenhengen mellom aksjonslæring og aksjonsforskning som en modell for å videreutvikle skolenes egen praksis. Boken henvender seg til skoleledere og skoleutviklere, samt undervisere på utdanningstilbud innen ledelse og skoleutvikling. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3262 |
| Abstract: | Hauksbok er ett av de få middelalderhandskrifter der vi kjenne hovedhanda ved navn. På ett av bladene navngir skriveren seg som Haukr Erlendsson ( ? -1334). Så langt vi kan spore handskriftets historie tilbake i tida, har det derfor båret navnet Hauksbok. Vi vet ikke når han ble født, men vet at han ble lagmann på Island i 1294 og kom til Norge ca. 1301. I brev fra 1311 kalles han Gulatings lagmann og ridder. Fram mot 1322 ser det ut til at han har fungert som lagmann i Gulating. Den matematiske delen av Hauksbok kalles Algorismus og utgjør ca. 6-7 A4-sider. Dette er den eldste regnebok med "våre" tall på et nordisk språk. En oversettelse til moderne norsk med kommentarer følger til slutt i denne teksten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3074 |
| Abstract: | Bakgrunnen for den forskning jeg vil skissere og drøfte i denne oppgaven er deltakelse i det landsomfattende prosjektet ”Veiledning av nyutdannede lærere”- heretter kalt VNL.. Dette er et landsomfattende prosjekt delt opp i regioner. Min gruppe dekker regionene Troms og Finnmark. Gruppa består av 4 pedagoger som er ansatt ved Universitetet i Tromsø, Høyskolen i Alta, Samisk Høyskole og Høyskolen i Tromsø. Prosjektet er i utgangspunktet ikke et forskningsprosjekt, men et praktisk prosjekt. Grunnen til at vi fra våren 2005 også eksplisitt gjør det til et forskningsprosjekt, er oppdagelser og funn vi har gjort de foregående to årene, og som vi mener delvis bør forskes på og delvis bør utsettes for utviklingsstøttende forskning i form av aksjonsforskning. |
| Description: | Doktorgradspaper om temaet vitenskapsteori med etikk |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2272 |
| Description: | Rapport fra prosjektet Nye arbeidsmåter, et didaktisk grep for å bedre læring og profesjonsforståelse hos allmennlærerstudentene sett i lys av pedagogikkfaget og tverrfaglige prosjekter |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2297 |
| Abstract: | Matematikken har sitt eget språk. Det består av egne faguttrykk og symboler og har en lang utviklingshistorie. For å forstå matematiske ideer som er uttrykt i et matematisk språk, må man forstå dette språket. Ved bruk av illustrerende figurer og eksempler kan denne boken bidra til å føre leseren inn i matematikkens verden. Gjennom hele historien har nye faguttrykk og symboler kommet til. For eksempel ble likhetstegnet innført av Robert Recorde i hans bok om algebra: ”The Whetstone of Witte” fra 1557. Robert Recorde mente at likhetstegnet skulle være to parallelle linjestykker fordi, som han uttrykte det, “noe 2 thynges can be moare equalle”. Boken henvender seg først og fremst til studenter i lærerutdanningen som følger kurset Matematikk 1, men kan også brukes av andre studenter innenfor høgskolesystemet og av elever i videregående skole. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3265 |
| Abstract: | De gode resultatene av en sterkere vektlegging på en praksisorientert lærerutdanning representerer et betydelig utviklingspotensial for lærerutdanning generelt. Den desentraliserte utdanninga opplevdes som – og var – relevant og meningsfull for alle aktører. I NOKUT’s vurdering av den stasjonære allmennlærerutdanninga i 2006 gir studentene uttrykk for at praksisopplæringa forbereder dem for dårlig til yrket. Nyutdannede lærere hevder ofte at de får et ”praksissjokk” når de begynner som lærere. Da de første kullene innenfor desentralisert lærerutdanning ble uteksaminert, var det nettopp praksisrelevansen både studenter, veiledere, rektorer og skolesjefer trakk fram som styrken ved modellen. Kan dette ha noe med balansen mellom teori og praksis i utdanninga å gjøre? Forholdet mellom tid til teori og tid til praksis var i de første kullene ganske forskjellig i den etablerte lærerutdanninga sammenlignet med desentralisert utdanning. I den desentraliserte utdanninga var det tre ganger så mye tid avsatt til praksis. Dette var den store forskjellen på den nye og den etablerte lærerutdanninga. Denne boka handler om de mulighetene som ligger i et praksisforankret læringsmiljø. Erfaringer fra noen desentraliserte lærerutdanningstiltak formidles fra personer med ulike faglige ståsted. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3368 |
| Abstract: | Høgskolen i Tromsø ønsker å markere at institusjonen fyller 10 år i 2004 ved å gi ut en jubileumsbok. Boka består av noe tekst og mye bilder. Bildene er hentet fra det store bildearkivet som Høgskolen i Tromsø etter hvert har bygd opp. Tekst og bilder viser på hver sin måte et tverrsnitt av de aktiviteter og begivenheter som har funnet sted ved Høgskolen i Tromsø i denne perioden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3390 |
| Abstract: | Hvordan oppleves lærerlivet av lærerstudenter ved slutten av første året som lærerstudent? Hovedinntrykket fra en undersøkelse blant lærerstudenter i fire nordiske land er at studentene, etter sin første praksisperiode, opplever disiplinproblematikk og tilpasset opplæring som de to største utfordringene. Problemene og utfordringene de møter i praksis oppleves som nære og personlige av de fleste av studentene. De ser ikke, på dette tidspunkt, tydelig for seg hvordan de skal kunne utvikle seg for å takle disiplinproblematikken. Derimot tror mange at lærerutdanninga skal kunne bidra til deres didaktiske kompetanse på området tilpasset opplæring. Denne publikasjonen viser resultat fra første fase i forskningsprosjektet Teacher Education Didactics in the North (TED). Artiklene presenterer ulike teoretiske perspektiver på det innsamla materialet, hvor det fokuseres på lærerstudenters syn på utfordringer i det fremtidige lærerliv. Generering av fruktbare begreper for forståelsen av studenters framtidige lærerliv er en hovedmålsetning med boka. Begrepene vil i sin tur bli viktige analyseredskaper i siste fase av TED-prosjektet. Målgruppe for boka er forskere og undervisere innenfor nordisk lærerutdanning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3260 |
| Abstract: | The article departs from a pilot survey among Norwegian teacher students that maps their usage, skills and attitudes in relation to the web based encyclopedia Wikipedia. The survey shows that the students are heavy users of Wikipedia content yet show a low level of knowledge as to how content is constructed or the ways in which Wikipedia differs from traditional, paper-based encyclopedias. The students also express little interest in parttaking in creating content or maintaining the site. The second part of the article argues that a way to remedy both lack of knowledge and interest among students is to bring Wikipedia actively into the classrooms and enable students to take part in creating and maintaining Wikipedia content. This way, Wikipedia may serve as an effective tool with which to address and enhance a range of central 21st century skills. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4881 |
| Abstract: | Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3380 |
| Abstract: | Skolen er, og har vært, en viktig premissgiver for forestillingene om vår nasjonale identitet. Samfunnsfaget har som en særlig oppgave å fortelle oss hvem nordmenn er og hva Norge er. Denne boka problematiserer regionale og etniske aspekter ved den norske nasjonale identiteten slik disse framstår i et utvalg lærebøker i norgeshistorie. – Beskrives regionen Nord-Norge som en integrert del av norgeshistorien? – Hva preger omtalen av samene? En slik regional og etnisk problematisering av nasjonal identitet leder også til en mer prinsipiell drøfting: – Hvordan forklare at det finnes ulike oppfatninger av den norske nasjonale identiteten? Og, ikke minst: Hvilken nasjonal identitet bør skolen formidle? Samisk kultur og historie har i dag en selvsagt posisjon i skolens læreplanverk. Ved å gjennomgå grunnskolens skiftende samfunnsfaglige læreplaner, forsøker forfatteren å fange opp endringer i skolemyndighetenes syn på den samiske urbefolkninga. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3291 |
| Abstract: | Fylkesmannen i Troms utfordret Førskolelærerutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø, til å gjøre et prosjekt på tema likestilling i barnehagen våren 2010. Prosjektperioden varte et godt år, og den ble avsluttet med konferansen “Likestillingskonferanse for barnehagesektoren i Troms 17.november 2011 i regi av Fylkesmannen i Troms og Universitetet i Tromsø, der Ingrid Frenning deltok i programkomiteen. Prosjektet har hatt to hovedfokus; 1. Likestilling i barnehagen på det helt konkrete plan 2. Rekruttering av menn i barnehagen Denne rapporten er basert på en vurdering av det totale arbeidet. Aksjonsforskning/- læringsprosjektet sammen med de ansatte i barnehagen, gav innsikt i ansattes refleksjoner rundt likestilling på to nivå. Videre gav det også innblikk i barnehagen som organisasjon, en erfaringsutveksling vi takker for. Spørreundersøkelsen fikk dessverre bare 42 prosent svar, men sidestilles resultatet med landsomfattende undersøkelse med samme svarprosent, kan resultatene gi en viss pekepinn på situasjonen i barnehagene i Tromsø kommune. Hensikten med rapporten er først og fremst å fremvise arbeidet med prosjektet LIKESTILLING I BARNEHAGEN, men det er selvfølgelig et håp om at den kan være til inspirasjon for videre arbeid med likestilling og rekruttering av menn i barnehagen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4732 |
| Abstract: | Denne boka presenterer 64 historier fra flere land. De er beregnet på barn fra 2–6 år. Tanken bak boka er at den skal bidra til en god fortellerstund i barnehagen, hos dagmamma eller hjemme i sofakroken. Barn i førskolealder vil gjerne leke handlingen i historien de hører, og boka har mange forslag til ulike former for lek og teater. Det er stas når de voksne er med i leken, og ekstra stor stas når de har en liten forestilling i barnehagen. Kanskje kan forslagene inspirere til det? Historiene kan også være aktuelle i småskolen og på SFO. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3255 |
Now showing items 1-20 of 68
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no