Now showing items 1-20 of 68
Next Page| Abstract: | Hauksbok er ett av de få middelalderhandskrifter der vi kjenne hovedhanda ved navn. På ett av bladene navngir skriveren seg som Haukr Erlendsson ( ? -1334). Så langt vi kan spore handskriftets historie tilbake i tida, har det derfor båret navnet Hauksbok. Vi vet ikke når han ble født, men vet at han ble lagmann på Island i 1294 og kom til Norge ca. 1301. I brev fra 1311 kalles han Gulatings lagmann og ridder. Fram mot 1322 ser det ut til at han har fungert som lagmann i Gulating. Den matematiske delen av Hauksbok kalles Algorismus og utgjør ca. 6-7 A4-sider. Dette er den eldste regnebok med "våre" tall på et nordisk språk. En oversettelse til moderne norsk med kommentarer følger til slutt i denne teksten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3074 |
| Abstract: | Abstract This study of a Norwegian bank’s strategic learning initiatives is based on theory about reflective learning and external constraints on learning. Its main aim is to investigate how the practice of reflective learning among advisors who provide customer service is influenced by new institutional demands, strategic learning initiatives and senior management in an organisation using the Balanced Scorecard. The empirical data were derived from 40 qualitative interviews, eight two-day focus groups and observation of 35 learning activities. Grounded theory was used to analyse the consistency or contradictions between organisational strategy and the understanding of employees about learning activities at work. In addition 2284 registered learning activities recorded by Bank employees on a Balanced Scorecard were analysed. Empirical findings indicate that the management’s new top-down strategy for learning in the organisation – ‘Best Customer Practice’ (recording information about and accounting for learning) when combined with a new institutional demand for authorization and training – has a controlling function that contradicts the organisation’s own rhetoric about promoting reflective learning among the employees. Employees value reflective learning arising from customer relations as it improves motivation and customer service in general. The broader may promote top-management control that constrains the contribution by employees of new ideas, based on reflection about their work, for improving the quality of the services that they provide. |
| Description: | This article is part of Odd Arne Thunberg's doctoral thesis. Available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4384 |
| Abstract: | I NRK-programmet Brennpunkt den 01.11.11 ble det satt fokus på kvalitet i barnehagen, uten at begrepet kvalitet ble nærmere definert. Vi ønsker å rette fokus på en av de utfordringene ansatte i barnehager står overfor, og som krever god kompetanse, tilstrekkelig personale og en tydelig ledelse for å få til en kvalitativ god barnehage. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3767 |
| Abstract: | Participation in leisure activities is an important arena for the positive psychological development of adolescents. The present study set out to examine the relationship between adolescents’ satisfaction of the psychological needs for competence, relatedness, and autonomy in their participation in leisure activities and their perceived life satisfaction. The aim was to identify the extent to which satisfaction of the three needs explained the relationship between participation in leisure activities and life satisfaction. These proposed mechanisms were based on previous empirical work and the theoretical frameworks of self-determination theory, and were tested in a nationally representative sample of Norwegian adolescents (N = 3,273) aged 15 and 16 years (51.8 % boys). The structural equation analysis showed that competence and relatedness satisfaction fully mediated the association between participation in activities and life satisfaction. Autonomy satisfaction had a direct positive effect on life satisfaction but did not show any mediation effect. The positive processes of psychological need satisfaction, and especially the need for competence and relatedness, experienced in the leisure activity domain thus seem to be beneficial for adolescents’ well-being. These findings add to previous research investigating the positive impact of need satisfaction in other important domains in the lives of children and adolescents. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4956 |
| Abstract: | Programmet Biblio ble utviklet med Dbase II. Det var i bruk i noen fådelte skoler i 3-4 år, men ble fort "gammeldags" da den programvare det bygget på gikk ut av bruk. En fullstendig beskrivelse av Biblio med struktur og kode er tilgjengelig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4073 |
| Abstract: | The University of Tromsø started in the fall of 2010 a project called ‘University Schools.’ The project’s aim is to strengthen the praxis field in the teacher education programs. This involves a clearer focus on research and development, R&D, as a collaborative tool between the theoretical and the praxis field. My Ph.D. project is based on one of the Teacher Education Program’s goals which states that R&D, through all levels of the education, is going to be the tool to stronger connect the ties between theory and praxis and that again will help students to develop a stronger professional identity (Pilot I Nord). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4763 |
| Abstract: | De gode resultatene av en sterkere vektlegging på en praksisorientert lærerutdanning representerer et betydelig utviklingspotensial for lærerutdanning generelt. Den desentraliserte utdanninga opplevdes som – og var – relevant og meningsfull for alle aktører. I NOKUT’s vurdering av den stasjonære allmennlærerutdanninga i 2006 gir studentene uttrykk for at praksisopplæringa forbereder dem for dårlig til yrket. Nyutdannede lærere hevder ofte at de får et ”praksissjokk” når de begynner som lærere. Da de første kullene innenfor desentralisert lærerutdanning ble uteksaminert, var det nettopp praksisrelevansen både studenter, veiledere, rektorer og skolesjefer trakk fram som styrken ved modellen. Kan dette ha noe med balansen mellom teori og praksis i utdanninga å gjøre? Forholdet mellom tid til teori og tid til praksis var i de første kullene ganske forskjellig i den etablerte lærerutdanninga sammenlignet med desentralisert utdanning. I den desentraliserte utdanninga var det tre ganger så mye tid avsatt til praksis. Dette var den store forskjellen på den nye og den etablerte lærerutdanninga. Denne boka handler om de mulighetene som ligger i et praksisforankret læringsmiljø. Erfaringer fra noen desentraliserte lærerutdanningstiltak formidles fra personer med ulike faglige ståsted. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3368 |
| Abstract: | Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3380 |
| Description: | Rapport fra prosjekt ved Reinen skole, Tromsø kommune og Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Prosjektet inngår i Tiltak12 i Utdanningsdirektoratets tiltaksplan ”Gi rom for lesing!”, koordinert av Høgskolen i Hedmark |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2298 |
| Abstract: | Hvorfor diskuterer vi så sjelden hvordan emosjoner påvirker forskning og læring? Er emosjonelle utfordringer noe vi som forskere helst ikke snakker om? Har vi for lite kunnskap om temaet? Er dette et forsømt forskningsfelt? I denne boka belyses denne tematikken fra mange ulike perspektiver. Boka er skrevet av og for forskere og profesjonsutdannere innenfor skole, helse og næringsliv. Artiklene tematiserer emosjonenes rolle i møtet mellom forsker og felt, i læringsprosesser og i organisasjonsutvikling. Særlig påpekes betydningen av et økt emosjonsfokus i praksisnær forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3378 |
| Abstract: | Høgskolen i Tromsø ønsker å markere at institusjonen fyller 10 år i 2004 ved å gi ut en jubileumsbok. Boka består av noe tekst og mye bilder. Bildene er hentet fra det store bildearkivet som Høgskolen i Tromsø etter hvert har bygd opp. Tekst og bilder viser på hver sin måte et tverrsnitt av de aktiviteter og begivenheter som har funnet sted ved Høgskolen i Tromsø i denne perioden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3390 |
| Description: | Dette er en rapport om opplevd effekt av IKT i skoler knyttet til "Lærende nettverk Troms 2005-07". |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2285 |
| Abstract: | Prosjektet som omtales er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Høgskolen i Bodø (HBO). Rapporten omtaler prosjektet ved HitØ, men referer til samarbeidet der dette er relevant. HBO leverer egen rapport. Rapporten er todelt. I første del gis en grundig gjennomgang av opplegget for prosjektet. Prosjektet plasseres i forhold til et større omstillingsarbeid ved Høgskolen i Tromsø (HiTø) før det redegjøres for det faglige perspektivet prosjektet bygger på. Her vektlegges læring med IKT og profesjonsutdanning. Etter en gjennomgang av studietilbudet prosjektet er knyttet opp mot gjennomgås planene for prosjektet, med tilhørende begrunnelser. I andre del omtales og drøftes selve prosjektforløpet som grunnlag for faglige vurderinger av sentrale problemstillinger for prosjektet. Prosjektplanene omtales som ambisiøse, der hovedmålet var å prøve ut ulike modeller for integrering av IKT i desentralisert profesjonsutdanning og gjennom dette utvikle kompetansgrunnlag ved avdelingen for utvikling av en ny, fleksibel lærerutdanningsmodell. På grunn av redusert ressursramme og større arbeidsomfang enn forventet, er det renonsert på noen av planene underveis, særlig hva angår modellutprøving. Det redegjøres også for hvordan forholdet mellom prosjekt og studieløp gjorde dette vanskelig. På den annen side førte prosjektet til omfattende ringvirkninger og vesentlig styrking av kompetansen innen IKT-didaktikk ved avdelingen. Prosjektet har vært det viktigste grunnlaget for nye prosjekter og konkrete utviklingstiltak mot en ny lærerutdanningsmodell. Dette tilskrives flere forhold ved prosjektet, der organiseringen av lærergruppa tillegges størst vekt. |
| Description: | Sluttrapport fra et SOFF-støttet prosjekt |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2271 |
| Abstract: | The aim of this study was to investigate the development of food habits in adolescents in Tromsø, whether pupil behaviour regarding food habits had changed in grade 10 compared to grade eight, and whether this was linked to pupils` Home Economics lessons in grade nine. A total of 606 adolescents (321 boys and 285 girls) were studied on two different occasions – 2002 and 2005, A food-frequency questionnaire comprising 16 different food and beverage groups was used. The questionnaire also enquired about food habits, the amounts consumed of some food items and the socioeconomic conditions of the participants and their families. The frequency of eating breakfast, lunch and dinner reduced from 8th to 10th grade. No significant differences were found between 8th and 10th graders in their frequency of consuming fruit and vegetables. Tenth graders ate chocolate and snacks more often than 8th graders. Girls reported eating fruit and vegetables more often than boys. This applies to both 8th and 10th graders. Far more pupils from both groups need to eat more fruit and vegetables every day. The conclusion of the study is that food habits change significantly from the 8th to the 10th grade. Further progress must be achieved in addressing the issue of translating the theory of nutritional education into practice. More studies and evidence are required to understand the potential of the Home Economics curricula to change the unhealthy eating trends seen in this and other studies. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3806 |
| Abstract: | Disse forelesningene ble i ulike varianter brukt en del av studiet Informatikk I (10 vt) etter den gamle rammeplanen av 1985. Som verktøy ble Turbo Pascal versjon 3.0, 5.0, 5.5, 7.0 og senere versjon 1.0 og 1.5 for Windows brukt. Turbo Pascal fra Borland i USA var i sin tid et banebrytende programmeringsverktøy som gjorde det mulig å utvikle profesjonell programvare på en liten PC, noe som før den tid for det meste var forbeholdt større datasystemer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4074 |
| Abstract: | The purpose of this study is to investigate the following questions: What factors leads to success in mathematics, and how can these success factors and qualities be described? Will the teacher’s education and pedagogical praxis have an impact on good learning results? We report results from a case-control association study on among high achievement classes in mathematics in Norway. The data were collected from matched pairs of schools, paired on the basis of location and socioeconomic status. The questionnaire was first distributed to teachers in 38 Norwegian secondary schools at grade 9, which have had repeated success in the annual KappAbel competition in mathematics. Subsequently, 38 teachers at schools without success were contacted, and answered the same questionnaire. The main findings of the study are the following: The formal academic competence of the teacher is the best predictor for good results. Moreover, the pedagogical profile is reason oriented, where students are challenged to evaluate and substantiate their arguments, and spreadsheet is used for exploration and computation. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4447 |
Now showing items 1-20 of 68
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no