Førebygging HIV-smitte frå mor til barn er eit fagfelt i utvikling. Utan intervensjon er risikoen for overføring av viruset 15-30 % i folkesetnader som ikkje ammar. Dersom ei HIV-positiv mor ammar aukar risikoen med 5-20 %, noko som gjev ein overordna risiko på 20-45 %. I tillegg til å omhandle basalfag kring HIV-viruset, fokuserer oppgåva særskilt på amming og korleis oppfatninga av kva som er best for mor og barn har endra seg gjennom historia. Oppgåva er knytt til Botswana, men den omhandler også andre afrikanske land.
Jørgensen, Marie Helene(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2008)
[+]
[-]
Abstract:
Angiogenese er nydanning av blodkar ut i fra eksisterende blodkar. Fenomenet oppstår oftest ved økt oksygenbehov i voksende vev og ved inflammasjon. Prosessen styres av en rekke proangiogene og antiangiogene faktorer.
De siste årene har det vært stor fremgang i forskning på og behandling av kreft, og de første antiangiogene medisiner er i rutinemessig bruk. Medikamentgruppene som benyttes har ulike egenskaper og angrepspunkter. Selv om mange antiangiogene legemidler ikke har funnet sin endelige plass ved behandling av kreftsykdom, har kombinasjonen med tradisjonell kreftbehandling, som kjemoterapi og strålebehandling, vist seg lovende for flere typer kreft.
Norvik, Jon Viljar(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Oct-2009)
[+]
[-]
Abstract:
Norges allmennpraktikere er restriktive i sin antibiotikaforeskrivning. Denne studien ser på årsaken til deres restriktive holdning ved hjelp av den kvalitative metode. Studien baserer seg på intervjuer av sju norske allmennleger som er transkriberte og analyserte. Det blir vist at en restriktiv holdning til antibiotika blir sett på som en positiv verdi blant allmennpraktikerne, og den eneste faktoren utenfor pasienten som påvirker foreskrivningen er CRP-testen.
Utsi, Risten Inga; Guttorm, Anne Maret(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2008)
[+]
[-]
Abstract:
Hovedgrunnene for valg av tema for oppgaven var at antibiotikaresistens er et høyaktuelt tema, samtidig som kunnskap som vi skaffer oss gjennom arbeidet med oppgaven vil være til stor hjelp for oss på vår vei til, og som, utdannede leger.
Antibiotikaresistens oppstår ved ulike biokjemiske eller genetiske mekanismer, slik at det er forskjell på hvordan resistens utvikles mot de forskjellige antibiotika som vi har på markedet i dag. Det er også enkelte bakterier som oftere gir utfordringer pga resistens, såkalte ”problembakterier”, hvorav MRSA er den mest fryktede. Det finnes ulike måter å påvise antibiotikaresistens på, hvorav dyrkning ved agardiffusjonsmetoden er den vanligste.
Antiviral resistens er noe man ikke hører så ofte om, men det har vist seg at enkelte HIV-stammer har utviklet denne egenskapen. Dette er svært interessant på grunn av viktigheten av effektiv behandling av HIV.
Siden antibiotikaresistens er et økende problem, er det opprettet en rekke tiltak i Norge for å kontrollere problemet. Blant annet har Regjeringen laget en tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens. I tillegg følger NORM (Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober) med på utviklingen, samt at K-res (Kompetansesenteret for påvisning av antibiotikaresistens) jobber med analyser og fungerer som en referansefunksjon for mikrobiologiske avdelinger i Norge.
Faktorer som bidrar til økende resistens er mange, hvorav økt, og ofte unødvendig, forbruk av antibiotika er den viktigste. For å prøve å få ned unødig eller feil forskrivning av antibiotika er det av helsetilsynet utarbeidet antibiotikaveiledere for allmennpraktikere og sykehusene. Innen veterinærmedisin i Norge har man blant annet et generelt forbud mot tilsetting av antibiotika i dyrefór.
Det kan tenkes mange mulige konsekvenser ved økende antibiotikaresistens. Man frykter særlig terapisvikt ved alvorlige infeksjoner, som tidligere kunne behandles med antibiotika. I tillegg vil det ha store økonomiske konsekvenser for samfunnet, blant annet ved at man vil få behov for flere sengeplasser ved sykehusene og dermed økt bemanning.
Depresjon og angst er psykiske lidelser som er hyppig forekommende i befolkningen. I Norge
blir 90 % av alle psykiske problemer behandlet i allmennprakis1. Denne litteraturstudien
redegjør for bruk av kognitiv terapi i allmennpraksis som et ledd i behandlingen av disse
lidelsene. Vi har også sett på hvordan dette kan kombineres med internettbaserte
selvhjelpsprogrammer. I tillegg til å lese ulik litteratur om emnet har vi intervjuet fagpersoner
og gjennomført og vurdert et internettbasert selvhjelpsprogram, MoodGym.
Konklusjonen vår er at kognitiv terapi er en velegnet metode for bruk i allmennpraksis fordi
den er strukturert og lett anvendelig, og studier viser god effekt. Bedre og mer utbredt
behandling i førstelinjetjenesten vil lette presset på spesialisthelsetjenesten. En forutsetning for
å ta i bruk kognitiv terapi i allmennpraksis må være at legene har tilegnet seg tilstrekkelig
kunnskap om metoden. Som en del av behandlingen anser vi det gunstig å kunne kombinere
konsultasjoner hos fastlege med et selvhjelpsprogram på internett som MoodGym. Vi tror
imidlertid at MoodGym, per i dag, er for omfattende til at leger vil være villig til å sette seg inn
i det, og det vil være vanskelig å geleide en pasient gjennom et slikt program uten å være godt
kjent med innholdet.
The use of Infrared Thermography to diagnose circulatory problems in the hands is based upon the assumption that a change in skin temperature can be related to a change in skin blood flow. In this study 7 healthy volunteers were exposed to a 3 min period of vascular stasis of the right arm. The resultant reactive hyperaemia with associated skin erythemia was monitored on the forearm and finger tip of the 2nd digit with Infrared Thermography (IR) and with Laser Doppler Flowmetry (LDF). Following vascular stasis clear increases in skin perfusion as measured with LDF were seen at both the finger tip and forearm. However, a concomitant increase in skin temperature was only seen at the finger tip. This finding indicates that changes in skin blood flow associated with skin reactive hyperaemia and its associated erythemia may not be the same as that used for thermoregulatory purposes. It is concluded that caution should be applied when using IR thermal imaging to monitor blood flow changes associated with induced changes in skin perfusion associated with erythemia.
Keywords:
Sammendrag
Introduksjon:
Astma er en av de hyppigst kroniske sykdommene i verden, og de siste årene har forekomsten økt betydelig. Sykdommen er en betydelig samfunnsøkonomisk og helsemessig belastning som enhver lege før eller siden må forholde seg til.
Materiale og metode:
Oppgaven er todelt. Den består av et litteraturstudium hvor vi har tatt for oss eksisterende retningslinjer for diagnostisering og behandling av astma hos barn, og faglitteratur som behandler samme tema.
Den andre delen av oppgaven er en kvalitativ undersøkelse hvor vi ved hjelp av semistrukturerte telefonintervju med seks allmennleger i Troms undersøkte hvordan astmautredning utføres i praksis. Legene fikk spørsmål knyttet til tre korte kasuistikker.
Resultater/diskusjon:
Mens noen kilder definerer astma ut fra patofysiologiske mekanismer, velger andre å gi en mer klinisk definisjon. Hvilke symptomer som kjennetegner sykdommen, er derimot kildene mer enige om. Vi vet i dag ikke nok om årsaken til at så mange mennesker får astma. Risikofaktorer og utløsende faktorer har vi imidlertid mer kunnskap om. Det er verdt å bemerke at retningslinjen som blant annet WHO står bak, har utelatt atopi som risikofaktor. Anbefalinger rundt behandling er stort sett sammenfallende, med noen få unntak. Derimot var det noe sprikende anbefalinger når det gjelder henvisning til andrelinjetjenesten.
På grunn av størrelsen på utvalget gir vår kvalitative undersøkelse lite grunnlag for å generalisere. Dersom en skal driste seg til å komme med noen forslag til konklusjoner, ser vi muligens en tendens til at legene i distriktet oftere tar kontakt med spesialisthelsetjenesten enn legene i byen. Sett ut fra våre kasuistikker, gjør legene gode diagnostiske vurderinger i sammenholdt med våre skriftlige kilder. Behandlingsforslagene samsvarer i stor grad med retningslinjer og faglitteratur. De få avvikene vi finner, kan kanskje til dels tilskrives ulik henvisingspraksis, noe som igjen kan være relatert til lokalisasjonen til legene, og hva de individuelt kjenner seg komfortabel med å håndtere.
Atopisk eksem er en vanlig sykdom blant små barn, særlig i den vestlige delen av verden, og det ser ut til at forekomsten er økende. Atopisk eksem ser ofte ut til å ha en sammenheng med sykdommer som matvareallergi, astma og allergisk rhinitt. Mange mistenker at matvarer kan ha en betydning for eksemet. Oppgaven fokuserer på den eventuelle sammenhengen gjennom en litteraturstudie, og resultatene fra en spørreundersøkelse blant foreldre til barn med atopisk eksem.
Resultatene viser at det ser ut til å være en høy forekomst av matvareallergier blant barn med atopisk eksem, og at mange foreldre tror at mat har betydning for eksemet.
Første del av oppgaven gir en generell innføring i atopisk eksem. Andre del tar for seg tilfredshetsundersøkelsen foretatt blant deltakerne ved Eksemskolen.
Frem til utgangen av 2007 er det blitt avholdt 12 eksemskoler. Ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS 15 er datamaterialet fra tilfredshetsundersøkelsen sammenfattet i denne oppgaven. På grunn av et lite tallmateriale har man, som forventet, ikke fått statistisk signifikante resultater.
Av i underkant 120 deltakere, har 65 besvart tilfredshetsundersøkelsen. Sekstini prosent av deltakerne var mødre og 31% fedre. Førtito prosent har barn i alderen 0-3 år og 30 % har barn i alderen 4-6 år. Ni av ti har fått tilbud om deltakelse fra ansatte ved Barneavdelingen, UNN. Hundre prosent av deltakerne vil anbefale tilbudet til andre.
Prevalensen av atopisk eksem er økende. Som ved annen kronisk sykdom har denne pasientgruppen og de pårørende et økt behov for informasjon. Nyvinninger som Eksemskolen er med på å imøtekomme dette behovet. Eksemskolens deltakere er fornøyde. De trekker særlig frem muligheten til å utveksle erfaringer med andre i samme livssituasjon og mer informasjon om atopisk eksem og behandlingen som positivt. Samtidig er det et ønske om utvidet tilbud og videre oppfølging. Dette kan for eksempel være at deltakerne i etterkant blir tilknyttet telemedisinsk veiledning via internett. I tillegg vil det videre fremover kunne være et satsningsområde for LMS å få henvist deltakere direkte fra førstelinjetjenesten.
Introduction: Autophagy is an evolutionary conserved intracellular catabolic process which involves the degradation of a cell’s own components. The degradation happens in two (2)main pathways: the ubiquitin-proteasome system that degrades short-lived proteins, and the autophagy system that degrades long-lived proteins and damaged organelles. There are three known different pathways of autophagy being; (1) macroautophagy (2) microautophagy and (3) chaperone-mediated autophagy The ubiquitin-binding protein p62 (SQSTM1) is the scaffold protein that binds to proteins that are to undergo macroautophagy, while BAG3 is known for its involvement in chaperonemediated
autophagy (CMA). Any possible interaction between Bag3 and p62 of which would indicate convergence of CMA and macroautophagy where p62 is a major factor.
Aims: To investigate any interaction between BAG3 and p62 or their co-localization in HeLa cells.
Methods: Protein-protein interaction using GST pulldown and visualization of interaction with Coomassie blue staining and western blot. The investigation of co-localization was done through fluorescence confocal microscopy
Results: BAG3 does not co-localize with p62wt or p62 (R7A/D69A)/ p62 (R21A/D69A), but has some interaction and co-localization with p62 (d123-339) and p62 (124-440). This suggests that BAG3 interact with p62 in the region amino acids 339-440. This is the region
containing LIR, KIR and UBA domains of p62. Surprisingly, we found interaction between
the p62 deletions constructs p62 (d123-339) and p62 (124-440) but not with the wild type p62. This may lie in the fact that p62 forms polymers making the reaction sites unavailable, or that the small constructs of p62 do not fold properly and get bound to BAG3 for destination to CMA.
A further investigation is required using in vitro translation and radioactive analysis of BAG3 and p62 interaction, and also in vivo co-immunoprecipitation could be performed.
Abstract
Background: Intracranial hypertension is a serious complication in patients with acute liver failure (ALF) which leads to brain herniation and 30% mortality. An increase in intracranial pressure (ICP) is accompanied by an increase in brain water (cerebral oedema) in which hyperammonemia is believed to play a major role. The aim of this study was to measure the amount of brain water in different regions of the brain in pigs with ALF treated with and without an ammonia-lowering compound, L-ornithine phenylacetate (OP).
Methods: 24 Norwegian Landrace pigs were used in this study. ALF was induced by hepatic devascularisation (portacaval anastomosis + hepatic artery ligation) and followed by either treatment with OP (ALF+OP) or saline (ALF). A sham operated control group was included. Animal were sacrificed after 8 hours of ALF, the brain was removed and dissected into 3 white matter and 3 grey matter regions. A sensitive gravimetric technique using gradient columns of specific gravity was used for measuring brain water.
Results: A significant increase in brain water was found in all three grey matter regions (frontal and cerebellar cortex and thalamus) in pigs with ALF vs SHAM (p<0.05). ALF pigs treated with OP demonstrated a significant decrease in brain water in the frontal and cerebellar cortex vs ALF (p<0.05). A significant increase was found in frontal white matter and brainstem in ALF vs SHAM (p<0.05). No change was found in cerebellar white matter. OP-treatment resulted in a significant lowering of brain water in frontal white matter and brainstem vs saline-treated ALF pigs (p<0.05)
Conclusion: ALF causes an increase in brain water content in 5/6 brain regions compared to SHAM demonstrating the brain does not swell homogeneously. OP-treatment attenuated ALF-induced brain water content in 4/5 regions demonstrating an association between brain oedema and hyperammonemia in those regions.
Den mest sårbare tiden i et menneskes liv er fosterstadiets første trimester. For å sikre oss mot helsefarlig påvirkning er det derfor viktig å kartlegge nivåer av miljøgifter i blodet hos gravide kvinner, og å undersøke om høye nivåer av disse giftene kan settes i sammenheng med deres barns utvikling og helse. Flere internasjonale prosjekter arbeider nå med persisterende, toksiske substanser (PTS), hos mennesker i forskjellige geografiske regioner. Det viktigste prosjektet er Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), startet i 1991. Innen nettverket er det etablert sammenlignbare prosjekter i blant annet Vietnam. Dette ble til gjennom et samarbeid mellom NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) ved Polarsenteret i Tromsø, Pasteurinstituttet i Nha Trang, Vietnam, og Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet inkluderte en tverrsnittsstudie av 240 fødende kvinner fra to ulike regioner i et område av det sentrale Vietnam. Vi har undersøkt om det er forskjeller i utvikling mellom de to studiegruppene med tanke på barnas høyde og vekt ved 12 måneders alder. Vi undersøkte også om eventuelle forskjeller kunne knyttes til registrerte miljøgiftnivåer hos mødrene. Vi fant ingen signifikant forskjell i vekt og høyde mellom de to studiegruppene. Bare for PCB153, p,p’-DDE og p,p’-DDT lå nivået i et tilstrekkelig antall prøver over deteksjonsgrensen. Det var signifikant høyere nivå av PCB153 i Nha Trang enn i Dien Khanh, men vi kunne ikke påvise noen effekter av dette på barnas høyde eller vekt.
4