Slåtsve, Arne Martin(Mastergradsoppgave; Master thesis, 15-Sep-2009)
[+]
[-]
Abstract:
ABC (ATP-binding cassette)-transportører er store, evolusjonsmessig
høykonserverte membranproteiner som er påvist i alle arter fra prokaryoter til komplekse organismer. ABC-transportørene muliggjør energiavhengig transport av spesifikke substrater gjennom cellemembraner. Blant substratene vi kjenner er lipider, karbohydrater, peptider, vitaminer, steroidhormoner, xenobiotika og medikamenter.
ABC-transportørene kjennetegnes av to karakteristiske ATP-bindende kassetter og to komplekse transmembrane domener. I de ATP-bindende kassettene genereres energi til
substrattransporten ved ATP-hydrolyse. De transmembrane domenene forankrer
ABC-transportørene i cellemembranen og danner transportveien gjennom denne.
Det humane genom har 48 identifiserte ABC-transportørgener. Genene inndeles på bakgrunn av strukturlikhet i sju klasser (ABCA – ABCG).
I løpet av de siste 30 årene har forskningen avdekket stadig mer om ABC-transportørenes
fysiologiske betydning, deres rolle i patologien og farmakologien. I dag vet man at disse proteinene forhindrer fritt opptak av en rekke medikamenter fra GI-tractus, samt begrenser distribusjonen av medikamenter til blant annet hjernen, placenta, testes og hjertet. Transportørene er også sentrale i såkalt multimedikamentell resistens hos cancerceller og mikroorganismer. Man har utviklet flere måter å manipulere transportørene på - blant annet ved bruk av såkalte inhibitorer, for å bedre opptak og distribusjon av medikamenter. Mutasjoner i ABC-genene forårsaker en rekke sykdommer, og genene er gjenstand for til dels betydelige individuelle og etniske variasjoner.
I denne litteraturstudien vil den mest sentrale kunnskapen om ABC-transportørene bli presentert. Innledningsvis vil historien om deres oppdagelse bli skissert, etterfulgt av generelle fakta om deres funksjon, struktur, regulering og evolusjonære opphav. Enkelte genetiske sykdommer vil også bli omtalt. Avslutningsvis vil ABC-transportørenes rolle i farmakokinetikken bli belyst.
Haug, Pål Juliussen; Brochmann, Dag Jørgen Dybwad(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)
[+]
[-]
Abstract:
Background: African sleeping sickness is one of the World Health Organizations (WHO) defined neglected tropical diseases. It is endemic in 36 sub-Saharan Africa countries. Even though the incidence has decreased in all these countries the last decade, the incidence of infected travelers is increasing due to increased tourism. The disease is challenging to diagnose, and is regarded as fatal if left untreated.
Material and methods: This is a literature review based on systematic search in PubMed. In addition cross-section surveys were carried out in Zanzibar (Tanzania), a former HAT-endemic island (n=50) and in Kasongo (the Democratic Republic of Congo, DRC), a current HAT-infected area (n=50). Clinical experience was obtained in different health care centers and hospitals in Kinshasa (DRC) and Kasongo (DRC). We interviewed people on all levels working with HAT. E.g the health minister of Maniema, the leader of the Belgium partner (BTC-CTB) and mobile team workers in Kinshasa, and remote Kasongo.
Results and principal findings: Human African trypanosomiasis (HAT) still poses a major problem in the remote and poorest parts of Africa. The lack of vaccine and prophylaxis against HAT makes it even more important with sufficient prevention and control programs. The disease is caused by the parasite of the species Trypanosoma brucei. Its vector is the tsetse fly. The disease is divided into two stages, separated by whether trypanosomes are present in the central nervous system or not. The first stage presents a fever illness. The second stage presents several of neurological symptoms, such as sleeping disorder. The clinical feature alone is insufficient to set the diagnosis, and the diagnostic tools presented today do not show enough accuracy. The treatment of late stage HAT has severe side effects. The last 60 years has only seen one new drug for HAT. We found the awareness of HAT in Zanzibar to be limited to 30%. In Kasongo 78% of the population were found to have knowledge of HAT. Among those who had knowledge, only 32% knew that the tsetse fly was the transmitter.
Conclusion: As the incidence of HAT is decreasing, so is the attention. HAT may well go from being a neglected disease to an ignored disease. Thus we cannot rule out the possibility of a new outbreak. To prevent an increase of HAT, or even a new epidemic, it is of great importance to maintain the prevention and control programs. The development of more specific diagnosis and staging tools is urgent. The Holy Grail will be the development of a vaccine, though there is still a long way to go.
Bakgrunn: Det ble i 2006 gjennomført en spørreundersøkelse blant legevaktsleger og ambulansepersonell om deres subjektive oppfatninger av egne og hverandres ferdigheter i akuttmedisinske situasjoner som viste at legevaktlegene i Troms var redde for å rykke ut med ambulansen.
Materiale og metode: Med et spørreskjema undersøkte jeg turnusleger i allmenpraksis i Troms fylkes vurdering av egenopplevd kompetanse og komfort i akuttmedisin samt deres innstilling til oppdatering av deres akuttmedisinske ferdigheter og kompetansen til ambulansepersonell.
Resultat: Svarprosenten var svært lav. Turnuslegene vurderte ambulansepersonellets akuttmedisinske ferdigheter som bedre enn egne i akutte situasjoner. De vurderte egne ferdigheter jevnt over gode og mente at kollegaene var cirka like gode som de selv. De var komfortable med å rykke ut sammen med ambulansepersonell. De mente også at de hadde behov for å oppdatere sine akuttmedisinske ferdigheter hver tredje måned, men at de bare kom til å gjøre dette hver sjette måned. De syntes det hadde vært en god idé å trene sammen med ambulansepersonellet og å ha med en fullt utstyrt ambulanse på akuttmedisinske oppdateringskurs. Blant egne forslag til hva som var nødvendig for å få så hyppig oppdatering som de ønsket var en god oppdatert internettside på akuttmedisin f.eks. tidsskriftet.no, samtrening med ambulanse- og anestesipersonell og invitasjon til oppdateringskvelder.
Konklusjon: Det ser ut til at konklusjonen som ble gjort etter spørreundersøkelsen i 2006 (1) om at leger vegrer seg for å rykke ut med ambulansen ikke gjelder for turnusleger. Tvert i mot kan se ut til at i alle fall noen ser frem til å rykke ut sammen med ambulansepersonellet. Turnuslegene er av samme oppfatning som de mer erfarne legene (1) om at ambulansepersonellet har høyere akuttmedisinske ferdigheter i akutte situasjoner. Et bifunn i undersøkelsen var at det generelt er lav svarprosent blant leger og også turnusleger noe som har vist seg ved flere undersøkelser tidligere (1)(3)(4).
Bakgrunn. Akuttmottakets dilemma er å være både et sted for akutt behandling av livstruende lidelser og skader og et godt oppholdssted for pasienter som ikke lider av akutt alvorlige tilstander. Hensikten med undersøkelsen var å belyse pasienter i sistnevnte gruppe sine forventninger til et akuttmottak og deres erfaringer fra akuttmottaket ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Gruppen som ble valgt var pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt eller ustabil angina pectoris (USAP) overflyttet fra lokalsykehus for koronar utredning. Dette med bakgrunn i en hypotese om lang oppholdstid i akuttmottaket for denne gruppen.
Materiale og metode. Det ble foretatt engangs utsendelse av spørreskjemaer til pasienter som var overflyttet til UNN for koronar utredning i perioden 01.09-31.12.05. Det ble blant annet spurt om ulike forhold rundt forventninger til akuttmottak, egne erfaringer ved oppholdet i akuttmottaket på UNN, grad av informasjon på lokalsykehus, hva pasientene savnet i akuttmottaket, samt eventuelle egne kommentarer rundt oppholdet. Tall fra akuttmottakets virksomhetsregistrering ble benyttet.
Resultater. Av 162 utsendte spørreskjemaer, ble 71 besvart. Populasjon og utvalg var sammenlignbare med tanke på kjønns- og aldersfordeling, oppholdstid i akuttmottaket og problemstilling.
Pasientene hadde generelt store forventninger til opphold i akuttmottak. De var generelt fornøyd med menneskelig- og medisinsk omsorg og ivaretakelse ved eget opphold, mens de var mindre fornøyd med grad av informasjon gitt i akuttmottaket.
Fortolkning. Undersøkelsen inneholder for lite materiale til at det kan trekkes klare konklusjoner. Resultatene peker i retning av at oppholdstiden i akuttmottaket synes tilfredsstillende for de aller fleste pasientene i gruppen, betinget i tilstedeværelse av nødvendig overvåkning og ivaretakelse.
Manglende informasjon fører til mindre tilfredshet blant pasientene enn hva som er tilfelle for lang oppholdstid.
Background: Search and rescue (SAR) operations constitute a small but important proportion of the Norwegian ambulance helicopter services’ workload. There is no common database for all SAR helicopter operations, because several different resources contribute to the operations, and there is no common definition of SAR in use among different services.
Methods: We performed a manual search through the mission databases for the three dedicated SAR and helicopter emergency medical service (HEMS) bases in our area, and the Joint Rescue Coordination Centre (North) database, for helicopter-supported SAR operations in the potential operation area of the Tromsø HEMS base during the years 2000-2010. We defined SAR operations as all missions above sea inside 10 nM from the coast line, all missions with rescue hoist or static rope, missions with an initial search phase, and all avalanches.
Results: There were 769 requests for helicopter support in 639 different search and rescue operations, and 600 helicopter missions were completed. The number of operations increased over the study period, from 46 operations in 2000 to 77 operations in 2010. The Tromsø HEMS contributed with the highest number of missions and the service also experienced the largest increase over the years, from 10 % of the missions in 2000 to 50 % in 2010. Simple terrain operations or sea operations dominated in the different sub-regions of the study area, but avalanches accounted for as many as 12 % of the missions. Static rope or rescue hoist was used in 141 out of the 639 operations.
Conclusions: We have been able to describe all helicopter supported SAR operations in our area by combining available databases and employing common SAR definition. The local HEMS service experienced the greatest increase in SAR operations, and further studies are suggested to understand the causes for the increase. We suggest that increased availability is one potential explanation.