Resymé
Introduksjon:
Radiofrekvensablasjon har blitt brukt som behandling mot supraventrikulære takykardier ved UNN siden 2004. Metoden går ut på at man via katetre plassert intrakardielt kartlegger utløsende fokus og/eller ledningsbaner som bidrar til å opprettholde arytmien. Ved å applisere radiofrekvensenergi over de ønskede områder kan man destruere substratet for arytmien. Jeg har gått gjennom journaler på pasienter som fikk radiofrekvensablasjonsbehandling i perioden 2004-2006, og vil i denne oppgaven se nærmere på suksess-, residiv og komplikasjonsrater.
Metode:
Man gikk gjennom journaler til pasienter som har fått behandling for anfallsvis atrieflutter, AV-nodal reentry takykardi og for Wolff-Parkinson White syndrom i perioden. Pasienter som fikk ablasjonsbehandling for andre årsaker ble ekskludert fra undersøkelsen. Man registrerte data som gikk på type arytmi, alder og kjønn, primær suksess ved inngrepet, eventuelt senere residiv, prosedyretid og komplikasjoner.
Resultater:
Materialet omfatter 150 pasienter som fikk utført ablasjonsbehandling i perioden. Arytmiene fordelte seg med AVNRT 49 % (74/150), atrieflutter 23 % (35/150), manifest WPW 13 % (19/150) og skjult WPW 15 % (22/150). For det totale materialet var suksessraten 92,0 % (138/150), residivraten hos de med primært vellykket resultat var 8,0 % (n = 11), og komplikasjonsraten 4,7 % (n = 7). Menn utgjorde 59 % av pasientmaterialet, gjennomsnittlig alder var 49 ± 15 år. Gjennomsnittlig prosedyretid var 127 ± 43 minutter. For AV-nodal reentry takykardi (n = 74) var primær suksessrate 97,3 % (72/74), med en residivrate på 5,6 % (4/74). For Wolff-Parkinson White syndrom (n = 41) var primær suksessrate 80,5 % (33/41) og residivraten var 3,0 % (1/41). For anfallsvis atrieflutter (n = 35) var primær suksessrate 94,3 % (33/35) og residivrate 18,2 % (6/35).
Diskusjon / Konklusjon:
Resultatene fra perioden 2004-2006 viser at radiofrekvensablasjon er en effektiv behandling for pasienter med atrieflutter, Wolff-Parkinson White syndrom og AV-nodal reentry takykardi. Det var relativt få alvorlige komplikasjoner til behandlingen.
Gärd, Anna Karin Katarina(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2008)
[+]
[-]
Abstract:
Abstract
Background; For stroke patients and their relatives in cognitive impairment one of the most troubling problems. The assignment is aiming to describe what cognitive impairment is, how the diagnosis is set and which recommendations there are according to treatment and management.
Method; A literature study, by reading up in textbooks and searching the databases Pubmed and Cohchrane as well as the Stroke journal for articles limited to later than 1998 and for key words as cognitive impairment, stroke rehabilitation and management.
Result/Discussion; Cognitive impairment strikes 30% of the stroke patients. By affecting the frontal subcortical parts is executive function impaired with speed related motor and psychomotor activities. With hippocapal injury, vascularised by posterior circuits is also memory function affected. Comprehension of room and relations as well as language is coupled with temporal and parietal areas of affection. Neuropsychological testing has been used to diagnose dementia for a long time and is now applied on stroke patients. It is per today not consensus of which test to use and when to perform them and one has not agreed on definitive guidelines and treatment recommendations although is seems as the interest is increasing.
Nilssen, Geir Arne Løkse; Svendsen, Daniel(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2008)
[+]
[-]
Abstract:
Formålet med denne etterundersøkelsen var å se på resultatene av den nye behandlingen av kritisk arteriell ischemi i underekstremiteter ved UNN. Pasientmaterialet besto av de pasienter som ble behandlet ved UNN i perioden 01.01.2000 – 30.06.2006. Dette var totalt 212 pasienter.
Vi ønsket å teste følgende hypoteser: 1) Resultatene ved UNN var på nivå med internasjonale erfaringer og andre sammenlignbare studier. 2) Denne moderne behandlingen har ført til at færre pasienter med kritisk arteriell ischemi i underekstremiteter trenger karkirurgi. 3) Et godt radiologisk resultat fører til et godt langsiktig resultat. 4) Denne moderne behandlingen har redusert behandlingskostnadene.
Vi konkluderte med at behandlingen som var gitt ved UNN var i samsvar med de internasjonale anbefalingene. Før Actilyse® ble tatt i bruk ved UNN gjennomgikk alle pasientene karkirurgi. I denne studien fikk 44 % av pasientene karkirurgi i tillegg til den initiale behandlingen. Andelen er dermed redusert med over 50 %. Et vellykket radiologisk resultat økte sannsynligheten for et godt langsiktig resultat. Indirekte estimater tyder på en økonomisk gevinst på lengre sikt.
Larsen, Eirik; Zahl, Kim Jonas(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2010)
[+]
[-]
Abstract:
Bakgrunn. Pilonidalsykdom er en ervervet tilstand som i hovedsak rammer unge menn. For de som er rammet, fører sykdommen til stor morbiditet og tidvis problemer med å fungere i sosiale sammenhenger og jobb. Innføringen av en ny operasjonsteknikk, Bascoms teknikk, på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2002 førte til lovende resultater, men var preget av mange ulike operatører som gjorde inngrep, og derav en del rutinesvikt. Materiale og metode. Alle pasienter, til sammen 41, operert ad modum Bascom av en bestemt kirurg i årene 2005 – 2007 på UNN, fikk tilsendt et spørreskjema. Vi fikk til sammen 32 svar; 14 spørreskjema med svar i posten og 18 svar på telefonintervju. Svarene ble sammenlignet med tall fra en lignende studie med pasientmateriale fra årene 2002 - 2004. Resultater. Gjennomsnittlig oppfølgingstid etter operasjonen var 3 år og 8 måneder. Vi fant ingen residiv, fire komplikasjoner og fire bivirkninger i vårt materiale. Alle pasienter fikk intravenøs antibiotika profylakse under operasjonen og alle fikk foreskrevet peroral antibiotika postoperativt. Alle pasienter har eksplisitt eller implisitt svart at de er friske fra sin pilonidalsykdom i dag. Fortolkning. En bør tilstrebe å samle denne operasjonstypen på færrest mulig operatører. Fjerning av stingene bør vurderes utført på kirurgisk poliklinikk, men videre studier kreves for å få dette bekreftet.
Øygard, Gunhild; Øines, Elisabeth Jenssen(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2009)
[+]
[-]
Abstract:
Resymé
Formål
Det er mange faktorer som kan påvirke røyk- og alkoholvaner. Ved å bruke informasjon samlet fra SAMINOR- studien var målet i denne studien å studere bruk av røyk og alkohol blant samer i Norge sammenlignet med etniske nordmenn, justert for kjønn, alder, utdanning og bosted.
Metode
Denne oppgaven er basert på data fra SAMINOR- studien. Det er en populasjonsbasert tverrsnittsstudie av helse og levekår i områder med både samisk og norsk bosetning. Målet med SAMINOR- studien var å ”studere helse og levekår blant den samiske populasjonen, og å sammenligne dette med den norske populasjonen i det samme området”. Tallmaterialet er basert på spørreskjemaopplysninger.
Resultat
Røykevaner var uavhengig av etnisitet. Menn, samt de med lavere utdannelse, de med høyt alkoholforbruk og de som bodde i Nord (definert som Troms og Finnmark), hadde høyere odds for å være røykere eller tidligere røykere. Samer hadde et lavere alkoholforbruk enn etniske nordmenn, spesielt de som hadde sterkest samisk tilhørighet (samisk språk snakket av alle besteforeldre, foreldre og respondent). Når det gjaldt å aldri ha drukket alkohol hadde etniske nordmenn en OR på 0,55 (95 % KI: 0,46-0,66) sett i forhold til de med sterkest samisk tilhørighet. Særlig kvinner med sterk samisk tilhørighet hadde et lavt alkoholforbruk.
Konklusjon
Læstadianismen, som står sterkt blant samer, anses å være en medvirkende årsak til lavere alkoholforbruk blant samer med sterk samisk tilhørighet. Det eksisterer ingen forbud mot røyking innenfor denne bevegelsen, noe som kan forklare likheten i røykeforbruket. Det er funnet forskjeller i mortalitet blant samer og etniske nordmenn som kan være forklart av røyk og alkohol, men kunnskapen er begrenset, og det er behov for ytterligere forskning.
De siste årene har det vært gjort mye forskning på rollen til omega-3 og omega-6 i utviklingen og behandlingen av ADHD. Disse studiene har ikke kommet frem til noe entydig svar om supplement av essensielle fettsyrer kan redusere symptomene vi ser ved ADHD. Det er heller ikke kommet frem til hvilke av de essensielle fettsyrene og over hvor lang tid et slikt supplement bør pågå for at effekt skal forekomme. Jeg har i denne oppgaven analysert data fra Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge(The Norwegian Artic Adolescent Health Study-NAAHS) gjennomført fra 2003-2005 i nordnorske 10.klasser. Ved hjelp av SPSS har jeg sett på hvorvidt inntaket av omega-3 har betydning for ungdommers subjektive oppfattelse av hyperaktivitet. Det er korrigert for demografiske variabler og fysisk aktivitet.
Totalt 4881 deltok i spørreundersøkelsen, derav 2443 jenter (49,9%) og 2438 gutter (51,1%). Forekomsten av hyperaktivitet var 6,9% i denne undersøkelsen, 5,8% for gutter og 8,0% for jenter. Det viste seg at omega-3 i form av inntak av fisk inntil 4 ganger pr. uke gir signifikant lavere score for ADHD-symptomer. Når en korrigerer for demografiske variable og fysisk aktivitet ser vi at inntak av fisk er den uavhengige variabelen som betyr mest for ADHD-score. Det er også en klar forskjell hos gutter og jenter. Inntak av fisk synes å ha mer å si for jenters score enn gutter. De uavhengige variablene kan forklare 5,6 % av faktorene bak ADHD hos jenter, men bare 1,1% hos guttene.