Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det helsevitenskapelige fakultet
- 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin)
- Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Title
Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Title
Previous Page
Now showing items 430-439 of 439
-
Karlsen, Lise; Ølness, Ingrid Opheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Vi har skrevet en oppgave hvor vi har gjort et litteraturstudie av hormonbehandling i overgangsalderen. Vi tok utgangspunkt i en problemstilling hvor vi ønsket å se på eventuelle fordeler ved bruk av hormontilskudd og risikoen for uheldige effekter i etterkant av behandlingen. I tillegg til å lese artikler fra PubMed har vi også tatt i bruk relevant faglitteratur. Spørsmålet om hormonbehandling er på ingen måte svarthvit. Hormonbehandling er ansett som et effektivt medikament som forhindrer vasomotoriske symptomer, osteoporose og urogenitale plager. På den andre siden er HRT (hormon replacement therapy) vist å kunne assosieres med en rekke sykdommer og tilstander som enkelte typer kreft, slag, tromboembolisme og galleblæresykdom. Retningslinjene i dag varierer med nasjonalitet og geografi. HRT er anbefalt hos kvinner med moderat til alvorlige menopausale symptomer. Men retningslinjene understreker viktigheten av et nært legepasientsamarbeid som forutsetter en nøye gjennomgang av kvinnens helse samt risikomomenter i forkant av behandlingen. Det er også viktig å ta i betraktning kvinnens alder ved oppstart av hormonbehandling da forskningen kan tyde på at å starte med HRT mer enn 10 år etter menopause er lite gunstig Det er i dag global enighet om at HRT ikke skal benyttes som forebygging mot hjertekarsykdom eller slag. I USA benyttes HRT i mange tilfeller som osteoporoseprofylakse mens vi i Europa virker vi å ha et litt mer kritisk syn på hormonbehandling. Statens legemiddelverk, NoMA, anbefaler ikke HRT som førstehåndspreparat for forebygging av osteoporose. HRT er og vil fortsette å være viktig i behandlingen av menopausale symptomer da overgangsplagene spiller en betydelig rolle i forhold til den enkelte kvinnes livskvalitet. HRT anbefales ikke som forebygging av kronisk sykdom. Men selv om det finnes en økt risiko for enkelte cancertyper og kardiovaskulære hendelser, så er den absolutte risikoen for disse utfallene lave, særlig i den alderen der de aller fleste har behov for symptomlindring. Kvinner med økt risiko for hjertekarsykdom og brystcancer, eller kvinner som har hatt gallesykdom, skal ikke benytte HRT. Det skal alltid gjøres en helhetsvurdering i samarbeid med lege før oppstart av HRT noe som optimaliserer den enkelte kvinnes utbytte av hormonbehandling samt minimerer risiko for uheldige bivirkninger. URI: http://hdl.handle.net/10037/3742 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (295.8Kb) -
Bashari, Hiba (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010)[+][-]
Abstract: Migrene er en vanlig form for hodepine som rammer vel 10 % av befolkningen, og er 3 ganger vanligere blant kvinner. Til tross for økt kunnskap om sykdommen, er det fortsatt usikkerhet om hva som er årsaken til tilstanden, og hva som skal til for å utløse migreneanfall hos disponerte personer. Det er kjent at både indre biologiske forhold som menstruasjon samt ytre faktorer som visse matvarer, alkohol, søvnmønster og lyspåvirkning kan bidra til å utløse anfall. Tidligere undersøkelser i Nord-Norge har vist at en mindre gruppe migrenepasienter rapporterer at migrenesykdommen varierer med årstidene, og at sollys er en viktig utløsende mekanisme for migreneanfall. I denne studien ønsket vi å undersøke om det er årstidsvariasjon av migreneanfall hos en gruppe kvinner med migrene som bor i Nord-Norge, og om det er sammenheng mellom antall soltimer og migreneanfall. Siden migrene er en smertetilstand som krever god medvirkning fra pasientene for å få gode data, ønsket vi også å se på sammenhengen mellom egenrapportert lysindusert migrene og forekomst av migreneanfall. Vi så i tillegg på variasjon av migrene i ukedagene, dvs. om det var mer eller mindre migreneanfall i weekend’er. Hovedfunnet var at det ikke var noen årstidsvariasjon av migrene. Det ble heller ikke funnet noen ”migrenetopp” i noen av månedene, heller ikke i overgangen til ”midnattsol-perioden”. Et interessant funn var at det ikke ble sett noen variasjon i registrerte migreneanfall som korrelerte med egenrapporterte lysutløste migreneanfall. Hyppigheten av migreneanfall var nokså konstant gjennom hele året. Vi fant imidlertid at migrene er signifikant mindre hyppig i helgene, særlig på søndagene hvilket står i kontrast til andre studier som har lansert ”weekend-migrene” som et særskilt fenomen. URI: http://hdl.handle.net/10037/3574 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (672.8Kb) -
Revhaug, Sonja Marie; Moene, Lise Carine J. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Postoperativ komplikasjon i form av mediastinitt etter åpen hjertekirurgi er et fryktet utfall med høy mortalitet. En effektiv behandlingsform er bløtdelsplastikk, med bruk av omentum majus, musculus pecotralis eller både oment og muskulatur. Vi har ønsket å studere langtidseffektene av slik behandling hos alle gjenlevende Tromsøpasienter som gjennomgikk en slik behandling fra 1998-2010. Ved journalgjennomgang og utsendelse av spørreundersøkelse til pasientene. Oppfølgingen var i gjennomsnittlig 6,31 år etter operasjonen, og svarprosenten var 93 % på spørreundersøkelsen. Femti prosent av de som svarte opplevde å ha ustabil brystkasse. På numerisk skala for gradering av smerte rapporterte 11 pasienter at de ikke hadde smerter. Av de responderende med smerter og/eller ustabil brystkasse, fikk 75 % ingen form for behandling for plagene sine. URI: http://hdl.handle.net/10037/4525 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.137Mb) -
Stojanovic, Filip (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Purpose: To evaluate the clinical effect of Riboflavin/UVA, “epithelium-on” corneal cross-linking (CXL) on keratoconic eyes using a novel 0.5 % hypotonic Riboflavin solution. Patients and methods: The study is designed as a retrospective study of consecutive case series of 100 eyes of 79 patients. A modified CXL-protocol without epithelial removal was applied to enhance Riboflavin penetration to stroma by use of 0.5% hypotonic- instead of ”standard” 0.1% isotonic-Riboflavin solution in addition to use of tensioactive penetration enhancers and epithelium scarification. Results: At the final examination ≥ 12 months after surgery mean uncorrected (UDVA) and corrected (CDVA) distant visual acuity increased significantly from 20/143 and 20/36 to 20/95 and 20/27 respectively, with P < 0.01 for both. Safety index (ratio between postoperative and preoperative CDVA) was 1.35. Mean manifest cylinder (astigmatism) decreased from -4.11±2.44D (range -9.0 to -0.25) to -3.54±2.39D (range -8.75 to +2.5) (P< 0.02). Mean posterior corneal elevation over floating-best-fit-sphere (protrusion) and mean corneal surface irregularity index decreased from 82.88±43.08 µm (range 21.0 to 209.0) to 71.18±34.63µm (range 15.0 to 159.0) (P<0.01) and from 49.74±4.49 µm (range 19.0 to 174.0) to 44.97±30.41µm (range 9.0 to 174.0) (P<0.02) respectively. Mean baseline endothelial cell count decreased insignificantly to 2598±374 (P=0.31) Conclusion: The modified “epithelium-on” CXL- protocol was safe and effective in treatment of keratoconus and the results were comparable to the results with CXL using standard “epithelium-off” protocol. URI: http://hdl.handle.net/10037/3762 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.091Mb) -
Bendiksen, Jørn J. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)[+][-]
-
Lindemann, Paul Christoffer; Rokseth, Kjell Morten (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2004)[+][-]
-
Kjøsnes, Maria; Gamst, Fridunn Lid (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2010)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Videoevaluering er brukt innenfor mange yrker og studieretninger, deriblant i kommunikasjonsundervisningen for 4.års medisinstudenter ved Universitetet i Tromsø, hvor det benyttes videoopptak av konsultasjon med simulert pasient. Observasjon av eget videoopptak har vist seg å være nyttig som basis for selvrefleksjon og selvvurdering. Dette er videre essensielle komponenter for å utvikle kompetanse og ferdigheter. En pasientsentrert måte å gjennomføre en konsultasjon på tar utgangspunkt i å dele makt og ansvar mellom legen og pasienten, med en biopsykososial tilnærming for å forstå mekanismene bak pasientens ”illness”. En legesentrert metode tar utgangspunkt i den biomedisinske forklaringsmodellen, der legen er en autoritetsperson og forklarer pasientens ”disease”. Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig og har positive effekter både for legen og pasienten, og det er vist at disse ferdighetene kan læres. Materiale og Metode: Vi lagde to spørreskjemaer for å se hva medisinstudentene på kull 06 mente om læringsutbyttet av å se seg selv på video, og hvorvidt de ønsket å se den alene eller sammen med noen før gjennomgang i gruppe. Samtidig ønsket vi å undersøke om studentene var lege- og/eller pasientsentrerte, samt hvilke holdninger studentene hadde til viktigheten av kommunikasjon for å bli en god lege. Vi delte ut den første spørreundersøkelsen, T1, ved starten av kurs 16 Samfunnsmedisin 2, og deretter gjentok vi undersøkelsen, T2, ved endt kurs. Vi ønsket her å se om det var endringer i holdningene i løpet av denne perioden. Resultater: Vår faktoranalyse resulterte i en faktor som måler grad av legesentrerthet, og en faktor som måler grad av pasientsentrerthet. Disse faktorene måler to ulike holdninger, og er dermed ikke ytterpunkter på samme skala. Studentene ved kull 06 skåret positivt på både legesentrerte og pasientsentrerte holdninger, i tillegg til at de har positive holdninger til viktigheten av kommunikasjon for å bli en god lege. Vi fant en signifikant økning i studentenes legesentrerte holdinger fra T1 til T2. Vi fant også en signifikant forskjell mellom menns og kvinners holdninger til kommunikasjon ved T1, der mennene skåret lavest, denne forskjellen var ikke tilstede ved T2. URI: http://hdl.handle.net/10037/2850 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (371.4Kb) -
Fiskum, Cathrine; Leinan, Irene (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003)[+][-]
-
Gilberg, Jørn (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2003)[+][-]
-
Bjørnsund, Eva (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2007)[+][-]
Abstract: ”De utrolige årene” (DUÅ), en familiebasert behandling for små barn med atferdsvansker, har oppnådd god behandlingseffekt. Denne studien hadde som mål å finne ut om det var forskjell i behandlingseffekt hos barn med og uten hyperkinetisk lidelse (ADHD), samt om det var forskjell i intensiteten i problematferden mellom gruppene før behandling startet. Inklusjonskriteriene var at barna var diagnostisert med trasslidelse (ODD) eller atferdsforstyrrelser (CD). I den diagnostiske screeningen ble de vanligste komorbide tilstandene som ADHD og angst tilstander kartlagt. I studien ble barna fordelt etter følgende diagnostiske grupper: sikker ADHD, usikker ADHD og ikke ADHD. (se tabell 1) Studien ble utført på psykiatriske poliklinikker for barn og ungdommer i Tromsø og Trondheim. Et diagnostisk intervju (kiddie-SADS) ble gjennomført, foreldrene svarte på spørreskjema (ECBI og CBCL) og informasjon fra lærer (SCBE) om barnets atferd ble innhentet. Varigheten på DUÅs foreldrekurs er 12 uker. Datainnsamlingene ble gjort før, etter og 1 år etter at foreldrene hadde deltatt på kurset. Undersøkelsene før behandlingen startet viste en signifikant forskjell i adferdsproblemer mellom gruppene. Barna i sikker-ADHD gruppen har altså mye større adferdsproblemer enn de andre to gruppene (p < 0,01 for eksternalisering og intensitet ). Gruppen usikker- ADHD hadde også signifikant mer atferdsproblemer enn gruppen ikke- ADHD. Etter behandlingen var gjennomført ble barna testet igjen. Alle gruppene hadde signifikant behandlingseffekt for tid, dvs. de var bedre rett etter behandling og 1 år etter behandling. Tidligere studier antydet at ADHD barn hadde mindre effekt av behandlingen (1), men denne studien viser god behandlingseffekt også for disse barna. I og med at barna med ADHD framviste mer problemadferd før oppstart av behandlingen, fremviste de fortsatt mer problematferd enn ikke-ADHD etter behandling. Grunnet DUÅs gode effekt er behandlingsprogrammet nå implementert nasjonalt i Norge, og resultatene i denne studien indikerer at dette er et viktig tiltak også for aggressive barn med ADHD. URI: http://hdl.handle.net/10037/1280 File(s) in this item: 1
Student.pdf (213.2Kb)
Previous Page
Now showing items 430-439 of 439
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no