| Abstract: | Migrene er en vanlig form for hodepine som rammer vel 10 % av befolkningen, og er 3 ganger vanligere blant kvinner. Til tross for økt kunnskap om sykdommen, er det fortsatt usikkerhet om hva som er årsaken til tilstanden, og hva som skal til for å utløse migreneanfall hos disponerte personer. Det er kjent at både indre biologiske forhold som menstruasjon samt ytre faktorer som visse matvarer, alkohol, søvnmønster og lyspåvirkning kan bidra til å utløse anfall. Tidligere undersøkelser i Nord-Norge har vist at en mindre gruppe migrenepasienter rapporterer at migrenesykdommen varierer med årstidene, og at sollys er en viktig utløsende mekanisme for migreneanfall. I denne studien ønsket vi å undersøke om det er årstidsvariasjon av migreneanfall hos en gruppe kvinner med migrene som bor i Nord-Norge, og om det er sammenheng mellom antall soltimer og migreneanfall. Siden migrene er en smertetilstand som krever god medvirkning fra pasientene for å få gode data, ønsket vi også å se på sammenhengen mellom egenrapportert lysindusert migrene og forekomst av migreneanfall. Vi så i tillegg på variasjon av migrene i ukedagene, dvs. om det var mer eller mindre migreneanfall i weekend’er. Hovedfunnet var at det ikke var noen årstidsvariasjon av migrene. Det ble heller ikke funnet noen ”migrenetopp” i noen av månedene, heller ikke i overgangen til ”midnattsol-perioden”. Et interessant funn var at det ikke ble sett noen variasjon i registrerte migreneanfall som korrelerte med egenrapporterte lysutløste migreneanfall. Hyppigheten av migreneanfall var nokså konstant gjennom hele året. Vi fant imidlertid at migrene er signifikant mindre hyppig i helgene, særlig på søndagene hvilket står i kontrast til andre studier som har lansert ”weekend-migrene” som et særskilt fenomen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3574 |
| Abstract: | PROBLEMSTILLING: LASIK og overflatelaserbehandling er to operasjonsteknikker som brukes i behandling av myopi, hvorav LASIK er den mest utbredte. Denne studien ser nærmere på forutsigbarhet, stabilitet og effektivitet av LASIK over en 11- årsperiode, samt forutsigbarheten og stabiliteten av en ny overflatelaserbehandlingsteknikk – Custom transepithelial ”no-touch” (cTEN) over en ett-årsperiode. METODE: En meta-analyse av LASIK-resultater og retrospektiv analyse av 117 øyne behandlet med cTEN dannet grunnlaget for sammenligning av de to metodene. Analysedelen omhandlende behandlingsresultater av LASIK var basert på litteraturstudier, og den nødvendige litteraturen ble funnet ved systematiske søk i Pubmed Database. Resultatene brukt i den statistiske analysen av cTEN har opphav i 117 øyne behandlet med cTEN ved Synslaser Tromsø i perioden 01.01.09 – 31.06.09. RESULTATER: Analyse av behandlingsresultatene etter LASIK viser en gradvis regresjon av sfærisk ekvivalent 11 år postoperativt, dog er denne tilstrekkelig lav til at pasientene affisert av dette, forblir lavmyope. Ved LASIK- behandling er det de moderat myope som oppnår høyest korreksjonsmengde, mens de lavmyope får lavest sfærisk ekvivalent. Pasienter behandlet med cTEN kan få en lett overkorreksjon. KONKLUSJON: Behandling med LASIK og cTEN er forutsigbare og effektive prosedyrer for behandling av myopi. Behandling med LASIK medfører en mild regresjon i refraksjon i minst 11 år postoperativt, mens behandling med cTEN kan føre til en lett overkorreksjon som vedvarer i minst ett år postoperativt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3731 |
| Abstract: | Vi har skrevet en oppgave hvor vi har gjort en litteraturstudie på vitamin D i forhold til enkelte kroniske tilstander, samt et eget forskningsarbeid som vi har knyttet opp mot litteraturdelen av oppgaven. Vi gikk ut fra en problemstilling hvor vi ønsket å se på om det var noen sammenheng mellom nivået av vitamin D og risiko for utvikling av utvalgte kronisk sykdommer. I litteraturstudien har vi først sett på fysiologien til vitamin D, deretter på dagens retningslinjer og på vitamin D i relasjon til overvekt og diabetes type 2. Til slutt har vi sett på nivået av vitamin D i forhold til risiko for utvikling av cancer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2238 |
| Abstract: | En prevalensstudie av ernæringsmessig risiko ved tre utvalgte avdelinger ved UNN, og en gjennomgang av resultatene fra Nutrition Day 2008 og 2009. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2220 |
| Abstract: | Sammendrag Bakgrunn: Medfødte hjertefeil er den vanligste formen for medfødte misdannelser, med potensielt alvorlige komplikasjoner og sekveler dersom det ikke diagnostiseres og igangsettes behandling tidlig i forløpet. Diagnostikken baserer seg på prenatal diagnostikk i form av ultralydundersøkelse og postnatal diagnostikk i form av klinisk undersøkelse eller på bakgrunn av symptomer etter utskrivelse fra barsel. De senere år har rutinemessig pulsoksymetriscreening etter fødsel blitt tatt i bruk over store deler av verden. UNN tok dette i bruk mars 2009. Pulsoksymetriscreening er et virkemiddel for å oppdage former for alvorlig medfødte hjertefeil med lav oksygenmetning. Materiale og metode: Studien består av 2 deler. Første del av studien var en retrospektiv undersøkelse av alle nyfødte med oppdaget hjertefeil i Troms og Finnmark i perioden 01.01.06-31.12.11. Totalt var det 114 pasienter som oppfylte inklusjonskriteriene til studien. Gjennom elektroniske pasientjournalsystemer har vi gjennomgått hvordan hjertefeilen ble oppdaget, antall dager fra fødsel til oppdaget hjertefeil og om hjertefeilen ble oppdaget før eller etter pulsoksymetriscreening ble tatt i bruk ved den aktuelle fødeenheten. Andre del av studien var en kartlegging av bruk av pulsoksymetriscreening ved alle norske fødeenheter, det ble kartlagt hvilke som hadde tatt dette i bruk og når de hadde oppstart. Resultater: Studien viste at 16 alvorlige medfødte hjertefeil (CCHD) ble oppdaget i perioden. Av disse var 7 før og 9 etter innføring av obligatorisk pulsoksymetriscreening. 2 pasienter fikk sin hjertefeil påvist ved pulsoksymetriscreening. Det var totalt 25 av 114 pasienter som hadde en kromosomdefekt, et syndrom eller en ekstrakardial malformasjon. Studien fant også at per 2012 utfører 43 av 48 fødeenheter i Norge rutinemessig pulsoksymetriscreening av alle nyfødte. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4490 |
| Abstract: | Bakgrunn: Orthorexia nervosa ble for første gang omtalt som en ny spiseforstyrrelse av Dr.Bratman i 1997 (3). Til forskjell fra den beslektede lidelsen anorexia nervosa er ikke orthorektikeren sykelig opptatt av å gå ned i vekt, men av å spise sunt og oppnå en positiv livstilstand gjennom maten. Orthorexi i seg selv truer ikke den fysiske helsen slik som anoreksi, men kan potensielt utvikle seg til en mer alvorlig tilstand i ekstreme tilfeller. Det foreligger per i dag ingen offisielle retningslinjer for å diagnostisere tilstanden. Litteratur og forskningsmateriale på området er svært begrenset. Vi ønsket derfor å undersøke om tendenser til denne tilstanden var å finne i Tromsø. Materiale og metode: Materialet til oppgaven ble innhentet gjennom utdeling av delvis egenutarbeidede anonyme spørreskjemaer med fokus på kostholdsvaner, emosjonelle og selvbeherskelsesaspekter i spiseadferd på ulike treningssentre i Tromsø. I alt 149 besvarte spørreskjemaer ble samlet inn. Spørreskjemaet består av 4 deler; del 1 omhandler personkarakteristika, del 2: kostholdsvaner, del 3: ORTO-15 test og del 4:emosjoner og selvbeherskelse gjennom spiseadferd. ORTO-15-testen er sentral i spørreskjemaet og er utarbeidet som et ledd i et forslag til diagnostikk i et italiensk studium (1) (3). Mulige orthorektikere scorer <40 på ORTO-15 i flg. deres validerte kriterier. Vi delte derfor utvalget i 2 grupper; de som scorer <40 og de som scorer ≥ 40 på ORTO-15 testen og undersøkte hvordan de respektive gruppene scoret på de andre delene. Vi ønsket også å se på korrelasjonen for score-resultater for kosthold og selvbeherskelse i spiseadferd for de 2 gruppene der lavest score på alle delene i større grad kan assosieres med orthorektiske tendenser. Resultater: Det foreligger en statistisk signifikant sammenheng for de som spiser sunt (del 2) og viser høy grad av selvbeherskelse i spiseadferd (del 4) innenfor gruppen av de som kan klassifiseres som mulige orthorektikere sammenlignet med ikke-orthorektikere. Derimot foreligger det ingen klar korrelasjon for score-resultater på kostholdsdelen og spiseadferd-delen verken for mulige orthorektikere og ikke-orthorektikere. Fortolkning: Ettersom orthorexi ikke er en anerkjent diagnose innenfor DSM-IV finnes heller ingen diagnostiske kriterier for lidelsen. Resultatene fra spørreskjemaene kan derfor ikke anvendes i diagnostisk øyemed, men kan gi et bilde av orthorektiske tendenser. Resultatene viser at flere scorer betydelig lavt på alle 3 delene av spørreskjemaet uten at det nødvendigvis kan assosieres med orthorexi. Forskningen er svært begrenset og vanskeliggjør påstanden om at dette kan klassifiseres som en enkeltstående og egentlig spiseforstyrrelse eller om det heller bør anses som et delfenomen av en mer alvorlig spiseforstyrrelse slik som i anoreksi og bulimi. Uavhengig av dette peker fenomenet på hvordan sunnhet kan bli et altoverskyggende mål som i langtgående tilfeller kan få alvorlige konsekvenser hos den som rammes. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1299 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no