| Abstract: | Bakgrunn: Ulykker med snøskuter er et aktuelt tema, men som er lite forsket på i Norge. En kartlegging av omfanget av disse for områdene Troms og nordøstlige Nordland er ikke tidligere blitt gjort. Svalbard ble tatt med i studien som kontrollgruppe. Samtidig var det av interesse å gjennomføre en kvalitetsstudie for bruk av røntgenjournal som søkeverktøy. Materiale og metode: Retrospektive data fra søk i røntgenjournal TRIS over elektroniske henvisninger i perioden 01.01.06- 31.05.08 ble analysert. Litteraturdel ble fremskaffet ved søk i PubMed. Resultater: 160 pasienter ble funnet, hvor menn i aldersgruppen 20-29 år dominerer. Kvinneandelen er 33 %. Flest ulykker ble innhentet fra Svalbard. Ulykker i helger dominerer, og flest ulykker skjer i månedene mars og april. Fall av skuter er vanligste ulykkesmekanisme, og vanligst er lettere skader mot underekstremitet og thoraks. Flere enn halvparten av pasientene har normale funn ved radiologisk undersøkelse. Jeg fant ikke data om risikofaktorer som alkohol, hjelmbruk og supotimal belysning. Fortolkning: min undersøkelse finner gjennomgående lettere skader og lavere skaderate sammenliknet med studier fra Vest Finmark og Svalbard. En lavere skaderate enn fra tidligere norske studier indikerer sannsynlige klare svakheter ved bruk av røntgenjournal som verktøy i forskning. Et bredere skadepanorama enn i tidligere studier, viser likevel en fordel ved bruk av røntgenjournal, da et større utvalg av pasienter enn tidligere avdekkes. Dette kan også tale for store mørketall fra studien fra Vest- Finmark. En standardisert registrering ville kunne være et godt verktøy for videre forskning på denne pasientgruppen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3765 |
| Abstract: | Omhandler bruk av maggotterapi i behandlingen av behandlingsresistente sår og inflammerte sår.Gir en oversikt over maggotterapiens prinsipper,virkemåter og muligheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1762 |
| Abstract: | Bakgrunn: In vitro fertiliseringsklinikken ved Universitetssykehuset i Nord Norge har vært sterkt delaktig i utviklingen av et regime til bruk i klinisk in vitro fertilisering som går ut på å dyrke embryo i langtidskultur i fem dager til blastocyster. Dette for å selektere de mest levedyktige embryoene for tilbakeføring ved å observere hvilke embryoer som utvikler seg best og ekskludere de som tidlig stagnerer eller går til grunne. Formålet med denne studien er å se om resultatene fra IVF-behandlingen, som antall fødsler, aborter og andel dyrkede blastocyster står i sammenheng med utviklingen av nye medier for langtidskultur. Materiale og metode: Dette er en retrospektiv studie som inkluderer alle par som gjennomgikk in vitro fertilisering ved IVF-klinikken i Tromsø i perioden 01.08.93-30.01.95 og året 2005. Resultater og fortolkning: De endelige resulatene ved IVF-klinikken i Tromsø var omtrent de samme i perioden 01.08.93-31.01.95 som i år 2005, med en fødselsrate av alle tilbakeføringer på 42% i første periode og 39% i andre periode. Pasientpopulasjonen er blitt eldre og indikasjonene for IVF behandling er tydelig endret. Særlig er andelen tubefaktor, som generelt gir høy suksessrate, langt lavere i 2005. Til tross for at pasientene er blitt eldre og vanskeligere å behandle har resultatene ikke blitt dårligere. Dette henger tett sammen med bedre kulturmedier. Forholdene for embryoene in vitro er betydelig bedret, og med de nye mediene sees en hurtigere embryovekst og bedre embryokvalitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3576 |
| Abstract: | By constructing homology models of the human 5-HT7 (5-hydroxytryptamin, serotonin) receptor based on three different X-ray crystals of the turkey beta1 adrenergic receptor (one with an agonist complex, one with antagonist complex and one with a partial agonist complex) we tried to determine if there are any difference between the docking of agonists, antagonist and partial agonist ligands in the three different models. The building of the homology models and docking where done using Molsoft ICM pro. X-ray crystal structures where downloaded from the PDB database (www.rcsb.org) and the amino acid sequence from UniProt database (www.uniprot.org). Ligands were selected from was selected from ChEMBL database. Article searches where done in www.pubmed.com. Results did not indicate a difference in ligand-receptor interactions or energy state of the complexes across the agonist and antagonist models. The model based on the partial agonist complex template yielded less successful dockings and higher energy levels of docking complexes. Residues included in the binding site, in trans membrane helix's 3 (Asp3.32), 5 (Thr5.43, Ser5.42, Tyr5.38, Phe5.47), 6 (Phe6.51, Phe6.52, Ser6.55), and 7 (Phe7.38), that interact with the ligands in this study, are in accordance with previously published SAR, docking and mutation papers included in this research. Other residues with repeating interaction with ligands include Val2.60, Val3.33 and Tyr5.38. Further investigation on the role of these amino acids in ligand binding could be useful. Agonists and partial agonists tends to bind in the pocket between helix's 4-7, while the antagonists occupy both the pocket between TMH4-6 and the pocket between TMH7-3. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3988 |
| Abstract: | Bakgrunn: 19. mars 1998 ble Acetylkolinesterasehemmere (KEH) godkjent på blå resept i Norge til medikamentell behandling av Alzheimers sykdom. Formålet med denne studien var å undersøke om innføringen av KEH påvirket andelen demensutredninger ved Geriatrisk poliklinikk på UNN i perioden 3 år før og 3 år etter KEH ble innført, samt undersøke om pasientene ble henvist tidligere i sykdomsforløpet i perioden etter. Materiale og metode: Alle pasienter som fikk kognitiv svikt registrert som hoveddiagnose ved Geriatrisk poliklinikk i perioden 01.01.95 til 31.12.01 ble identifisert. Av disse ble alle med første gangs diagnose demens inkludert. Data ble samlet ved journalgjennomgang. Resultater: Det var en signifikant høyere andel konsultasjoner med kognitiv svikt som hoveddiagnose i perioden før 19.03.98 sammenliknet med perioden etter, men andelen konsultasjoner med første gangs diagnose kognitiv svikt økte ikke. Pasientene som fikk diagnosen kognitiv svikt før 19.03.98 hadde gjennomsnittlig lavere MMS-score enn pasienter henvist senere, mens gjennomsnittlig alder i de to gruppene var lik. Konklusjon: Innføring av KEH medførte endring av funksjon og profil ved Geriatrisk poliklinikk. Pasienter med første gangs diagnose kognitiv svikt ble henvist tidligere i sykdomsforløpet etter innføring av KEH. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1284 |
| Abstract: | S. aureus er vanligste årsak til samfunns- og sykehuservervede bakterielle infeksjoner, og i de fleste tilfeller smittes man av egne nesebakterier. S. epidermidis danner biofilmer i intravaskulære katetere, og er viktigste årsak til infeksjoner hos neonatale og immunsuppremerte. Forsøk med intranasale S. epidermidis med esp-gen har imidlertid vist seg å hemme veksten S. aureus i nesen, en observasjon vi ønsker å undersøke i denne oppgaven . Vi isolerte S. epidermidis stammer fra nesen til elever i Fit-Future prosjektet og undersøke isolatene for esp-gen vha ID32Staf og PCR/gel-elektroforese/sekvensering. Vi fant 92 isolater med S. epidermidis hvorpå 83 isolater hadde esp-gen. Blant Fit-Future elevene var S. aureus bærerskapet over 40 % i neseprøver. Blant elevene som hadde S. epidermidis i nesen, var S. aureus bærerskapet betraktelig lavere enn blant Fit-Future elevene. Imidlertid, i de 7 skålene hvor vi fant S. aureus, hadde S. epidermidis isolatene esp-gen, og her har esp-genet tilsynelatende ikke hemmet veksten av S. aureus. S. epidermidis hemmer veksten av S. aureus i nesen, mens sammenhengen mellom esp-innholdende S. epidermidis og fraværet av S. aureus er uavklart. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4496 |
| Abstract: | Abstract Background: Intracranial hypertension is a serious complication in patients with acute liver failure (ALF) which leads to brain herniation and 30% mortality. An increase in intracranial pressure (ICP) is accompanied by an increase in brain water (cerebral oedema) in which hyperammonemia is believed to play a major role. The aim of this study was to measure the amount of brain water in different regions of the brain in pigs with ALF treated with and without an ammonia-lowering compound, L-ornithine phenylacetate (OP). Methods: 24 Norwegian Landrace pigs were used in this study. ALF was induced by hepatic devascularisation (portacaval anastomosis + hepatic artery ligation) and followed by either treatment with OP (ALF+OP) or saline (ALF). A sham operated control group was included. Animal were sacrificed after 8 hours of ALF, the brain was removed and dissected into 3 white matter and 3 grey matter regions. A sensitive gravimetric technique using gradient columns of specific gravity was used for measuring brain water. Results: A significant increase in brain water was found in all three grey matter regions (frontal and cerebellar cortex and thalamus) in pigs with ALF vs SHAM (p<0.05). ALF pigs treated with OP demonstrated a significant decrease in brain water in the frontal and cerebellar cortex vs ALF (p<0.05). A significant increase was found in frontal white matter and brainstem in ALF vs SHAM (p<0.05). No change was found in cerebellar white matter. OP-treatment resulted in a significant lowering of brain water in frontal white matter and brainstem vs saline-treated ALF pigs (p<0.05) Conclusion: ALF causes an increase in brain water content in 5/6 brain regions compared to SHAM demonstrating the brain does not swell homogeneously. OP-treatment attenuated ALF-induced brain water content in 4/5 regions demonstrating an association between brain oedema and hyperammonemia in those regions. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1665 |
| Abstract: | Litteraturstudium som tar for seg tvangslidelse (OCD) hos barn og unge, og behandling av lidelsen ved hjelp av kognitiv terapi. OCD er karakterisert av plagsomme tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Det kliniske bildet varierer mye fra pasient til pasient og hos samme pasient over tid. Rundt 2 prosent av barn og voksne har sykdommen. Mange får sykdommen i barne- eller ungdomsårene. For de som er rammet gir sykdommen ofte store problemer, både på skolen, på fritiden og i samvær med andre mennesker. Mange som lider av OCD har i tilegg til sykdommen også andre komorbide lidelser som angst, depresjon eller atferdsproblemer. Flere studier har vist at kognitiv adferdsterapi kan være effektiv i behandlingen av OCD både hos barn og voksne. Ikke alle pasienter er like gode kandidater for en slik behandling, men gjennom å tilrettelegge behandlingen slik at den passer til den enkelte pasients utviklingsnivå, kan man oppnå et godt og langvarig resultat hos mange barn og ungdommer. Fortsatt er mye uklart når det gjelder behandling av barn og unge med OCD. Foreløpig er det ikke forsket særlig mye på hvor godt effekten av de ulike behandlingene holder seg over tid. Man vet heller ikke mye om mulige behandlingsalternativer for pasienter som responderer dårlig på både kognitiv terapi og SSRI. I en pågående studie kalt NordLOTS håper forskerne å finne svar på dette. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3757 |
| Abstract: | Resyme Introduksjon og bakgrunn: Tidlig intervensjon ved psykoselidelser er viktig for pasientens prognose. Her har fastlegene som en del av primærhelsetjenesten en viktig rolle for å identifisere og behandle psykoser. Oppgaven har derfor tatt for seg i hvilken grad fastlegene støter på de positive- eller negative symptomene, både seg i mellom og sett i forhold til legenes erfaring. Teori - psykoser: Psykose som begrep er beskrevet og definert på ulike måter i litteraturen og studier. Dette gjør det til en stor utfordring å forstå sykdommen. Metode: En spørreundersøkelse ble utført blant de 222 fastlegene i Nordland. Av disse svarte 50 på spørreskjemaet. Dette inneholdt spørsmål som omhandlet diagnostiseringsmønstre, holdninger og behandling av begynnende psykoser. Data fra diagnostiseringsmønstrene ble behandlet i denne oppgaven. Resultater/diskusjon: 38 av 50 fastleger støtte på de positive symptomene vrangforestillinger og hallusinasjoner. Ca 10% av de minst erfarne fastlegene støtte på flere positive symptomer i forhold til dem med mer erfaring. De negative symptomene ble støtt på i like stor grad uavhengig av erfaringen. Konklusjon: Det er lite som skiller hvilke av de to positive- og negative symptomgruppene fastlegene støter på i begynnelsen av en psykose. Legenes erfaring viser en tendens til å påvirke antall positive symptomer de støter på. Den påvirker imidlertid ikke antall negative symptomer de støter på. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4494 |
| Abstract: | Hjerte-karsykdom er for begge kjønn ledende årsak til død i Norge. Menn har en høyere risiko for hjerteinfarkt og død i alle aldersgrupper. Først i de eldste aldersgrupper utjevnes kjønnsforskjellen. På kardiologisk laboratorium ved UNN, har alle angiografiundersøkelser av pasienter i helseregionen vært registrert siden 2005. I dette materialet har jeg sett på kjønnsforskjeller i om koronarsykdom oppdages elektivt eller ved øyeblikkelighjelpsundersøkelse (ø-hjelp) og endring av dette over tid, om det er kjønnsforskjeller i sannsynlighet for funn og om det er kjønnsforskjeller i risikoprofil til de med påviste stenoser ved undersøkelsen. Dette er altså en prospektiv studie av klinisk praksis. 18804 av 20033 undersøkelser utført mellom 2005 og 2010 oppfylte kriteriene satt for inklusjon. Gjennom hele perioden er det for begge kjønn flere som får påvist sykdom ved ø-hjelpsundersøkelse enn elektivt. Påvisningsmåte avhenger i liten grad av antallet utførte elektive undersøkelser. Yngre, røykende pasienter uten blodtrykksbehandling, statinbehandling eller påvist perifer karsykdom har økt risiko for å få påvist sykdom ved øyeblikkelighjelpsundersøkelse. Overraskende har ikke-røykere 25% høyere risiko for ø-hjelpspåvisning enn tidligere-røykere. Det er vanskelig å selektere pasientgruppen med nytte av elektiv koronar angiografi, dette gjenspeiles i det høye antallet som har normale koronarkar. Særlig gjelder dette for kvinner. Det er gjennom perioden en høyere forekomst av funn blant menn enn kvinner. Det er for begge kjønn en reduksjon i antallet som får påvist stenose og en økning i andelen med veggforandringer. Andelen med normale koronarkar er stabilt. Det å være eldre mann som røyker, har diabetes, bruker statin-, og blodtrykksbehandling gir alt økt uavhengig risiko for å få påvist stenose. Perifer karsykdom er kun en risikofaktor hos kvinner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4497 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no