Now showing items 431-439 of 439
| Abstract: | Hensikten med denne oppgaven er å få økt kunnskap om bruk av oksytocin som ristillende medikament. Derfor ønsket vi å undersøke hvor ofte oksytocin benyttes som ristillende medikament, og på hvilken indikasjon, samt om det er noen endring i bruk i forhold til en tilsvarende studie utført av E. Blix ved Hammerfest sykehus i perioden 1996-2000. Materiale og metode: Oppgaven ble begrenset til alle fødende ved Hammerfest sykehus i en 1 års periode, fra 1.mars 2009 til 1.mars 2010 (n= 449). Flerlingfødsler, setefødsel, intrauterin fosterdød, induksjon av fødsel og keisersnitt før fødselens start ekskluderes (n= 145). Dette etterlot 304 fødsler for analyse. Funn: Stimulering med oksytocin ble utført i 40,8 % (n=124) av fødslene. Oksytocin ble gitt til 54,0 % av førstegangsfødende og 23,3 % av flergangsfødende. Indikasjoner for stimulering med amniotomi, oksytocin eller oksytocin og amniotomi var 9 % primær risvekkelse, 53,5 % sekundær risvekkelse, 0,5 % annet. For 38 % av de som fikk ristimulerende tiltak var det ikke oppgitt indikasjon. Konklusjon: Det er ikke signifikant økning i bruken av oksytocin som ristimulerende medikament (p=0,4489 for førstegangsfødende, og p=0,5134 for flergangsfødende) Det har ikke skjedd noen endring i bruk av oksytocin ved Hammerfest siden E. Blix sin studie i 1996-2000. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3573 |
| Description: | ISSN 0030 - 6703 "OTTAR" er lagt ved som et vedlegg til oppgaven, men vil ikke publiseres i MUNIN. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/847 |
| Abstract: | Bakgrunn Henvisningen fra fastlege til sykehuslege utgjør en viktig del av kommunikasjonen mellom første- og andrelinjetjenesten. Ettersom henvisningen er arbeidsdokumentet spesialisten har til rådighet for å vurdere pasientens utrednings- og behandlingsbehov, er det viktig at henvisningen er mest mulig dekkende. Vi ønsket med dette prosjektet å kartlegge kvaliteten på et utvalg elektive henvisninger fra fastleger til hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Materiale og metode 108 elektive henvisninger fra fastleger til hjertemedisinsk avdeling, UNN, ble samlet i løpet av 14 dager. Kvaliteten på henvisningene ble vurdert etter en mal som ble utformet i tett samarbeid med veileder. Vi fikk innspill til malen fra en fastlege og avdelingsoverlegen ansvarlig for poliklinikken på hjertemedisinsk avdeling. Henvisningene ble delt i seks tilstandsgrupper. Henvisende leges kjønn og alder ble registrert, samt pasientens kjønn og alder. Resultater og fortolkning 61 av 108 henvisninger kom fra mannlige fastleger og 47 fra kvinnelige. Det var en statistisk signifikant forskjell i kvaliteten på henvisninger fra mannlige og kvinnelige leger, der henvisningene fra kvinnelige leger hadde best kvalitet. Henvisende leger var delt i tre aldersgrupper. Den yngste aldersgruppen hadde høyest gjennomsnittsskår, og kvaliteten falt med økende legealder. Maksimalskår var 28 for fem av tilstandsgruppene og 30 for en av gruppene som hadde et gruppespesifikt vurderingspunkt. Gjennomssnittsskåren i de seks tilstandsgruppene lå mellom 9,10 og 16,50, som viste en lavere kvalitet enn vi hadde forventet. Totalt sett var det betydelige mangler ved henvisningene. EKG var ikke oppgitt i 48 av dem. I 96 henvisninger var det oppgitt 0-2 blodprøveresultater av totalt 7 som er ønsket av mottakende sykehusleger. Pasientens BMI/kroppsbygning var ikke oppgitt i 85 av henvisningene. I 65 av henvisningene var det ingen opplysninger om stimulantia. Kvaliteten på henvisningene i de seks tilstandsgruppene var dårligere enn vi hadde forventet. Dårlig kvalitet på en henvisning gjør at sykehuslegen bruker lengre tid på å vurdere henvisningen og det kan ha negativ konsekvens for pasienten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3793 |
| Abstract: | Resymé Formål Det er mange faktorer som kan påvirke røyk- og alkoholvaner. Ved å bruke informasjon samlet fra SAMINOR- studien var målet i denne studien å studere bruk av røyk og alkohol blant samer i Norge sammenlignet med etniske nordmenn, justert for kjønn, alder, utdanning og bosted. Metode Denne oppgaven er basert på data fra SAMINOR- studien. Det er en populasjonsbasert tverrsnittsstudie av helse og levekår i områder med både samisk og norsk bosetning. Målet med SAMINOR- studien var å ”studere helse og levekår blant den samiske populasjonen, og å sammenligne dette med den norske populasjonen i det samme området”. Tallmaterialet er basert på spørreskjemaopplysninger. Resultat Røykevaner var uavhengig av etnisitet. Menn, samt de med lavere utdannelse, de med høyt alkoholforbruk og de som bodde i Nord (definert som Troms og Finnmark), hadde høyere odds for å være røykere eller tidligere røykere. Samer hadde et lavere alkoholforbruk enn etniske nordmenn, spesielt de som hadde sterkest samisk tilhørighet (samisk språk snakket av alle besteforeldre, foreldre og respondent). Når det gjaldt å aldri ha drukket alkohol hadde etniske nordmenn en OR på 0,55 (95 % KI: 0,46-0,66) sett i forhold til de med sterkest samisk tilhørighet. Særlig kvinner med sterk samisk tilhørighet hadde et lavt alkoholforbruk. Konklusjon Læstadianismen, som står sterkt blant samer, anses å være en medvirkende årsak til lavere alkoholforbruk blant samer med sterk samisk tilhørighet. Det eksisterer ingen forbud mot røyking innenfor denne bevegelsen, noe som kan forklare likheten i røykeforbruket. Det er funnet forskjeller i mortalitet blant samer og etniske nordmenn som kan være forklart av røyk og alkohol, men kunnskapen er begrenset, og det er behov for ytterligere forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2233 |
| Abstract: | Bakgrunn. Vi ønsket å gjøre en tverrsnittsundersøkelse av pasienter med type 1-diabetes som har fått permanent glukosesensor ved Nordlandssykehuset Bodø. Vi ville undersøke bl.a. hvor mange som faktisk bruker sensoren, hyppighet av bruken, og hva de tenker om sensoren. (Det er ikke gjort liknende undersøkelse i Norge.) Vi ønsket også å se på om HbA1c har endret seg etter oppstart med sensoren, samt å se på diabeteskomplikasjoner hos de inkluderte pasientene. Metode og materiale. Vi sendte ut anonymiserte spørreskjema til alle 33 pasienter som har fått permanent glukosesensor ved Diabetespoliklinikken NLSH Bodø. Det ble gjort en gjennomgang og dataregistrering av avidentifiserte utrekk fra pasientjournalen til alle inkluderte pasienter. Dataene ble analysert i Exel. Resultater. 88 % av de som svarte på spørreskjemaet bruker sensoren. Det var variabelt hvor hyppig de bruker den. 59 % har redusert antall P-glukosemålinger etter oppstart med sensoren. Færre personer var bekymret for føling etter oppstart, og følelse av kontroll på sykdommen var klart økt. Vi fant at den gjennomsnittlige HbA1c-verdien var sunket 0,18 %-poeng etter oppstart med sensoren. 15 av pasientene har senkomplikasjoner til diabetes. Fortolkning. Pasientene er fornøyd med sensoren. Den gir mindre bekymring for episoder med føling, økt trygghet hos pasientene, og de har bedre kontroll over sykdommen sin. Utvalget er lite, så vi kan ikke med sikkerhet si at bruk av sensor senker HbA1c, men studien vår indikerer at den påvirker HbA1c i en positiv retning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4498 |
Now showing items 431-439 of 439
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no