Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det helsevitenskapelige fakultet
- 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin)
- Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
Now showing items 1-20 of 439
Next Page-
Aag, Ida Iversen; Parelius, Ina (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2008)[+][-]
Abstract: Resymé: Man regner med at rundt 4- 5 % av alle nyfødte har en medfødt misdannelse. I litteraturen står det at hjertefeil forekommer hyppigst, etterfulgt av urogenitale misdannelser. Barn med medfødte misdannelser utgjør en relativt stor gruppe av de barna som innlegges og følges opp poliklinisk ved barneavdelinger i Norge. Noen av disse barna presenterer svært kompliserte problemstillinger. I noen tilfeller kreves lang utredning før endelig diagnose stilles. Medisinsk fødselsregister (MFR) registrerer alle barn med medfødte misdannelser i Norge. Det kan likevel være mangler både ved den initiale registreringen og i de tilfellene hvor misdannelsene oppdages etter nyfødtperioden. Formålet med denne oppaven er derfor å beskrive forekomst og fordeling av medfødte misdannelser hos barn behandlet ved universitetessykehuset i Nord-Norge/ i Troms over en fem års periode. Dette har vi gjort gjennom en retrospektiv populasjonsbasert studie. Det viktigste funnet vårt er den totale forekomsten av medfødte misdannelser. Dersom vi går ut fra at alle barna i vårt materiale er født i Troms fylke, gir dette at medfødte misdannelser foreligger hos 7,6 % av alle nyfødte. Vi må anta at noen av barna i vårt materiale er født i Finnmark eller Nordland, samtidig som vi kan anta at det blant barn født i det aktuelle tidsrommet foreligger medfødte misdannelser som ennå ikke er blitt oppdaget. Man kan derfor tenke seg at den forekomsten vi har kommet frem til, ikke er så langt fra realiteten. Sammenlignet med tall fra MFR har vi registrert langt flere barn med misdannelser i den aktuelle perioden. Mens vi har registrert 796 barn med totalt 1059 misdannelser, viser tall fra MFR, at de bare har registrert til sammen 250 pasienter med èn eller flere misdannelser. Et annet viktig funn er at de vanligste misdannelsene foreligger i muskel og skjelett, og ikke i hjertet, som i utgangspunktet antatt. Hofteleddsdysplasi og klumpføtter bidrar i stor grad til dette. Medfødte hjertefeil er likevel hyppig forekommende, og ligger på andreplass etterfulgt av urogenitale misdannelser som tredje hyppigste hovedgruppe. De alvorligste misdannelsene ut fra dødsårsak er cyanotiske hjertefeil, lungehypoplasi av ulike årsaker og større kromosomfeil. Hovedkonklusjonen ut fra våre registreringer er at medfødte misdannelser foreligger hos en betydelig andel nyfødte. Det viser seg også at registreringen ved MFR ikke klarer å fange opp samtlige. Mange misdannelser oppdages etter nyfødtperioden, og det er derfor viktig å tenke på misdannelser differensialdiagnostisk ved sykdom. URI: http://hdl.handle.net/10037/1660 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (186.4Kb) -
Aarseth, Torill Brevig (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2010)[+][-]
Abstract: Formålet med denne oppgaven er å tilegne seg kunnskaper om sykdommen HIV/AIDS, og mor-til-barn smitte av HIV. Hovedfokuset vil ligge på smitteoverføring under amming, da dette er et tema jeg ikke synes er godt nok belyst i dagens samfunn. Oppgaven er en litteraturstudie der jeg har benyttet PubMed som database for kilder. Teoridelen er skrevet med lærebøker, og organisasjoners internettsider som kilder. Bruk av antiretroviral behandlingsprofylakse, keisersnitt og alternativer til amming, har i industrialiserte land redusert den samlede perinatale HIV-smitten til mindre enn 2 %. Uten intervensjon er den vertikale smitterisikoen blitt beskrevet fra 30-45 %, noe som fortsatt er realiteten for veldig mange kvinner i ressursfattige land. Å fremme amming har vært, og er fremdeles, et av de viktigste tiltakene for barneoverlevelse i utviklingsland. Omtrnt 14 % av barn som ammes av HIV-infiserte mødre vil få HIV overført gjennom brystmelk. For disse kvinnene er ikke morsmelkserstatning et reelt alternativ til amming da alternativ god ernæring ikke er tilgjengelig for de fleste, og hygieniske krav for å gjennomføre sikker bruk av morsmelkserstatning ikke er oppfylt. Fullamming, HAART til mor eller profylakse til barnet er vist å være lovende intervensjoner for å redusere HIV-smitte under amming. Enkle profylaktiske regimer er vist å gi veldig gode resultater, men innføringen av disse går veldig sakte. Mangel på helsepersonell, familieplanlegging, ressurser og politisk vilje til å prioritere temaet, gjør det vanskelig å sette i gang både større og mindre tiltak. URI: http://hdl.handle.net/10037/2845 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.735Mb) -
Nytten av frysesnitt og preoperative laboratorieverdier ved kirurgi for primær hyperparathyreoidismeAase, Benedikte (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Jun-2009)[+][-]
Abstract: Primær hyperparathyreoidisme (PHPT) skyldes overproduksjon av parathyreoideahormon (PTH) i en eller flere parathyreoideakjertler, og i 80-85% av tilfellene forårsakes sykdommen av ett eller to adenomer. Insidensen er 0,45% hos kvinner og 0,17% hos menn. Klassiske symptomer inkluderer nyresten, benskjørhet eller gastrointestinale symptomer. På grunn av bedre og tidligere diagnostikk er det i dag mer vanlig med mindre spesifikke symptomer som kognitiv svikt, nedstemhet eller økt trettbarhet. Eneste kurative behandling er kirurgi. Tradisjonelt benyttes frysesnitt for å stille diagnosen, men de senere år har intraoperative PTH (ioPTH)-målinger blitt tatt i bruk i tillegg. Formålet med oppgaven er å vurdere hvorvidt begge deler er nødvendig. Det ble gjort en retrospektiv journalgjennomgang av pasienter som var operert for lesjon i parathyreoidea i perioden 01.01.2004 – 31.12.2007, i alt 125 pasienter. Av disse var 98 kvinner og 27 menn, og snittalderen var 64,5 år. Gjennomsnittlige laboratorieverdier til pasienter med klassiske symptomer, mindre spesifikke symptomer og pasienter uten angitte symptomer viste ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene for variablene totalkalsium, ionisert kalsium, fosfat eller PTH. Statistisk signifikant positiv korrelasjon ble observert mellom de to variablene volum og vekt av adenomet og de preoperative nivåene av total-kalsium, ionisert kalsium og fosfat, men ikke for PTH. Ved tre (2,0%) av operasjonene ble det fjernet andre strukturer enn parathyreoidea, men dette ble fanget opp av den intraoperative hurtigmålingen av PTH. Bruken av frysesnitt har ikke vist seg å være nødvendig, men gode radiologiske forundersøkelser og kirurgens erfaring er viktige årsaker til dette. For mer uerfarne kirurger vil frysesnittundersøkelsen være en rimelig forsikring mot dyre reoperasjoner. URI: http://hdl.handle.net/10037/1826 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.259Mb) -
Ahmad, Saimah (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002)[+][-]
-
Albertsen, Elisabeth (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2009)[+][-]
Abstract: Anamneseopptaket i forbindelse med undersøkelse av pasienter som mistenkes å ha koronarsykdom er viktig for seleksjon av pasienter til koronar angiografi. Koronar angiografi er en lite kostnadseffektiv og invasiv metode sammenlignet med anamnesen, og anamnesen er den viktigste metoden vi har for å sikre at flest mulig koronarsyke pasienter fanges opp samtidig som andelen koronarfriske pasienter som henvises til koronar angiografi er så lav som mulig. Det er derfor viktig at anamnesen fungerer optimalt i sin rolle i utredningen av hjerte- og karsyke pasienter. I forbindelse med denne oppgaven er det gjort et forskningsarbeid som inkluderer spørreskjemaer fra pasienter søkt inn til koronar angiografi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, der hensikten har vært å kartlegge eventuelle ulikheter i symptombildet ved koronarsykdom hos kjønnene. Resultatene viser at kvinner har en mye mindre typisk symptomprofil enn menn, og dette vanskeliggjør seleksjon av kvinner til angiografi basert på symptomsammensetning i forhold til hos menn. Forskjellene ligger i at koronarsyke kvinner har flere typer symptomer enn koronarsyke menn, og forskjellene mellom koronarsyke og koronarfriske kvinner er mindre enn tilsvarende hos menn. URI: http://hdl.handle.net/10037/2372 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (262.9Kb) -
Alexandersen, Julia; Elvevoll, Bjørg (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2004)[+][-]
-
Alstad, Renee (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2007)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Trombolytisk behandling har vært benyttet som standardbehandling ved akutte hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) i nesten 20 år. Effekten er nært korrelert med tidspunkt fra smertedebut til igangsatt behandling. I Nordland fylke har lange avstander og dermed forventet forsinkelse til intrahospital behandling vært utgangspunkt for oppstart av prehospital trombolytisk behandling (PHT). I Salten-regionen er det bygget ut et primærlegebasert system for dette de siste årene. Det ble også utarbeidet logistikk for innsending av EKG til sykehus med tanke på diagnosestøtte for iverksetting av behandling. Dette var ferdigstilt i 2004. I 2005 ble også Værøy, Røst og Lofoten inkludert. I tilegg til det primærlegebaserte tilbudet har det i samme perioden vært et tilbud om PHT gitt av anestesilege ved rednings-helikopter (330 skvadron, Bodø). Ifølge europeiske retningslinjer er prehospital trombolytisk behandling indisert såfremt man har et kvalitetssikret system for dette. Vi ønsket derfor å gå igjennom pasientmaterialet fra 2005 og 2006 som fikk PHT pga. STEMI. Materiale og metode Studien er en retrospektiv undersøkelse hvor man gikk igjennom de pasienter som har fått PTH fra 2005 til og med 2006 i Salten. Vi ønsket å se på demografiske data, symptomer, EKG-forandringer, tidsforsinkelse, myokardmarkører og 30 dagers mortalitet. Nødvendige opplysninger ble hentet ut fra det elektroniske datasystemet, DIPS. Parallelt ble studier på emnet prehospital trombolyse gjennomgått. Resultater 26 pasienter som fikk prehospital trombolyse i perioden 2005-2006 er inkludert i studien. Majoriteten av disse (69%) var menn, gjennomsnittlig alder 63 år for hele gruppen. 16 av pasientene ble fraktet med redningshelikopter til sykehuset, de øvrige med ambulanse. Det forekom ingen alvorlige komplikasjoner relatert til behandlingen. Gjennomgang av data viser at median forsinkelse fra symptomdebut til prehospital behandling er 2 timer og 17 minutter. 30 dagers mortalitet er 0. Konklusjon I Salten-regionen har innføring av PHT ført til at revaskulariserende behandling kan gies i en tidligere fase av infarktet, med den myokardsparende effekt dette innebærer. 30 dagers mortaliteten er lav. Geografi og transportforhold i Nord-Norge er forskjellig fra sentral-Europa og Sør-Norge, og derfor velegnet for en strategi hvor man benytter både PHT, samt påfølgende koronar angiografi og eventuelt perkutan coronar intervensjon (PCI). Det ser ut til å være potensiale for å øke denne behandlingen ytterligere og det bør jobbes videre med kursing av primærleger og ambulansearbeidere. URI: http://hdl.handle.net/10037/1286 File(s) in this item: 1
student.pdf (341.6Kb) -
Amundsen, Johanne Marie (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2010)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Aortastenose er den vanligste av klaffelidelsene og rammer oftest eldre med økende insidens med alderen. Ved utvikling av alvorlig og symptomgivende aortastenose er utfallet dårlig med en 3 års overlevelse på 30- 35%. De som rammes får oftest betydelige plager som dyspnoe, angina og synkopetendens. Tradisjonell behandling er kirurgisk implantasjon av ny aortaklaff, men for mange vil ikke det være mulig grunnet komorbiditet. Disse blir ekskludert fra åpen kirurgi på grunn av høy risiko og tilbys kun konservativ behandling med medikamenter. For disse pasientene har det nå blitt utviklet en ny metode med perkutan implantasjon av aortaklaff. Metode: Jeg har gjort et litteraturstudie på prosedyren og sett på internasjonale erfaringer og har i studien inkludert de 22 første pasientene som har blitt operert i Tromsø hvor jeg har sett på utfallet etter ett år. For statistiske beregninger har jeg brukt programmet SPSS. Resultat: Det er en 30 dagers mortalitet på 4,55 % (1 av 22) og en 1 års mortalitet på 9,1% (2 av 22). Det ses en signifikant bedring i middelgradient med p< 0,001, mens ingen signifikant bedring i EF(venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon) med p= 0.08, men det var en positiv trend. Konklusjon: Dette er en nøye utviklet metode basert på langtidserfaringer fra flere spesialistgrupper. Cirka 30% av pasientene blir ekskludert fra den tradisjonelle metoden grunnet høy komorbiditet som gir økt risiko for død. Disse vurderes for den perkutane prosedyren gjennom en helhetsvurdering av pasienten. Pasienter uten behandlingstilbud har dårlig prognose, og den resterende tiden er preget av dårlig livskvalitet. Pasientgruppen jeg har sett på har en ett- års overlevelse med den perkutane metoden på 90.1%. Dette er bra sammenlignet med studier på symptomatisk ubehandlet aortastenose som viser 62 % overlevelse etter ett-år. I pasientgruppen studerte kan man se en signifikant bedring av middelgradient over aortaklaffen, men endring av EF var ikke signifikant. Til tross for at langtidsresultater ikke foreligger enda ser man at resultatet er lovende. URI: http://hdl.handle.net/10037/2848 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.304Mb) -
Andersen, Øyvind S. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Sep-2006)[+][-]
-
Andreassen, Brynjar; Bjerke, Lars Martin (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2004)[+][-]
-
Andreassen, Kristina Norheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Sep-2007)[+][-]
Abstract: Innledning: Neonatal sepsis defineres som det nyfødte barnets inflammatoriske respons på en alvorlig, systemisk bakteriell infeksjon. Neonatal sepsis forekommer hos 1-10 per 1000 levende fødte i Norge. Mange av symptomene både ved tidlig og sen sepsis er uspesifikke. Eksempler på slike uspesifikke symptomer er blant annet respirasjonsbesvær, lavt blodtrykk, slapphet og dårlig sugeevne. Predisponerende årsaker til neonatal sepsis kan være mange. Tidlig neonatal sepsis skyldes vanligvis bakterier som finnes i fødselskanalen hos moren. Over 50 % av tilfellene skyldes gruppe B-streptokokker (GBS) og E. coli. Sen neonatal sepsis skyldes ofte nosokomiale infeksjoner med gule og hvite stafylokokker, og evt. GBS. Forebygging av neonatal sepsis har hatt primær fokus på å redusere risikoen for GBS i fødselskanalen hos mødrene. Et annet viktig ledd i forebyggingen er å prøve å forhindre at kvinnene føder for tidlig ved hjelp av prenatale intervensjoner. ”Gullstandarden” for å diagnostisere neonatal sepsis er dyrkning av blodkultur. Diagnostikken av neonatal sepsis inkluderer røntgenologiske undersøkelser, blodprøver og urinprøver. Neonatal sepsis behandles med bredspektret antibiotika. Understøttende behandling i tillegg til antimikrobiell behandling er viktig. Optimalisering av understøttende behandling omfatter blant annet kontroll og overvåking av sirkulasjon, respirasjon, blodsukker, ”syre-base”-verdier etc. Metode og materiale: Studien er basert på gjennomgang av 133 journaler hvor det var mistanke om neonatal sepsis. Alle disse var innlagt på Nyfødt Intensiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge fra 01.12.2002 til 23.11.2005. Hovedkriteriet for prosjektet vårt var at det forelå prøvesvar med hensyn til IL-6 og PCT hos de nyfødte. I tillegg til disse prøvene ble alle journalene gjennomgått i forhold til andre parametre. Vi benyttet et registreringsskjema som vi lagde. Registreringsskjemaet inneholdt ulike variabler som vi ønsket å undersøke i forhold til diagnostisering av neonatal sepsis. Data fra registreringsskjemaene ble analysert i dataprogrammet SPSS versjon 14.0 Vi brukte deskriptive analyser som bl.a. kji-kvadrat-test og t-test for å analysere dataene. Vi har beregnet sensitivitet, spesifisitet og positiv prediktiv verdi for IL-6 og PCT. Resultater: Nærmere 7 % av de nyfødte fikk påvist positiv blodkultur. Litt over 50 % av de nyfødte var født før uke 37, altså prematur. Tallmaterialet over fødselsvekt viser at denne ikke er normalfordelt. Flere av de nyfødte veide rundt 1000 gram, mens få hadde en fødselsvekt over 5000 gram. Det var 103 mødre som hadde vannavgang mindre enn eller lik 17 timer før fødsel. 12 (12 %) av barna født av mødre i denne gruppen utviklet neonatal sepsis. Det var 19 mødre som hadde vannavgang over eller lik 18 timer før fødsel. 5 (26 %) av barna født av mødre i denne gruppen utviklet neonatal sepsis (p = 0,003). 7 av de nyfødte som utviklet 3 sepsis var født av mødre med vannavgang mindre enn 18 timer før fødsel. Andelen barn med sepsis som hadde IL-6-verdier over 100 pg/ml (10/21) var høyere enn andelen barn som ikke hadde sepsis (20/110), men høye IL-6-verdier (p = 0,003). 6 av de 11 barna som fikk sepsis-diagnose hadde forhøyede PCT-verdier. Dette er en signifikant høyere andel enn andelen barn som hadde høye PCT-verdier uten å ha sepsis (5/33, p = 0,009). Sensitiviteten, spesifisiteten og positiv prediktiv verdi var lav for både PCT og IL-6. 4 URI: http://hdl.handle.net/10037/1277 File(s) in this item: 1
student.pdf (288.9Kb) -
Andreassen, Silje; Aahlin, Eirik Kjus (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2004)[+][-]
-
Andresen, Henning Warø (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Høydemedisin er studiet av hvordan hypoksi påvirker kroppen vår. Gjennom forskning kan det være mulig å identifisere de eksakte mekanismene kroppen tilpasser seg hypoksi på og kanskje finne midler til å bruke dette i behandling av akutt syke hypoksiske pasienter. Akutte høyde sykdommer er et komplekst og mye diskutert tema innenfor høydemedisinen. Målet med oppgaven var å finne ut hva som skal til for å unngå de akutte høydesykdommene og alvorlige konsekvenser av dem. Nærliggende til dette undersøkes spørsmål som hvordan kroppen tilpasser seg høyden, hvem som trygt kan reise til høyden, hvilken effekt høydetrening har og om høyden gir kognitive funksjonsendringer. URI: http://hdl.handle.net/10037/3723 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.852Mb) -
Ankjell, Torun Karina Solheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2008)[+][-]
Abstract: Første del av oppgaven gir en generell innføring i atopisk eksem. Andre del tar for seg tilfredshetsundersøkelsen foretatt blant deltakerne ved Eksemskolen. Frem til utgangen av 2007 er det blitt avholdt 12 eksemskoler. Ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS 15 er datamaterialet fra tilfredshetsundersøkelsen sammenfattet i denne oppgaven. På grunn av et lite tallmateriale har man, som forventet, ikke fått statistisk signifikante resultater. Av i underkant 120 deltakere, har 65 besvart tilfredshetsundersøkelsen. Sekstini prosent av deltakerne var mødre og 31% fedre. Førtito prosent har barn i alderen 0-3 år og 30 % har barn i alderen 4-6 år. Ni av ti har fått tilbud om deltakelse fra ansatte ved Barneavdelingen, UNN. Hundre prosent av deltakerne vil anbefale tilbudet til andre. Prevalensen av atopisk eksem er økende. Som ved annen kronisk sykdom har denne pasientgruppen og de pårørende et økt behov for informasjon. Nyvinninger som Eksemskolen er med på å imøtekomme dette behovet. Eksemskolens deltakere er fornøyde. De trekker særlig frem muligheten til å utveksle erfaringer med andre i samme livssituasjon og mer informasjon om atopisk eksem og behandlingen som positivt. Samtidig er det et ønske om utvidet tilbud og videre oppfølging. Dette kan for eksempel være at deltakerne i etterkant blir tilknyttet telemedisinsk veiledning via internett. I tillegg vil det videre fremover kunne være et satsningsområde for LMS å få henvist deltakere direkte fra førstelinjetjenesten. URI: http://hdl.handle.net/10037/1661 File(s) in this item: 2
1_thesis.pdf (168.3Kb)thesis.pdf (14.98Mb) -
Antonsen, Kathrine Meisler; Benum, Elisabeth (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)[+][-]
-
Arnesen, Tommy (Master thesis; Mastergradsoppgave, 28-Jul-2003)[+][-]
-
Arntsen, Bjørn Fredrik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2007)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Langtidsoverlevere av hjerneslag har vært utsatt for risikofaktorer i lang tid, og noen kan ha opplevd gjentatte hjerneslag og/eller hjerte-kar sykdom. Vi har undersøkt om langtidsoverlevere av hjerneslag har økt dødelighet og/eller økt antall vaskulære hendelser sammenliknet med en matchet kontrollgruppe uten tidligere hjerneslag, og samtidig undersøkt om det er noen karakteristika som skiller gruppene. Metode og materiale: Vi har fulgt to grupper, en med tidligere hjerneslag (n=221) og en matchet kontrollgruppe uten hjerneslag (n=243) fra 1997 til 2005. Vi registrerte alle nye vaskulære hendelser (hjerneinfarkt, hjerneblødning, TIA, angina pectoris og/eller hjerteinfarkt) og/eller død i denne perioden. Har også undersøkt om det var forskjell mellom gruppene mht laboratorieprøver, kliniske funn, medikamentbruk og/eller underliggende morbiditet (diabetes, tidligere hjerteinfarkt, angina pectoris, atrieflimmer). Resultater og fortolkning: Det var en økt dødelighet i hjerneslag-gruppen (77 av 221, 16,3%) sammenliknet med kontrollgruppen (42 av 243, 17,3%), p<0.001. Relativ risiko for død i hjerneslag-gruppen var 2,0. Den vanligste dødsårsaken i begge gruppene var kardiovaskulære hendelser, men signifikant flere i hjerneslag-gruppen enn i kontrollgruppen, hhv 3,2% og 1,6%, p<0.001. Det var også høyere morbiditet ved registreringstart i hjerneslag-gruppen, mer diabetes (p=0.05), mer atrieflimmer (p<0.001), mer hjerteinfarkt(p=0.04) og angina pectoris (p=0.005). Hjerneslag-gruppen brukte også mer blodtrykkssenkende medikamenter (p<0.001), og hadde høyere både systolisk (p=0.05) og diastolisk (p=0.0003) blodtrykk. Følgende biokjemiske variabler var økt i slag-gruppen : leukocytter (t= 6.2, df=459, p<0.001, 95% KI 0.14-0.80), fibrinogen (t=4.4, df= 460, p<0.001, 95% KI 0.20-0.53), homocystein (t= 2.2, df= 455, p=0.03, 95% KI 0.22-4.31), CRP (t= 3.5, df=461, p=0.001, 95% KI 0.15-0.57), mens det ikke var noen signifikant forskjell mellom gruppene mht kolesterol (p=0.27). Slag-gruppen hadde en økt andel vaskulære hendelser, men bare signifikant for hjerneinfarkt (p<0.001). Dermed synes sekundær profylakse av hjerneslag av stor betydning. URI: http://hdl.handle.net/10037/1287 File(s) in this item: 1
student.pdf (242.6Kb) -
Arntzen, Wenche (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Background: Many obese will eventually develop diabetes and cardiovascular disease. The metabolic syndrome is a cluster of risk factor for these diseases, and low-grade inflammation has been linked to all three conditions. Thesis aims: To investigate if high-sensitivity C-reactive protein can be a useful tool in risk assessment for the development of the metabolic syndrome in abdominally obese patients. Also, to explore what recent studies have found regarding the significance of the abdominal adipose tissue is in this syndrome. Material and method: The thesis is a litterature study. The medical database PubMed was used to search for relevant articles. Results & conclusion: Increasing waist circumference is independently associated with hs-CRP, indicating that abdominal obesity is associated with low-grade inflammation. Hs-CRP correlates with individual factors in the metabolic syndrome, but it does not seem to add any information to the formal criteria. It can not predict the presence of the metabolic syndrome. URI: http://hdl.handle.net/10037/4514 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (225.6Kb) -
Aronsen, Hanna Høyem; Rønning, Marie (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2004)[+][-]
-
Astad, Veslemøy (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2007)[+][-]
Abstract: Asfyksi hos fullbårne nyfødte er en sjelden tilstand, men med høy morbiditet og mortalitet hos de som rammes. Sekveler forekommer i form av cerebral parese, mental retardasjon, blindhet/døvhet og epilepsi. Risikofødsler bør derfor selekteres til kvinneklinikker og større fødeavdelinger, med nødvendige kompetanse i beredskap for optimal behandling. Asfyktiske barn som blir født i distriktene hentes av ambulansefly med barnelege og neonatalsykepleier (kuvøseteamet) og fraktes til Nyfødt intensiv(NI)/UNN. Vi har gjennomført en kvalitetsundersøkelse ved hjelp av journaler ved UNN for perioden 1994-2005 samt data fra Medisinsk Fødselsregister (MFR) for samme periode for å avdekke om insidensen av alvorlig fødsels-asfyksi hos fullbårne i Troms og Finnmark er økende, og om det er noen fødeinstitusjoner som har relativt høyere insidens enn andre. Dessuten har vi studert de medisinske konsekvenser av asfyksi. Undersøkelsen har ikke gitt grunnlag for å konkludere med en generelt økende asfyksiinsidens. Det er heller ingen av de mindre fødeinstitusjonene som skiller seg ut med en større asfyksiinsidens enn de andre institusjonene (gjennomsnittlig asfyksiinsidens er 0,1 % på fødestuene (se vedlegg 1, tabell 9)). UNN har en asfyksiinsidens på 1,3 % av fullbårne nyfødte (se vedlegg 1, tabell 9). Når det gjelder asfyksi hos fullbårne ser det dermed ut til at den eksisterende svangerskaps- og fødselsomsorgen i Troms og Finnmark fungerer tilfredsstillende, både med hensyn til selektering av risikofødsler til KK/UNN og overflytting/transport til NI/UNN ved hjelp av kuvøseteamet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1305 File(s) in this item: 1
student.pdf (207.7Kb)
Now showing items 1-20 of 439
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no