Wien, Anders Hauge(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2012)
[+]
[-]
Abstract:
Inntoget av sosiale medier har gjort vareprat til en stadig viktigere metode for markedsføring. Du må dermed planlegge hvordan du skal få fornøyde kunder til å skryte av din bedrift.
Bakgrunnen for denne oppgaven er at ungdom spiser lite fisk i forhold til annen og mer usunn mat. Det er påvist at kosthold tidlig i livet påvirker risikoen for utvikling av kroniske sykdommer som voksen, og myndighetene ønsker derfor å øke sjømatkonsumet hos ungdom.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke om ungdoms smaks- og sunnhetsoppfatning kan påvirkes ved bruk av multisensoriske reklametekster, og om dette kan benyttes i markedsføringen mot ungdom for å oppnå økt konsum av fisk hos denne gruppen.
Et studie sier at en matvares helserelaterte kvalitet bestemmes gjennom sensoriske karakteristikker. Et annet studie viser derimot at sunn mat kan føre til dårlig smaksoppfatning. Det er imidlertid bevist at multisensorisk reklame kan påvirke smaksoppfatning i positiv retning.
For å svare på min problemstilling utførte jeg et kvasieksperiment på to ungdomsskoleklasser. Den ene klassen fungerte som eksperimentgruppe, og den andre som kontrollgruppe. Eksperimentgruppen fikk utdelt en multisensorisk reklametekst, og kontrollgruppen fikk utdelt en singelsensorisk reklametekst for fiskeburger. Deretter ble en smaksprøve utdelt, etterfulgt av selvadministrerte spørreskjemaer.
På denne måten fanget jeg opp respondentenes smaks- og sunnhetsoppfatning av fiskeburger, deres involvering, og generelle holdninger til fisk. Totalt 39 ungdommer deltok i undersøkelsen.
Resultatene viste at multisensorisk reklame ikke har signifikant innvirkning på smaksoppfatning av fiskeburger, men hadde derimot innvirkning på sunnhetsoppfatning hos høyt involverte respondenter innenfor et 0,1 signifikansnivå. Det kreves imidlertid ytterligere forskning for å kunne bruke sensorisk markedsføring i arbeidet med å få ungdom til å spise mer fisk.
Denne oppgaven går ut på å studere kinesiske konsumenters evaluering av et norsk røkt lakseprodukt i en reel kjøpesituasjon, og er basert på konsumentenes evaluering før og etter smak. Sammenheng mellom kvalitetsindikatorer som forventning basert på, forventnings utforming, vurdering etter smak og kjøpsintensjon blir undersøkt i denne oppgaven. Hovedformålet er å få en total forståelse av evalueringsprosessen og identifisere hvilke faktorer som er avgjørende når kinesiske konsumenter skal velge det nye produktet i fremtiden.
Denne oppgaven belyser hvordan organisasjoner utvikler kunnskap internt og gjennom nettverk. Nettverk, kunnskap og kunnskapsutvikling er faktorer som oppfattes særdeles viktige i organisasjoner i nyere tid. Organisasjoner blir i dag stilt over for nye og stadig strengere krav av ulike slag. Disse kravene sammen med raske endringer i form av teknologi, økt konkurranse, økt internasjonalisering og endringer i politiske og sosiale systemer, fører til at bedrifter ikke lenger alltid selv har tilstrekkelig kompetanse eller teknologi for å tilfredsstille kravene. Strategien ved å bruke nettverk gir nettopp organisasjoner muligheter og situasjoner for å utvikle deres kunnskap.
Oppgavens forskningsdesign er en casestudie, og Varanger Kraft konsernet er caset som skal undersøkes. Det er blitt benyttet en kvalitativ metode slik at det er mulig å innhente data om informantenes egne meninger og refleksjoner. Følgelig er det benyttet halvstrukturert intervju.
Funnene som fremkommer i denne studien indikerer at nettverk har stor innvirkning på kunnskapsutvikling. Det viste seg at nettverk om ikke direkte, indirekte gir kunnskapsutvikling gjennom å skape muligheter og situasjoner for dette. I selskapene i Varanger Kraft konsernet benyttet flere måter for å hente inn og utvikle kunnskap. Metoder som rekrutering, kursing og annen opplæring er bare noen av måtene. Men i likhet med tidligere forskning viste studien at når det kommer til kunnskapsutvikling i Varanger Kraft konsernet, er interaksjon et nøkkelord. Kunnskapsutvikling i konsernet skjer i likhet med Nonakas kunnskapsutviklingsmodell, og gjennom fire forskjellige måter for interaksjon overføres, omformes og utvikles kunnskap.
I denne oppgaven analyseres økonomiske forholdstall fra årsregnskapet for å undersøke hvorfor enkelte bedrifter i en bransje går konkurs, mens andre bedrifter overlever i samme tidsrom. I tillegg sammenliknes to av de mest sentrale statistiske metodene innenfor konkurspredikering, diskriminantmodellen og den logistiske modellen.
Analysen tar for seg bedrifter som gikk konkurs i tidsrommet 1999 til og med 2006, der formålet er å finne hvilke økonomiske forholdstall beregnet fra årsregnskapet som på et tidlig tidspunkt viser statistisk signifikant forskjell mellom bedrifter som går konkurs og bedrifter som overlever. Analysen tar utgangspunkt i årsregnskapet og Altmans prediksjons modeller. Forholdstall fra tidligere utførte studier er brukt som en teoretisk forankring av oppgaven.
Undersøkelsen omfatter 48 bedrifter som overlevede i perioden, og 32 til 45 bedrifter som gikk konkurs i samme periode. Ved sammenlikning av gjennomsnittlig forholdstall, ved bruk av t-verdien vider forholdstallene for soliditet, lønnsomhet og likviditet, samt effektivitet viste seg gi gode indikasjoner på konkurs.
Ved bruk av statistikk programmet SPSS, utførte jeg en analyse av forholdstallene for å finne ut hvilke statistisk modell som predikerte datamaterialet best. Resultatene fra analysen viser at diskriminantmodellen prognoserte beste de første tre årene, men hadde utenom år tre, flere feilklassifiseringer enn den logistiske modellen. Den logistiske modellen prognoserer datamaterialet bedre enn diskriminantmodellen de siste tre årene før konkurs, med en treffprosent på henholdsvis 97,7 % ett år før konkurs og 92,4 % to år før konkurs.