Now showing items 1-20 of 98
Next Page| Abstract: | Serine Regine Normann (1867-1939) var en nordnorsk forfatter. Hun vokste opp på Bø i Vesterålen og Breivika ved Harstad, og bodde den første delen av voksenlivet i Bø. På 1890-tallet flyttet hun til Kristiana og tok utdannelse som lærerinne, et yrke hun innehadde fra 1898 til hun gikk av ved aldersgrensen i 1932. Som forfatter er hun særlig kjent for sine romaner, eventyr, sagn og fortellinger med motiver hentet fra Nord-Norge. Hun debuterte med "Krabvaag" (1905), den første av i alt ti romaner. Normann skrev også barnebøker og oversatte eventyr fra svensk til norsk. |
| Description: | Universitetsbiblioteket i Tromsø fikk overlevert et omfangsrikt arkivmateriale fra Regine Normanns slektninger Marie og Magnhild Normann i 1980. Arkivet inneholder både skjønnlitterære manus, avisartikler og korrespondanse. Materialet ble ordnet i 15 arkivbokser av Liv Helene Willumsen i 1991. Hun har også skrevet arkivkatalogen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2841 |
| Abstract: | Stadig flere biblioteksdatabaser blir nå tilgjengelige på World Wide Web med de mulighetene det gir til brukervennlig litteratursøking. En av disse nye mulig¬hetene er at de litteratursøkende nå kan lage sine egne brukervennlige og skreddersydde søkeskjermer, uten at de trenger å være dataeksperter. Det er i hovedsak to typer søkeskjermer som det åpner seg muligheter for. Den første er de tradisjonelle søkeskjermene med et eller flere felt som søket kan skrives inn i. Det er nå praktisk mulig å lage sine egne varianter av denne typen søkeskjermer, både når det gjelder hvilke felt som skal være med og hvilket søkespråk som skal benyttes. Den andre typen er lenking av søk til hypertekst, eller det som også kalles predefinerte søk. Dette åpner for spennende muligheter som f.eks. søking via emneordslister eller klassifikasjonstabeller, og bibliografier der hvert dokument er lenket til sin post i databasen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1068 |
| Abstract: | Utviklingen av Internett og World Wide Web har gitt biblioteket mange nye muligheter til å formidle informasjon og tjenester til sine brukere, både i forhold til lokale og eksterne samlinger. En av disse mulighetene er å lage egne lokale databaser for formidling av informasjon eller tjenester, som ikke er tilfredsstillende dekket via hovedkatalogen (f.eks. BIBSYS) eller andre tilgjengelige databaser. Det nye består bl.a. i at bibliotekspersonell selv kan lage og drive databasene, de kan lages mer brukervennlige enn tidligere og brukerne kan ha tilgang både hjemmefra og på jobb. Slike databaser kan i tillegg, uten for mye arbeid, bli kraftige informasjonstjenester ved at de legges som skall over andre databaser eller ved at de på andre måter brukes til å organisere tilgjengelig informasjon på nettet. Lokale databaser gir også flere muligheter til å produsere statistikk, som kan brukes til å få innsikt i hvordan biblioteket fungerer og til å forbedre de tjenestene som biblioteket tilbyr. Et konkret eksempel fra Universitetsbiblioteket i Tromsø med en database over nye bøker vil bli gjennomgått for å illustrere noen av de nye mulighetene. Databasen kombinerer litt lokal informasjon med bibliografiske poster og tjenester fra BIBSYS, slik at brukerne på en enkel måte kan holde seg oppdatert om bibliotekets nye bøker. Det er også registrert data om bruken av de nye bøkene, som gjør at vi kan presentere nye og interessante resultater i forhold til behandlingstid, utlånstall og nyhetshyllas betydning for utlånet. |
| Description: | Sidetallene følger ikke originalartikkelen på papir |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1071 |
| Abstract: | Boken presenter noen av de mulighetene som WWW gir til å formidle informasjon om samlinger via nettet. Sammen med Universitetsbiblioteket i Oslo var Universitetsbiblioteket i Tromsø blant de aller første bibliotekene i verden med egne informasjonssider og tjenester via Web. Boken omhandler en lokal tidsskriftdatabase, begrunnelsene for å lage den, utviklingen, funksjonalitet, drift og fremtidsutsikter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1073 |
| Abstract: | Ser på hvordan Internet i biblioteket har endret viktige prinsipper for informasjonssøking og hva vi bibliotekarer nå bør kunne i tillegg. Prinsippene er Kjennskap til hva det letes etter, faget, søkeområdet, lokaliseringsverktøy og søketeori. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/992 |
| Abstract: | I 1988 ble den danske naturforsker og geistlige Niels Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Stensen levde på 1600-tallet og vant internasjonalt ry som anatom og grunnlegger av geologien og paleontologien. Han regnes som en av sin tids største vitenskapsmenn. Da han stod på høyden av sin vitenskapelige karriere, valgte han å bli prest og lot seg senere vie til biskop. Hans valg var ikke et brudd med vitenskapen, men han følte seg kalt til en større oppgave ved å virke blant de svakeste i samfunnet, og den evangeliske fattigdom ble hans ideal. Hans liv var meget omskiftelig, og triumfene som forsker og vitenskapsmann varte ikke lenge. Motgang og ensomhet preget i lange perioder hans tilværelse. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han utenfor Danmark, hovedsakelig i Ita1ia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Han krysset det europeiske kontinent flere ganger og ble på sin vandring kjent med samtidens største ånder innen vitenskap, filosofi og teologi. Stensens helhetlige syn på vitenskapen - at den ikke kan innskrenkes til et særområde, men må ses i en større sammenheng - har fremdeles aktualitet i våre dager. Han søkte med ubestikkelig konsekvens å avdekke sannheten om tingene, og i sin forskning fulgte han Descartes' tese om at en må tvile på alt. Likevel eksisterte det for Stensen ikke noen motsetning mellom vitenskap og tro, for ham var dette to sider av samme sak. Kort før han ble prest, sa han i en tale de ord som av mange er tolket som motto for hele hans ferd: Skjønt er det vi ser, skjønnere er det vi erkjenner, men skjønnest er det vi ikke fatter. Niels Stensens navn blir i litteraturen skrevet på forskjellige måter: Niels Steensen, Nicolo Sténon, Niccolò Stenone, Nicholas Steno, og endelig omtales han ofte som Steno. Selv underskrev han seg korrekt på latin som Nicolaus Stenonis. Ved oppslag i leksika og historiske verker kan opplysninger om Stensen derfor være plassert under forskjellige oppslagsord. Om årsaken til disse mange navneformer har Kaspar Kallan skrevet en artikkel som er nevnt i litteraturfortegnelsen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1817 |
| Abstract: | Opplæring av nye bibliotekbrukere er viktig både for brukerne og biblioteket. En av de mest vanlige formene for opplæring er omvisning i biblioteket med en bibliotekar. Problemet med omvisning er at det er en arbeidskrevende form for opplæring, i tillegg til at den vanligvis blir gitt i en periode der det fra før er svært travelt. Det gjør det vanskelig å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte omvisere. Ved Universitetsbiblioteket i Tromsø, bibliotek for realfag, medisin og helsefag (RMHbiblioteket) er det derfor laget et alternativt opplegg for omvisning. Ved å bruke et kart og poster med informasjon, kan brukerne på egen hånd kan ta turen gjennom biblioteket for å lære seg det viktigste. "Orienteringsløypa" ble første gang laget i 1995 og senere revidert i 1998. Den ble brukt til omvisningen av felleskurset for helseutdanningene i 1995 og har senere vært et tilbud til alle som ønsker omvisning utenom det organiserte tilbudet. Etter revisjonen i 1998 ble den igjen brukt til felleskurset, denne gangen sammen med tradisjonell omvisning (med bibliotekar). Begge omvisningsformene ble evaluert, både i forhold til studentenes oppfatninger etter omvisningen og de kunnskapene de hadde skaffet seg. Selv om konklusjonen er noe usikker på grunn av dårlig oppmøte, ser det ut som om studentene liker orienteringsløypa bedre, men skårer høyere kunnskapsmessig etter omvisning med bibliotekar. Likevel har løypa større potensialer som gjør den interessant å arbeide videre med. En gjennomgang av litteratur på området og forslag til forbedringer er også med. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1112 |
| Abstract: | The development of the Internet and the World Wide Web has given libraries many new opportunities to disseminate organized information about internal and external collections to users. One of these possibilities is to make separate databases for information or services not sufficiently covered by the online public access catalog (OPAC) or other available databases. What’s new is that librarians can now create and maintain these databases and make them user-friendly. Library-generated databases can be available to users at home and at the office. In addition, these databases can become powerful information serv¬ices by linking to other databases, services, or information on the Internet. |
| Description: | I:The Evolving virtual library II : practical and philosophical perspectives, p. 61-83. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1069 |
| Abstract: | Et universitetsbibliotek som ligger langt mot nord, skal selvsagt ha verdenshistoriens første og fremste skildring av nordområdene i sin samling. Boka med den latinske tittelen Historia de gentibus septentrionalibus er en av de aller dyreste og eldste bøkene i vår samling. Det er snakk om første utgaven, utgitt i Roma 1555. Forfatteren av dette mangfoldige verket er Olaus Magnus (1490-1557) som kom fra Uppsala, men som etter 1527 levde i frivillig eksil utenfor Sverige. Olaus Magnus var katolikk og dro fra Sverige da landet innførte protestantismen. Paven gjorde i 1544 Olaus Magnus til katolsk erkebiskop i Sverige. Olaus Magnus fikk aldri utøve sitt høye geistlige embete i hjemlandet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2161 |
| Abstract: | Universitetsbiblioteket i Tromsø har gleden av å presentere noen av våre originalutgaver av Kalevala i utstillingen ved Bibliotek for humaniora, samfunnsfag og jus. Den eldste publiserte Kalevalautgaven kom ut i 1835 i to bind og het Kalewala taikka Wanhoja Karjalan Runoja Suomen Kansan muinosista ajoista (Kalewala eller gamle karelske dikt om det finske folkets oldtid). Senere er dette epos blitt kalt Vanha Kalevala (Gamle Kalevala). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2157 |
| Abstract: | Et av opplysningstidas merkeligste litterære foretak er den berømte franske Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers, under redaksjon av de to vennene Denis Diderot (1713-84) og Jean Le Rond d'Alembert (1717-83). Bind 1 kom ut i juli 1751 (se ill. 1), 2. bind i januar 1752, men i februar samme år ble begge bind forbudt av regjeringen fordi verket ble funnet å være krenkende for religionen og kongens autoritet. I følge sensuren, som hadde som oppgave å beskytte sinnet mot skadelige tanker på samme måte som magen må beskyttes mot fordervet mat, var det forbudt å diskutere kirke og stat. Diderots materiale ble beslaglagt. Men gode venner i Paris, bl.a. Mme de Pompadour, Malesherbes og Choiseul, sørget for et kompromiss. Diderot fikk fortsette mot at tre teologiske oversensorer ble tatt inn i redaksjonen. Men motstanden mot utgivelsen fortsatte og ble intensivert flere ganger. Trykkeren Le Breton drev til og med sin egen sensur ved at han under korrekturen i hemmelighet strøk partier i mange av Diderots artikler, som han fant farlige for sensuren. Dette oppdaget ikke Diderot før utgivelsen hadde kommet til bokstaven "S". |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2167 |
| Abstract: | Denne artikkelen vil i hovedsak dreie seg om litteraturen om kvenene og det bibliografiske arbeidet som er blitt gjort. Vi skal si litt om de planene vi har framover med å lage en database hvor forskjellige typer materiale kan bli registrert. Vi ønsker å dokumentere den kvenske kulturen gjennom tekst, lyd og bilde, dvs gjennom scanning og konvertering av sentrale kvenske tekster, forskjellige typer lydmateriale (musikktradisjon, dialektprøver) og fotografisk materiale. Først skal vi definere begrepet kven og gi en kort historisk oversikt over den kvenske innvandringen til Nord-Norge. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2170 |
| Abstract: | The focus of this article will be the bibliographic work about the Kvens and the presentation of that work on the Internet and the World Wide Web. First I will give a definition of the term Kven and a brief outline of the Kven migration to northern Norway. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2169 |
| Abstract: | Familien til Tromsøforfattaren, Lars Berg (1901-1969), representert ved sonen, Einride Berg, og enka, Aud Berg, donerte sommaren 1999 dei etterlatne manuskripta og privatarkivet hans til Universitetsbiblioteket i Tromsø. Biblioteket set stor pris på denne eineståande gåva og vil etter kvart tilretteleggja materialet slik at det kan brukast til forsking. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2168 |
| Abstract: | Enkelte av de gamle reiseskildringene som befinner seg i universitetsbibliotekets Ultima Thulesamling kan være både spennende og dyster lesning. Særlig når vi kommer til bøker som er skrevet før 1700-tallet, er det interessant å legge merke til hvordan de reisende fra Europas ledende stater beskrev sin opplevelsen av land, folk og natur i nord. På 15- og 1600-tallet var nordboerne oppfattet som et barbarisk, usivilisert folkeslag. Landet var dekt av et demonisk mørke, mens naturen var fryktinngytende og farlig. Olaus Magnus' store kart over Norden, "Carta Marina" fra 1539, har nok bidratt ikke så rent lite til skrekkbildet av landsendene i nord. På dette første større kartet av Norden ser vi at de nære havområdene ved Nord-Norge er fulle av havuhyrer som lever av å angripe seilskuter. Like ved Lofoten finner vi et slukende havsvelg, som suger til seg alle fartøyer i området. Malstrømmen i nærheten av Røst var over flere hundre år sterkt fryktet av sjøfolk. Franskmannen Pierre Martin de la Martinière (1634-1690) var på bakgrunn av slike kart og tidligere krøniker mentalt forberedt på hva som ventet han da han i 1670 dro nordover. De nedtegnelsene franskmannen satte på papir etter å ha krysset store deler av nordområdene i løpet av fem måneder, er kanskje de mest fantasifulle vi har fra denne tiden. Om han virkelig har opplevd alt som står i den svært populære bok om hans nordlige reise, kan man sette et stort spørsmålstegn ved. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2162 |
| Abstract: | The transition to networked journals is well under way and we have already passed the point of no return. There is no turning back now. Networked journals are fundamental different from traditional paper journals in several ways. One of them is that they are location independent. That means that it doesn´t matter where they are stored or organized and they don´t need to be collected to be locally available. Together with efficient payment protocols or mediation services, this makes it possible for users to have access to every article directly from digital references in databases, articles and bibliographies. This may become a threat to institutions handling journals, especially journal libraries. The new information technology has also made it possible for authors to publish articles without the help from publishers, agents and libraries. Hopefully this will lead to a healthier marked, because there now are more alternatives. If one "player" doesn´t do his job its possible to leave him out. However, the important issue will still be how to make high-prestige and high quality journals and we believe that the traditional journals run by traditional publishers will play a central role here. The new media doesn´t change that. What´s left then is archiving for which there must be established new routines. Our suggestion is that the national libraries have a special responsibility for its country´s material. |
| Description: | Unpublished article |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/968 |
| Abstract: | Urfolket i Nord-Europa, samene, kom også i søkelyset da hekseforfølgelsen grep om seg på 1500- og 1600-tallet. Sett i forhold til det lave folketallet ble mange samer på Nordkalotten dømt for trolldomsaktivitet. Artikkelen til Rune Hagen er den første empiriske undersøkelsen av omfanget av trolldomsprosesser mot samer i Norge. Undersøkelsen viser at 37 samer, de fleste menn, ble tiltalt og dømt for trolldomsforbrytelser i de tre nordligste fylkene i Norge. I 1692 måtte Anders Poulsen svare for anklager om trolldomskunst som han særlig skulle ha utøvd gjennom sin tromme, runebommen. Kildene fra denne saken er blant de mest omfangsrike fra norske trolldomssaker og gir innblikk i trosforestillinger som de dansk-norske myndighetene fikk store problemer med å bringe på begrep. Poulsens beskrivelse av sine evner gir et godt utgangspunkt for en tverrvitenskapelige diskusjonen rundt samisk sjamanisme og magi. Med bakgrunn i denne saken drøfter forfatteren også noen av særtrekkene ved trolldomsprosesser ført mot samer. |
| Description: | Dette er en post-print av Historisk tidsskrift 81(2002)nr 2/3, s 319-346. I denne utgaven er det lagt til 3 appendikser som ikke var med i den trykte utgaven. / This is a final draft post-review of Historisk tidsskrift 81(2002)nr 2/3,pp 319-346. This version has been expanded with 3 appendices in comparison with the printed version. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/910 |
Now showing items 1-20 of 98
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no