Mastergradsoppgaver i språk og samfunnsfaghttps://hdl.handle.net/10037/1592024-03-28T17:32:03Z2024-03-28T17:32:03ZKvinnerelatert bistand. En gjennomgang av Operasjon Dagsverk sine prosjekter i Sør-Afrika 1988-2021Olsen, Bertinehttps://hdl.handle.net/10037/315312023-10-12T08:50:45Z2023-05-14T00:00:00ZOlsen, Bertine<br />
Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er:
Hvilke endringer kan man se i motivasjon og hensikt for kvinnerelatert bistand i OD sine prosjekter?
Forskningsspørsmålene er:
1. Hvordan relaterer endringene seg til utviklingen i Sør-Afrika, slik dette kommer til uttrykk i OD sine egne vurderinger og begrunnelser for innsatsen?
2. Hvordan relaterer dette seg til overordnede målsettinger på nasjonalt og internasjonalt nivå, slik disse kommer til uttrykk i henholdsvis Norads strategiplaner, Stortingsmeldinger og FNs konvensjoner?
Jeg har undersøkt disse spørsmålene ved hjelp av å se på arkivene til Operasjon Dagsverk, i tillegg har jeg undersøkt holdningene og tendensene til norsk og internasjonal utviklingspolitikk i perioden 1988-2021. Følgende har jeg funnet ut av alle Operasjon Dagsverk sine prosjekter i Sør-Afrika har vært utformet i tråd med behovene landet har hatt for bistand. Hensikten OD har lagt frem har vært i samsvar med utfordringene i landet. Jeg har også funnet ut av innsatsen deres i Sør-Afrika har vært i tråd med Norads prinsipp om mottakerorientering. Videre har prosjektene også vært i tråd med internasjonal og nasjonal utviklingspolitikk. Det kvinnerettede fokuset i prosjektene har vært i varierende grad samsvarende med holdningene til utviklingspolitikken. Prosjektene har hatt et økende fokus på kvinner & kjønn, med unntak av en nedgang i fokus under OD2004. Dette kan forklares med «gender mainstreaming», utydelige retningslinjer i utviklingspolitikken og/eller mottakerorientering. OD2021 har det tydeligste fokuset på kvinnerettet bistand, noe som er i henhold til FNs bærekraftsmål og nasjonal utviklingspolitikk.<br />
2023-05-14T00:00:00ZKvinnerelatert bistand. En gjennomgang av Operasjon Dagsverk sine prosjekter i Sør-Afrika 1988-2021Olsen, BertineHovedproblemstillingen for denne oppgaven er:
Hvilke endringer kan man se i motivasjon og hensikt for kvinnerelatert bistand i OD sine prosjekter?
Forskningsspørsmålene er:
1. Hvordan relaterer endringene seg til utviklingen i Sør-Afrika, slik dette kommer til uttrykk i OD sine egne vurderinger og begrunnelser for innsatsen?
2. Hvordan relaterer dette seg til overordnede målsettinger på nasjonalt og internasjonalt nivå, slik disse kommer til uttrykk i henholdsvis Norads strategiplaner, Stortingsmeldinger og FNs konvensjoner?
Jeg har undersøkt disse spørsmålene ved hjelp av å se på arkivene til Operasjon Dagsverk, i tillegg har jeg undersøkt holdningene og tendensene til norsk og internasjonal utviklingspolitikk i perioden 1988-2021. Følgende har jeg funnet ut av alle Operasjon Dagsverk sine prosjekter i Sør-Afrika har vært utformet i tråd med behovene landet har hatt for bistand. Hensikten OD har lagt frem har vært i samsvar med utfordringene i landet. Jeg har også funnet ut av innsatsen deres i Sør-Afrika har vært i tråd med Norads prinsipp om mottakerorientering. Videre har prosjektene også vært i tråd med internasjonal og nasjonal utviklingspolitikk. Det kvinnerettede fokuset i prosjektene har vært i varierende grad samsvarende med holdningene til utviklingspolitikken. Prosjektene har hatt et økende fokus på kvinner & kjønn, med unntak av en nedgang i fokus under OD2004. Dette kan forklares med «gender mainstreaming», utydelige retningslinjer i utviklingspolitikken og/eller mottakerorientering. OD2021 har det tydeligste fokuset på kvinnerettet bistand, noe som er i henhold til FNs bærekraftsmål og nasjonal utviklingspolitikk.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwaySmith-Simonsen, ChristineMaster thesisMastergradsoppgaveIkke-tenkende: En Swedbergiansk analyse av kunstig intelligens i kommunikasjonKjæret, Jonas Parcivalhttps://hdl.handle.net/10037/297102023-07-17T06:16:29Z2023-06-02T00:00:00ZKjæret, Jonas Parcival<br />
Dette studiet undersøker om og hvordan kunstig intelligens (KI) deltar i kommunikasjon. Jeg anvender en Swedbergiansk teoretiseringsprosess med spesielt fokus på førstudie som metodikk for å belyse denne problemstillingen. Jeg utarbeider et begrep, ikke-tenkende, som gir et nytt og relevant perspektiv for å forstå hvordan KI deltar i kommunikasjon. Min konklusjon er at, avhengig av det konseptuelle rammeverket, kan KI til en viss grad delta i kommunikasjon. Dette skyldes at KI kan etterligne menneskelig atferd og dermed skape en illusjon av å være analogt med mennesker. Funnene har viktige implikasjoner, gitt KIs potensielle innflytelse på samfunnsendringer, som kan overgå effekten av tidligere teknologiske innovasjoner. Mitt bidrag ligger i å tilby en mer nyansert forståelse av KIs rolle i kommunikasjon, noe som har betydelig relevans i det stadig mer digitaliserte og teknologi-drevne samfunnet vi lever i.; This study examines if and how artificial intelligence (AI) participates in communication. I apply a Swedbergian theorizing process, with a particular focus on pre-study as a methodology to illuminate this issue. I develop a concept, non-thinking, which provides a new and relevant perspective for understanding how AI participates in communication. My conclusion is that, depending on the conceptual framework, AI can to a certain degree participate in communication. This is because AI can imitate human behavior and thereby create an illusion of being analogous to humans. The findings have significant implications, given AI's potential influence on societal changes, which may surpass the impact of previous technological innovations. My contribution lies in providing a more nuanced understanding of AI's role in communication, which has considerable relevance in the increasingly digitized and technology-driven society we live in.<br />
2023-06-02T00:00:00ZIkke-tenkende: En Swedbergiansk analyse av kunstig intelligens i kommunikasjonKjæret, Jonas ParcivalDette studiet undersøker om og hvordan kunstig intelligens (KI) deltar i kommunikasjon. Jeg anvender en Swedbergiansk teoretiseringsprosess med spesielt fokus på førstudie som metodikk for å belyse denne problemstillingen. Jeg utarbeider et begrep, ikke-tenkende, som gir et nytt og relevant perspektiv for å forstå hvordan KI deltar i kommunikasjon. Min konklusjon er at, avhengig av det konseptuelle rammeverket, kan KI til en viss grad delta i kommunikasjon. Dette skyldes at KI kan etterligne menneskelig atferd og dermed skape en illusjon av å være analogt med mennesker. Funnene har viktige implikasjoner, gitt KIs potensielle innflytelse på samfunnsendringer, som kan overgå effekten av tidligere teknologiske innovasjoner. Mitt bidrag ligger i å tilby en mer nyansert forståelse av KIs rolle i kommunikasjon, noe som har betydelig relevans i det stadig mer digitaliserte og teknologi-drevne samfunnet vi lever i.
This study examines if and how artificial intelligence (AI) participates in communication. I apply a Swedbergian theorizing process, with a particular focus on pre-study as a methodology to illuminate this issue. I develop a concept, non-thinking, which provides a new and relevant perspective for understanding how AI participates in communication. My conclusion is that, depending on the conceptual framework, AI can to a certain degree participate in communication. This is because AI can imitate human behavior and thereby create an illusion of being analogous to humans. The findings have significant implications, given AI's potential influence on societal changes, which may surpass the impact of previous technological innovations. My contribution lies in providing a more nuanced understanding of AI's role in communication, which has considerable relevance in the increasingly digitized and technology-driven society we live in.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayKristiansen, Truls TunbyMastergradsoppgaveMaster thesisTradisjonelle valg i et utradisjonelt utdanningsprogram - En kvalitativ studie av gutter som velger jentedominerte yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæringØsterås, Kamillahttps://hdl.handle.net/10037/296912023-07-17T06:05:39Z2023-05-15T00:00:00ZØsterås, Kamilla<br />
Temaet for denne masteroppgaven er hvordan gutter opplever å velge utradisjonelle yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Jeg har gjennomført 8 semistrukturerte dybdeintervjuer på to videregående skoler i to bykommuner i Norge for å svare på problemstillingen:
Hvordan opplever gutter å velge et jentedominert yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring, og hvilke faktorer påvirker guttenes utdanningsvalg?
Jeg har brukt tidligere forskning og teoretiske begreper for å belyse problemstillingen. De teoretiske begrepene jeg har brukt er Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal (2000) sin redegjørelse for utdanning og kjønn i kunnskapssamfunnet. Den andre teorien jeg har valgt, er Butler sin teori om performativt kjønn som et overordnet perspektiv på kjønn. Jeg har også valgt ut to begreper som presenteres i Liza Reisel, Øyvind Søraas Skorge og Stian Uvaag sin rapport Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg fra 2019. Dette er en kunnskapsoppsummering av forskning på kjønnsdelt utdannings- og yrkesvalg. I denne rapporten har de presentert etablert kunnskap og forskning om hvorfor det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Gjennom sine undersøkelser har de funnet to «etablerte teoretiske forklaringer på hvorfor gutter og jenter velger forskjellige utdanninger og yrker» (Reisel et al., 2019). Disse to teoretiske begrepene er: a) akseptable preferanser og b) rasjonelle valg. I tillegg skal jeg presentere et begrep Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal (2000) har gjort rede for, nemlig selvrealisering.
Man må se denne problemstillingen sammen med det kunnskapssamfunnet vi har i dag. Her har jeg trukket inn betydningen av utdanning og endringen av kjønn. Dette ligger til grunn for oppgaven. I studien fant jeg ut at de faktorene som påvirker guttenes utdanningsvalg mest er egne interesser, familie og venner. De verdsetter disse høyt, fordi utdanning er en arena for selvrealisering. Flere av informantene synes utdanningsvalg er vanskelig, og har kjent på det å følge strømmen, for å så ombestemme seg. Studien viser at den viktigste årsaken til guttenes utdanningsvalg er egne interesser. Samt at informantene uttrykker at kjønn ikke har noen stor betydning for utdanningsvalget deres. Likevel kan man konkludere med at guttene blir påvirket av kjønn på grunn av de etablerte kjønnsnormene i samfunnet. Dette ser man da alle informantene velger tradisjonelt innenfor det utradisjonelle utdanningsprogrammet.<br />
2023-05-15T00:00:00ZTradisjonelle valg i et utradisjonelt utdanningsprogram - En kvalitativ studie av gutter som velger jentedominerte yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæringØsterås, KamillaTemaet for denne masteroppgaven er hvordan gutter opplever å velge utradisjonelle yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Jeg har gjennomført 8 semistrukturerte dybdeintervjuer på to videregående skoler i to bykommuner i Norge for å svare på problemstillingen:
Hvordan opplever gutter å velge et jentedominert yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring, og hvilke faktorer påvirker guttenes utdanningsvalg?
Jeg har brukt tidligere forskning og teoretiske begreper for å belyse problemstillingen. De teoretiske begrepene jeg har brukt er Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal (2000) sin redegjørelse for utdanning og kjønn i kunnskapssamfunnet. Den andre teorien jeg har valgt, er Butler sin teori om performativt kjønn som et overordnet perspektiv på kjønn. Jeg har også valgt ut to begreper som presenteres i Liza Reisel, Øyvind Søraas Skorge og Stian Uvaag sin rapport Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg fra 2019. Dette er en kunnskapsoppsummering av forskning på kjønnsdelt utdannings- og yrkesvalg. I denne rapporten har de presentert etablert kunnskap og forskning om hvorfor det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Gjennom sine undersøkelser har de funnet to «etablerte teoretiske forklaringer på hvorfor gutter og jenter velger forskjellige utdanninger og yrker» (Reisel et al., 2019). Disse to teoretiske begrepene er: a) akseptable preferanser og b) rasjonelle valg. I tillegg skal jeg presentere et begrep Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal (2000) har gjort rede for, nemlig selvrealisering.
Man må se denne problemstillingen sammen med det kunnskapssamfunnet vi har i dag. Her har jeg trukket inn betydningen av utdanning og endringen av kjønn. Dette ligger til grunn for oppgaven. I studien fant jeg ut at de faktorene som påvirker guttenes utdanningsvalg mest er egne interesser, familie og venner. De verdsetter disse høyt, fordi utdanning er en arena for selvrealisering. Flere av informantene synes utdanningsvalg er vanskelig, og har kjent på det å følge strømmen, for å så ombestemme seg. Studien viser at den viktigste årsaken til guttenes utdanningsvalg er egne interesser. Samt at informantene uttrykker at kjønn ikke har noen stor betydning for utdanningsvalget deres. Likevel kan man konkludere med at guttene blir påvirket av kjønn på grunn av de etablerte kjønnsnormene i samfunnet. Dette ser man da alle informantene velger tradisjonelt innenfor det utradisjonelle utdanningsprogrammet.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayDyb, KariMastergradsoppgaveMaster thesisKjønnsvurderingsgapet - Hvorfor gjør gutter det relativt bedre på eksamen enn jenter?Lien, Herman Hovdahttps://hdl.handle.net/10037/296862023-07-17T06:04:12Z2023-05-15T00:00:00ZLien, Herman Hovda<br />
Temaet for denne oppgaven er kjønnsulikhet i skolen. Mer konkret er problemstillingen min kjønnsvurderingsgapet – hvorfor gjør gutter det relativt bedre på eksamen enn jenter?. Jenter gjør det bedre i skolen uansett vurderingsform, men guttene minker altså forspranget på eksamen når de vurderes av eksterne sensorer. Dette fenomenet kaller jeg kjønnsvurderingsgapet. Det som foreligger av forskning på kjønnsvurderingsgapet til nå, er kvantitativ og har vektlagt å vise at fenomenet forekommer i flere land. Jeg har derfor valgt en kvalitativ tilnærming, hvor jeg har gjennomført dybdeintervjuer med lærere for bedre å forstå hvorfor gutter minker jentenes forsprang på eksamen. Skolens legitimitet som meritokratisk fordeler av muligheter i samfunnet gjennom karakterer, hviler på at alle vurderes likt på faglig grunnlag. Derfor er det viktig å utforske om kjønnsvurderingsgapet peker på et brudd med denne universelle vurderingen av elevene.
Jeg trekker ut flere mulige årsaksforklaringer på kjønnsvurderingsgapet fra intervjuene mine. Disse analyseres ved hjelp av både tidligere forskning på fenomenet og teoretiske begreper, for å forsøke å holde opp noen forklaringer som mer plausible enn andre. De teoretiske analyseverktøyene jeg benytter meg av er hovedsakelig kausale mekanismer som kan belyse hvorfor gutter gjør det relativt bedre på eksamen enn jentene, over tid og i ulike sammenhenger – eksempelvis matteuseffekten eller selvoppfyllende profetier.
Ut fra datamaterialet mitt ser det ut til at guttene gjør det relativt bedre enn jentene på eksamen fordi jentene får uforholdsmessig gode standpunktkarakterer, sett i forhold til faglig kompetanse. Dette avsløres deretter på eksamen, hvor guttene minker jentenes forsprang fra standpunkt. Særlig trekker jeg fram hvordan lærernes fagvurderinger påvirkes av jentenes gode oppførsel og sosiale ferdigheter. I tillegg viser jeg også hvordan tradisjonell vurderingspraksis som vektlegger puggekunnskap passer jentene bedre enn guttene, og hvordan lærernes vurderinger preges av en kumulativ forutinntatthet, hvor de elevene som gjør det godt tidlig -som oftest jenter- får uforholdsmessig gode vurderinger senere i skoleåret. I tillegg utforsker jeg konsekvensene av kjønnsvurderingsgapet for gutters rolle i den meritokratiske skolen. Her drar jeg særlig fram at fenomenet bidrar til å øke de allmenne kjønnsforskjellene i skolen, og argumenterer derigjennom for behovet for mer forskning på området.<br />
2023-05-15T00:00:00ZKjønnsvurderingsgapet - Hvorfor gjør gutter det relativt bedre på eksamen enn jenter?Lien, Herman HovdaTemaet for denne oppgaven er kjønnsulikhet i skolen. Mer konkret er problemstillingen min kjønnsvurderingsgapet – hvorfor gjør gutter det relativt bedre på eksamen enn jenter?. Jenter gjør det bedre i skolen uansett vurderingsform, men guttene minker altså forspranget på eksamen når de vurderes av eksterne sensorer. Dette fenomenet kaller jeg kjønnsvurderingsgapet. Det som foreligger av forskning på kjønnsvurderingsgapet til nå, er kvantitativ og har vektlagt å vise at fenomenet forekommer i flere land. Jeg har derfor valgt en kvalitativ tilnærming, hvor jeg har gjennomført dybdeintervjuer med lærere for bedre å forstå hvorfor gutter minker jentenes forsprang på eksamen. Skolens legitimitet som meritokratisk fordeler av muligheter i samfunnet gjennom karakterer, hviler på at alle vurderes likt på faglig grunnlag. Derfor er det viktig å utforske om kjønnsvurderingsgapet peker på et brudd med denne universelle vurderingen av elevene.
Jeg trekker ut flere mulige årsaksforklaringer på kjønnsvurderingsgapet fra intervjuene mine. Disse analyseres ved hjelp av både tidligere forskning på fenomenet og teoretiske begreper, for å forsøke å holde opp noen forklaringer som mer plausible enn andre. De teoretiske analyseverktøyene jeg benytter meg av er hovedsakelig kausale mekanismer som kan belyse hvorfor gutter gjør det relativt bedre på eksamen enn jentene, over tid og i ulike sammenhenger – eksempelvis matteuseffekten eller selvoppfyllende profetier.
Ut fra datamaterialet mitt ser det ut til at guttene gjør det relativt bedre enn jentene på eksamen fordi jentene får uforholdsmessig gode standpunktkarakterer, sett i forhold til faglig kompetanse. Dette avsløres deretter på eksamen, hvor guttene minker jentenes forsprang fra standpunkt. Særlig trekker jeg fram hvordan lærernes fagvurderinger påvirkes av jentenes gode oppførsel og sosiale ferdigheter. I tillegg viser jeg også hvordan tradisjonell vurderingspraksis som vektlegger puggekunnskap passer jentene bedre enn guttene, og hvordan lærernes vurderinger preges av en kumulativ forutinntatthet, hvor de elevene som gjør det godt tidlig -som oftest jenter- får uforholdsmessig gode vurderinger senere i skoleåret. I tillegg utforsker jeg konsekvensene av kjønnsvurderingsgapet for gutters rolle i den meritokratiske skolen. Her drar jeg særlig fram at fenomenet bidrar til å øke de allmenne kjønnsforskjellene i skolen, og argumenterer derigjennom for behovet for mer forskning på området.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayAakvaag, GunnarMastergradsoppgaveMaster thesisMørketiden er en årstid, ikke en sykdomSetekleiv, Simen Halvorhttps://hdl.handle.net/10037/296722023-07-17T06:09:11Z2023-05-14T00:00:00ZSetekleiv, Simen Halvor<br />
Denne masteroppgaven har forsøkt å skape mer forståelse, og gå i dybden på opplevelser man kan ha under mørketiden. Problemstillingen som har blitt besvart i denne oppgaven er: «Hvordan opplever en gruppe mennesker som har bodd nord for polarsirkelen fenomenet mørketiden?». Problemstillingen ble videre snevret ned ved hjelp av fire forskningsspørsmål. Disse fokuserte på om opplevelsene kan forståes som normale eller sykdomstegn, hvordan man snakker om mørketiden, og om det er noen måter man kan bli vant til mørketiden.
En kvalitativ tematisk analyse, ble benyttet for å svare på problemstillingen. Det analyserte datamaterialet er basert på sju semistrukturerte intervjuer, hvor utvalget var personer over 18år, som har bodd store deler av livet sitt nord for polarsirkelen. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er sentrale begreper og teorier som; medikalisering hos Conrad, normalitet og avvik, sykerollen til Parsons, og stigmatisering og tabu. Andre begreper som ble presentert i litteraturgjennomgangen er mørketiden og vinterdepresjon/SAD.
I oppgavens empiri- og drøftingsdel, kom det frem at informantene har ulike opplevelser og tanker om mørketiden. Felles for informantenes opplevelser, er en normalitet. De opplever at mørketiden er en normal del av dagliglivet i Nord-Norge om vinteren, og opplevelsene knyttet til nedsatt energinivå er normalt. Det forstås ikke som et sykdomstegn eller noe problematisk hos mine informanter. Selv om de ikke opplever mørketiden som problematisk, forsøker de å holde på god rutiner knyttet til søvn, kosthold og trening. Dette gir dem et overskudd til å komme seg gjennom dagen, og da unngår informantene å få problemer under mørketiden. Informantene har gjerne mørketiden som et samtaleemne. De opplever at man kan snakke om mørketiden på en «positiv» måte, men det er ikke greit å snakke om det på en «negativ» måte. Dette gjør at mine informanter opplever noe tabu rundt det å snakke om mørketiden, siden de opplever at det er noen deler de ikke for snakke om.
Hvorfor informantene opplever en normalitet i mørketiden, forteller de er fordi de har opplevd mørketiden såpass mange ganger, at de vet hva som kommer til å skje. De har skapt seg en forventning av hva som kommer til å skje. Dermed gjør de tiltak, for å komme seg gjennom tiden på best mulig måte. Selv om mine informanter opplever en normalitet, er det også personer som får problemer under mørketiden. Utvalget i denne oppgaven er relativt lite, med tanke på hvor mange som opplever mørketiden. Så andre vil ha annerledes opplevelser en mine informanter. Mørketiden kan for dem være svært vanskelig, og alt annet enn normal.<br />
2023-05-14T00:00:00ZMørketiden er en årstid, ikke en sykdomSetekleiv, Simen HalvorDenne masteroppgaven har forsøkt å skape mer forståelse, og gå i dybden på opplevelser man kan ha under mørketiden. Problemstillingen som har blitt besvart i denne oppgaven er: «Hvordan opplever en gruppe mennesker som har bodd nord for polarsirkelen fenomenet mørketiden?». Problemstillingen ble videre snevret ned ved hjelp av fire forskningsspørsmål. Disse fokuserte på om opplevelsene kan forståes som normale eller sykdomstegn, hvordan man snakker om mørketiden, og om det er noen måter man kan bli vant til mørketiden.
En kvalitativ tematisk analyse, ble benyttet for å svare på problemstillingen. Det analyserte datamaterialet er basert på sju semistrukturerte intervjuer, hvor utvalget var personer over 18år, som har bodd store deler av livet sitt nord for polarsirkelen. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er sentrale begreper og teorier som; medikalisering hos Conrad, normalitet og avvik, sykerollen til Parsons, og stigmatisering og tabu. Andre begreper som ble presentert i litteraturgjennomgangen er mørketiden og vinterdepresjon/SAD.
I oppgavens empiri- og drøftingsdel, kom det frem at informantene har ulike opplevelser og tanker om mørketiden. Felles for informantenes opplevelser, er en normalitet. De opplever at mørketiden er en normal del av dagliglivet i Nord-Norge om vinteren, og opplevelsene knyttet til nedsatt energinivå er normalt. Det forstås ikke som et sykdomstegn eller noe problematisk hos mine informanter. Selv om de ikke opplever mørketiden som problematisk, forsøker de å holde på god rutiner knyttet til søvn, kosthold og trening. Dette gir dem et overskudd til å komme seg gjennom dagen, og da unngår informantene å få problemer under mørketiden. Informantene har gjerne mørketiden som et samtaleemne. De opplever at man kan snakke om mørketiden på en «positiv» måte, men det er ikke greit å snakke om det på en «negativ» måte. Dette gjør at mine informanter opplever noe tabu rundt det å snakke om mørketiden, siden de opplever at det er noen deler de ikke for snakke om.
Hvorfor informantene opplever en normalitet i mørketiden, forteller de er fordi de har opplevd mørketiden såpass mange ganger, at de vet hva som kommer til å skje. De har skapt seg en forventning av hva som kommer til å skje. Dermed gjør de tiltak, for å komme seg gjennom tiden på best mulig måte. Selv om mine informanter opplever en normalitet, er det også personer som får problemer under mørketiden. Utvalget i denne oppgaven er relativt lite, med tanke på hvor mange som opplever mørketiden. Så andre vil ha annerledes opplevelser en mine informanter. Mørketiden kan for dem være svært vanskelig, og alt annet enn normal.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayAnderssen, JoridMastergradsoppgaveMaster thesisADHD på ungdomsskolen - hvordan gjør vi det?Olsen Andreassen, AmalieStrandmo, Miahttps://hdl.handle.net/10037/296622023-07-17T06:08:14Z2023-05-12T00:00:00ZOlsen Andreassen, Amalie; Strandmo, Mia<br />
Antall diagnostiserte med ADHD har skutt i været i løpet av de siste tiårene – også blant ungdomsskoleelever. Ungdomsskolens mål og struktur har også endret seg over tid. I denne masteroppgaven i sosiologi har vi utforsket hvordan ungdomsskolen forholder seg til det økende antallet elever med ADHD-diagnose. Hensikten med denne oppgaven er å få bedre innsikt i hvordan elever med ADHD-diagnosen ivaretas på ungdomsskolen. Problemstillingen vi har tatt utgangspunkt i lyder som følger:
«Hvordan forholder ungdomsskolen seg til elever med en ADHD-diagnose?»
For å utdype problemstillingen formulerte vi forskningsspørsmål som omhandler hvordan skole, PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og foreldre opplever samarbeidet mellom hverandre – samt hvordan ressurser i skolen, kunnskap om- og holdninger til ADHD-diagnosen kan få betydning for eleven.
For å utforske problemstillingen har vi benyttet kvalitativ metode. Vi har intervjuet tre lærere som jobber på ungdomsskolen, tre foreldre til elever med ADHD-diagnose, samt to fagpersoner fra PPT. Vi vektlegger tidligere forskning om ADHD-diagnosens symptomer og utfoldelse, samt litteratur innenfor skolens struktur og oppbygning. Vi belyser videre funnene våre i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og belyser funnene våre ved hjelp av begrepene medikalisering og normalitet, samt Foucaults teoretiske begreper om makt og diskurs.
Funnene viser at både lærere, foreldre og medelever kan ha lite kunnskap om hva ADHD- diagnosen er og innebærer. I tillegg ble negative holdninger til diagnosen løftet opp, og knyttet til kunnskap mennesker rundt eleven hadde – det være lærere, medelever, foreldre, etc. Funnene peker også på at skolen mangler ressurser for å tilrettelegge best mulig for elever med ADHD- diagnosen, i tillegg til at skolens struktur kan oppleves som en hindring. Funnene viser også til at enkeltlæreren er av stor betydning i møtet med ADHD-eleven, og hvordan hen får det på skolen. Det siste funnet peker på at samarbeidet mellom skole, hjem og PPT er vanskelig å etablere og opprettholde.
Vår avsluttende konklusjon er at ungdomsskolen forholder seg til elever med ADHD-diagnosen gjennom to ulike diskurser: en ADHD-diskurs og en skolediskurs – og at disse formes gjennom kommunikasjon mellom samfunnsaktører.<br />
2023-05-12T00:00:00ZADHD på ungdomsskolen - hvordan gjør vi det?Olsen Andreassen, AmalieStrandmo, MiaAntall diagnostiserte med ADHD har skutt i været i løpet av de siste tiårene – også blant ungdomsskoleelever. Ungdomsskolens mål og struktur har også endret seg over tid. I denne masteroppgaven i sosiologi har vi utforsket hvordan ungdomsskolen forholder seg til det økende antallet elever med ADHD-diagnose. Hensikten med denne oppgaven er å få bedre innsikt i hvordan elever med ADHD-diagnosen ivaretas på ungdomsskolen. Problemstillingen vi har tatt utgangspunkt i lyder som følger:
«Hvordan forholder ungdomsskolen seg til elever med en ADHD-diagnose?»
For å utdype problemstillingen formulerte vi forskningsspørsmål som omhandler hvordan skole, PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og foreldre opplever samarbeidet mellom hverandre – samt hvordan ressurser i skolen, kunnskap om- og holdninger til ADHD-diagnosen kan få betydning for eleven.
For å utforske problemstillingen har vi benyttet kvalitativ metode. Vi har intervjuet tre lærere som jobber på ungdomsskolen, tre foreldre til elever med ADHD-diagnose, samt to fagpersoner fra PPT. Vi vektlegger tidligere forskning om ADHD-diagnosens symptomer og utfoldelse, samt litteratur innenfor skolens struktur og oppbygning. Vi belyser videre funnene våre i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og belyser funnene våre ved hjelp av begrepene medikalisering og normalitet, samt Foucaults teoretiske begreper om makt og diskurs.
Funnene viser at både lærere, foreldre og medelever kan ha lite kunnskap om hva ADHD- diagnosen er og innebærer. I tillegg ble negative holdninger til diagnosen løftet opp, og knyttet til kunnskap mennesker rundt eleven hadde – det være lærere, medelever, foreldre, etc. Funnene peker også på at skolen mangler ressurser for å tilrettelegge best mulig for elever med ADHD- diagnosen, i tillegg til at skolens struktur kan oppleves som en hindring. Funnene viser også til at enkeltlæreren er av stor betydning i møtet med ADHD-eleven, og hvordan hen får det på skolen. Det siste funnet peker på at samarbeidet mellom skole, hjem og PPT er vanskelig å etablere og opprettholde.
Vår avsluttende konklusjon er at ungdomsskolen forholder seg til elever med ADHD-diagnosen gjennom to ulike diskurser: en ADHD-diskurs og en skolediskurs – og at disse formes gjennom kommunikasjon mellom samfunnsaktører.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayTrondsen, Marianne VibekeMastergradsoppgaveMaster thesisEn analyse av norsk militærhistorie gjennom 1800-tallet. På hvilke måter var den prøyssiske militære nytenkning sentral for norsk militær utviklingHansen, Markus Johan Nymoenhttps://hdl.handle.net/10037/295372023-06-29T09:02:17Z2023-05-15T00:00:00ZHansen, Markus Johan Nymoen<br />
1800-tallet var et århundre hvor både det nasjonale og internasjonale samfunnet gjennomgikk omfattende endringer. Norsk militærhistorisk var dette intet unntak. Norge deltok i to unioner og avsluttet århundret som en egen statsmakt. I tillegg stilte århundret flere krav til en modernisering av militærmakten.
Denne oppgaven har som mål å belyse den norske militære utvikling gjennom 1800-tallet. Her vil det særlig handle om hva som inspirerte de utviklingene vi ser. Var det inspirasjon fra internasjonale militærmakter, slik som Preussen/Tyskland, Frankrike, Storbritannia eller Sverige. Eller var det egne nasjonale behov som drev utviklingen.
For å best belyse den militære utviklingen på 1800-tallet har det vært relevant å undersøke beslutningstakerne. Dette er særlig politikere, men militæroffiserer er også en sentral gruppe ettersom disse hadde påvirkning på de beslutninger som ble tatt. Viktig i analysen av disse gruppene er å se hvor de henter inspirasjon fra. Offiserer hentet gjerne inspirasjon fra det som var den ledende militærmakten, mens politikere ofte satte landets situasjon først. Dermed lå det til rette for et århundre med ulike alternativer. Skulle man velge den retningen som lignet mest på de internasjonale stormakter, eller var det de nasjonale behov som stod ledende?
Oppgaven ønske å belyse perioden hvor det norske militæret var nødt til å stake ut en ny kurs. Hva og hvem var det som da skulle være rådende i beslutningsprosessen?<br />
2023-05-15T00:00:00ZEn analyse av norsk militærhistorie gjennom 1800-tallet. På hvilke måter var den prøyssiske militære nytenkning sentral for norsk militær utviklingHansen, Markus Johan Nymoen1800-tallet var et århundre hvor både det nasjonale og internasjonale samfunnet gjennomgikk omfattende endringer. Norsk militærhistorisk var dette intet unntak. Norge deltok i to unioner og avsluttet århundret som en egen statsmakt. I tillegg stilte århundret flere krav til en modernisering av militærmakten.
Denne oppgaven har som mål å belyse den norske militære utvikling gjennom 1800-tallet. Her vil det særlig handle om hva som inspirerte de utviklingene vi ser. Var det inspirasjon fra internasjonale militærmakter, slik som Preussen/Tyskland, Frankrike, Storbritannia eller Sverige. Eller var det egne nasjonale behov som drev utviklingen.
For å best belyse den militære utviklingen på 1800-tallet har det vært relevant å undersøke beslutningstakerne. Dette er særlig politikere, men militæroffiserer er også en sentral gruppe ettersom disse hadde påvirkning på de beslutninger som ble tatt. Viktig i analysen av disse gruppene er å se hvor de henter inspirasjon fra. Offiserer hentet gjerne inspirasjon fra det som var den ledende militærmakten, mens politikere ofte satte landets situasjon først. Dermed lå det til rette for et århundre med ulike alternativer. Skulle man velge den retningen som lignet mest på de internasjonale stormakter, eller var det de nasjonale behov som stod ledende?
Oppgaven ønske å belyse perioden hvor det norske militæret var nødt til å stake ut en ny kurs. Hva og hvem var det som da skulle være rådende i beslutningsprosessen?UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayKristiansen, TomMaster thesisMastergradsoppgaveBatteri Dietl: Betydningen av det tyske forsvaret av Vestfjorden, konsekvensene for fangene og sivilsamfunnetNyheim, Lassehttps://hdl.handle.net/10037/295352023-06-29T09:01:26Z2023-05-14T00:00:00ZNyheim, Lasse<br />
Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hva var Batterie Dietls betydning i det tyske invasjonsforsvaret, og hvordan ble det bygget og finansiert? Hvilke konsekvenser fikk utbyggingen for de sovjetiske krigsfangene og sivilsamfunnet i Steigen?
Denne oppgaven presenterer militærstrategiske og tekniske detaljer om det tyske invasjonsforsvaret i Vestfjorden. Dette gjøres for å kunne forstå helheten til Batterie Dietls dimensjoner og hvordan dette påvirket sivilsamfunnet i Steigen. Oppgaven forklarer hvilken militærbetydning Batterie Dietl og invasjonsforsvaret i Vestfjorden hadde for okkupasjonsmakten og hvilke konsekvenser dette fikk for sivilsamfunnet i Steigen og de sovjetiske krigsfangene som ble plassert på Engeløya.
Denne oppgaven gir innsikt i kampsystemet til det tyske invasjonsforsvaret av Vestfjorden og hvilken rolle Batterie Dietl spilte i dette forsvaret. Dietl-batteriet var en del av et landsdelsdekkende system, det vil si et system som virker på operasjonelt nivå. Dietl-batteriet kunne i motsetning til de taktiske batteriene legge ild i hele Vestfjorden og bruke egne og andre batteriers målestasjoner/kommandoplasser samt lyskastere og lyskanoner i området.
Byggingen av invasjonsforsvaret i Vestfjorden var et omfattende prosjekt. Store betongstrukturer og annen militær infrastruktur sammen med et stort antall tyske soldater påvirket Steigen på flere områder. Noen av disse områdende var helse, økonomi, infrastruktur og yrkesutøvelse. Batterie Dietl var et kystfort med moderne skipskanoner og utgjorde sammen med andre mindre kanonbatteri en trussel til enhver fiende som ønsket å ta seg inn i Vestfjorden.<br />
2023-05-14T00:00:00ZBatteri Dietl: Betydningen av det tyske forsvaret av Vestfjorden, konsekvensene for fangene og sivilsamfunnetNyheim, LasseProblemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hva var Batterie Dietls betydning i det tyske invasjonsforsvaret, og hvordan ble det bygget og finansiert? Hvilke konsekvenser fikk utbyggingen for de sovjetiske krigsfangene og sivilsamfunnet i Steigen?
Denne oppgaven presenterer militærstrategiske og tekniske detaljer om det tyske invasjonsforsvaret i Vestfjorden. Dette gjøres for å kunne forstå helheten til Batterie Dietls dimensjoner og hvordan dette påvirket sivilsamfunnet i Steigen. Oppgaven forklarer hvilken militærbetydning Batterie Dietl og invasjonsforsvaret i Vestfjorden hadde for okkupasjonsmakten og hvilke konsekvenser dette fikk for sivilsamfunnet i Steigen og de sovjetiske krigsfangene som ble plassert på Engeløya.
Denne oppgaven gir innsikt i kampsystemet til det tyske invasjonsforsvaret av Vestfjorden og hvilken rolle Batterie Dietl spilte i dette forsvaret. Dietl-batteriet var en del av et landsdelsdekkende system, det vil si et system som virker på operasjonelt nivå. Dietl-batteriet kunne i motsetning til de taktiske batteriene legge ild i hele Vestfjorden og bruke egne og andre batteriers målestasjoner/kommandoplasser samt lyskastere og lyskanoner i området.
Byggingen av invasjonsforsvaret i Vestfjorden var et omfattende prosjekt. Store betongstrukturer og annen militær infrastruktur sammen med et stort antall tyske soldater påvirket Steigen på flere områder. Noen av disse områdende var helse, økonomi, infrastruktur og yrkesutøvelse. Batterie Dietl var et kystfort med moderne skipskanoner og utgjorde sammen med andre mindre kanonbatteri en trussel til enhver fiende som ønsket å ta seg inn i Vestfjorden.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayKristiansen, TomMaster thesisMastergradsoppgaveSamiske grunnfortellinger og museale framstillingerEftedal, Christianhttps://hdl.handle.net/10037/295342023-06-29T09:07:09Z2022-05-16T00:00:00ZEftedal, Christian<br />
Denne masteroppgaven undersøker sammenhengen mellom samiske museumsutstillinger og samiske grunnfortellinger fra 1970-tallet og frem til i dag. I løpet av denne prosessen blir det gjort rede for norske grunnfortellinger, samiske grunnfortellinger, oversiktsverk om samisk historie, samiske grunnfortellinger i Norges offentlige utredninger om samene, samt tre samiske utstillinger. To av utstillingene er på Tromsø Museum: Samekulturen og Sápmi – en nasjon blir til. Den siste utstillingen er Møter – Encounters – Deaivvadit – Kohtaamissii på Nord-Troms Museum.
Problemstillingen er formulert slik: I hvilken grad har konstruksjonen av samiske museumsutstillinger endret seg i takt med de historiske grunnfortellingene om det samiske i Norge, og på hvilken måte påvirker utstillingene grunnfortellingen? De sentrale aspektene i oppgaven er analyse av NOU-er og samiske museumsutstillinger samt redegjøring for norske og samiske grunnfortellinger.
Oppgaven baserer seg på forståelsen av historie som en fortelling. En grunnfortelling er en dominerende fortelling som fungerer som et rammeverk for historiske fortellinger. Det oppgaven skal undersøke er om de historiske samiske grunnfortellingene kan identifiseres i museumsutstillinger. Et spørsmål som oppgaven også forsøker å svare på er hvordan utstillingene videre påvirker samiske grunnfortellinger.
Oppgaven har ikke resultert i at man kan bevise en direkte kausalitet mellom samiske utstillinger og grunnfortellinger. Likevel er det mange fellestrekk som tyder på at det er en sammenheng og påvirkning. Det er identifisert en forskjell basert på hvilket museum utstillingene tilhører. De to samiske utstillingene på Tromsø Museum har en tydeligere sammenheng til de samiske grunnfortellingene enn utstillingen på Nord-Troms Museum. Det vurderes om den samiske utstillingen på Nord-Troms Museum har en sterkere tilknytning til lokale grunnfortellinger enn de samiske grunnfortellingene. NOU-ene som har blitt analysert viser også aspekter av å inneha de samiske grunnfortellingene.<br />
2022-05-16T00:00:00ZSamiske grunnfortellinger og museale framstillingerEftedal, ChristianDenne masteroppgaven undersøker sammenhengen mellom samiske museumsutstillinger og samiske grunnfortellinger fra 1970-tallet og frem til i dag. I løpet av denne prosessen blir det gjort rede for norske grunnfortellinger, samiske grunnfortellinger, oversiktsverk om samisk historie, samiske grunnfortellinger i Norges offentlige utredninger om samene, samt tre samiske utstillinger. To av utstillingene er på Tromsø Museum: Samekulturen og Sápmi – en nasjon blir til. Den siste utstillingen er Møter – Encounters – Deaivvadit – Kohtaamissii på Nord-Troms Museum.
Problemstillingen er formulert slik: I hvilken grad har konstruksjonen av samiske museumsutstillinger endret seg i takt med de historiske grunnfortellingene om det samiske i Norge, og på hvilken måte påvirker utstillingene grunnfortellingen? De sentrale aspektene i oppgaven er analyse av NOU-er og samiske museumsutstillinger samt redegjøring for norske og samiske grunnfortellinger.
Oppgaven baserer seg på forståelsen av historie som en fortelling. En grunnfortelling er en dominerende fortelling som fungerer som et rammeverk for historiske fortellinger. Det oppgaven skal undersøke er om de historiske samiske grunnfortellingene kan identifiseres i museumsutstillinger. Et spørsmål som oppgaven også forsøker å svare på er hvordan utstillingene videre påvirker samiske grunnfortellinger.
Oppgaven har ikke resultert i at man kan bevise en direkte kausalitet mellom samiske utstillinger og grunnfortellinger. Likevel er det mange fellestrekk som tyder på at det er en sammenheng og påvirkning. Det er identifisert en forskjell basert på hvilket museum utstillingene tilhører. De to samiske utstillingene på Tromsø Museum har en tydeligere sammenheng til de samiske grunnfortellingene enn utstillingen på Nord-Troms Museum. Det vurderes om den samiske utstillingen på Nord-Troms Museum har en sterkere tilknytning til lokale grunnfortellinger enn de samiske grunnfortellingene. NOU-ene som har blitt analysert viser også aspekter av å inneha de samiske grunnfortellingene.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwaySpangen, MarteMaster thesisMastergradsoppgaveKollektivt minne og museum – Narvik 1940. Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenterets rolle og funksjon som formidler av kollektive minner knyttet til krigshendelsene i og rundt Narvik i 1940Dahl, Andreashttps://hdl.handle.net/10037/295332023-06-29T09:07:07Z2022-05-16T00:00:00ZDahl, Andreas<br />
Historien og de kollektive minnene om andre verdenskrig har mange forskjellige vinkler og tilnærminger, og museet har en helt sentral plass som formidler av disse. Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik åpnet i mars 1964. Gjennom en utvikling på over 50 år, har en institusjon for historisk formidling vært et bevaringssted for krigshistoriske gjenstander som har blitt presentert for et bredt utvalg av publikum. Fra 2016 gikk museet inn i en ny fase som innebar overgangen og utviklingen til det som nå er kjent som Narviksenteret.
Museet som institusjon blir i seg selv et historisk åsted, med fortellinger som bidrar til å utvikle et minne om krigen. Denne studien ser på Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenteret som forvalter og formidler av en fortelling om krigen i Narvik under andre verdenskrig. Ved å undersøke hvordan andre verdenskrig i Norge og Narvik har blitt fremstilt gjennom etterkrigstiden, kaster dette prosjektet lys på de mange prosessene og fasene Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenteret har gjennomgått, og hvordan det kollektive minnet kan ha blitt påvirket av dette.
Det kollektive minnet og fortellingen om andre verdenskrig har vært viktig for at nye generasjoner kan forstå å lære av tidligere hendelser. Et sentralt funn i denne undersøkelsen er at det har vært en klar utvikling bort fra det patriotiske narrativet som ble fremstilte i de tidlige fasene etter krigen. Det har gått fra å sette søkelys på motgang og seier hos Røde Kors Krigsminnemuseum, til mer generelle moralske spørsmål hos Narviksenteret.<br />
2022-05-16T00:00:00ZKollektivt minne og museum – Narvik 1940. Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenterets rolle og funksjon som formidler av kollektive minner knyttet til krigshendelsene i og rundt Narvik i 1940Dahl, AndreasHistorien og de kollektive minnene om andre verdenskrig har mange forskjellige vinkler og tilnærminger, og museet har en helt sentral plass som formidler av disse. Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik åpnet i mars 1964. Gjennom en utvikling på over 50 år, har en institusjon for historisk formidling vært et bevaringssted for krigshistoriske gjenstander som har blitt presentert for et bredt utvalg av publikum. Fra 2016 gikk museet inn i en ny fase som innebar overgangen og utviklingen til det som nå er kjent som Narviksenteret.
Museet som institusjon blir i seg selv et historisk åsted, med fortellinger som bidrar til å utvikle et minne om krigen. Denne studien ser på Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenteret som forvalter og formidler av en fortelling om krigen i Narvik under andre verdenskrig. Ved å undersøke hvordan andre verdenskrig i Norge og Narvik har blitt fremstilt gjennom etterkrigstiden, kaster dette prosjektet lys på de mange prosessene og fasene Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenteret har gjennomgått, og hvordan det kollektive minnet kan ha blitt påvirket av dette.
Det kollektive minnet og fortellingen om andre verdenskrig har vært viktig for at nye generasjoner kan forstå å lære av tidligere hendelser. Et sentralt funn i denne undersøkelsen er at det har vært en klar utvikling bort fra det patriotiske narrativet som ble fremstilte i de tidlige fasene etter krigen. Det har gått fra å sette søkelys på motgang og seier hos Røde Kors Krigsminnemuseum, til mer generelle moralske spørsmål hos Narviksenteret.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayAalmen Markussen, JoakimMaster thesisMastergradsoppgave