Mastergradsoppgaver i sosialantropologi
https://hdl.handle.net/10037/127
2024-03-28T21:53:28Z“It’s engraved in the Norwegian people.” Dugnad during the time of corona
https://hdl.handle.net/10037/29720
Yabsley, Annabelle-Jane<br />
On March 12th, 2020, Norway went into a national lockdown because of the coronavirus pandemic. The measures that were put in place were the most restrictive since the Second World War. When asking Norwegians to comply with these restrictions, the Norwegian government did this by asking them to participate in a ‘dugnad’ against the coronavirus. The word ‘dugnad’ typically refers to a form of voluntary work, and therefore might seem out of place in this situation. This led me to asking the main questions of this thesis: Why did the Norwegian government choose the word ‘dugnad’ in this situation?
Based on participant-observation, interviews, and focus groups with Norwegian university students, I show how the word dugnad was chosen specifically because of the connotations in has to community and belonging.
I show how there is a tension to the dugnad practice as something voluntary, and as something obligatory. As such, participation in the dugnad is motivated by positive feelings of wanting to belong to a community, but also social control and shame.
When looking at the corona dugnad, I explore how national dugnads also have a long history in Norway, and yet they often fail to contain characteristics that define the dugnad. The corona dugnad was an exception to this. I show how the word dugnad was chosen in this setting because it tells Norwegian’s what is expected of them – an effort for the good of the community.
Although the word dugnad in relation to the corona dugnad was at first accepted, as time went on, the word eventually became contested, because everyone’s contributions were no longer equal. In particular, Norwegian university students were affected by an increase in mental health issues, showing the negative effects of the pandemic.
To conclude this thesis, I highlight the unfair treatment of Norwegian university students as a group that were at risk of being excluded from the national community, during a time where the government was calling for everyone to work together.<br />
2023-05-15T00:00:00Z“It’s engraved in the Norwegian people.” Dugnad during the time of coronaYabsley, Annabelle-JaneOn March 12th, 2020, Norway went into a national lockdown because of the coronavirus pandemic. The measures that were put in place were the most restrictive since the Second World War. When asking Norwegians to comply with these restrictions, the Norwegian government did this by asking them to participate in a ‘dugnad’ against the coronavirus. The word ‘dugnad’ typically refers to a form of voluntary work, and therefore might seem out of place in this situation. This led me to asking the main questions of this thesis: Why did the Norwegian government choose the word ‘dugnad’ in this situation?
Based on participant-observation, interviews, and focus groups with Norwegian university students, I show how the word dugnad was chosen specifically because of the connotations in has to community and belonging.
I show how there is a tension to the dugnad practice as something voluntary, and as something obligatory. As such, participation in the dugnad is motivated by positive feelings of wanting to belong to a community, but also social control and shame.
When looking at the corona dugnad, I explore how national dugnads also have a long history in Norway, and yet they often fail to contain characteristics that define the dugnad. The corona dugnad was an exception to this. I show how the word dugnad was chosen in this setting because it tells Norwegian’s what is expected of them – an effort for the good of the community.
Although the word dugnad in relation to the corona dugnad was at first accepted, as time went on, the word eventually became contested, because everyone’s contributions were no longer equal. In particular, Norwegian university students were affected by an increase in mental health issues, showing the negative effects of the pandemic.
To conclude this thesis, I highlight the unfair treatment of Norwegian university students as a group that were at risk of being excluded from the national community, during a time where the government was calling for everyone to work together.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayHays, JenniferMaster thesisMastergradsoppgaveEt modernisert jordbruk med tradisjonelle verdier: En todelt studie av store og små jordbruk ved Mjøsa
https://hdl.handle.net/10037/29669
Blekastad, Eir Berit<br />
I denne masteroppgaven tar jeg for meg betydningen av de tradisjonelle verdiene i det moderne jordbruket. Problemstillingen min er; hvilken betydning har tradisjonelle verdier i et moderne jordbruk for bøndene, mennesker rundt og staten? Oppgaven tar for seg hvorfor det er viktig å prioritere norske gårdsbruk og videreutvikle gårdsbrukene vi har, og for å tilpasse dem til fremtidig drift på en lønnsom måte. De tradisjonelle verdiene kan tolkes som viktige for alle ledd mellom bonde og stat, ettersom befolkningen både blir berørt av forhandlingene og hvilke problemer det bringer med seg. Verdiene strekker seg fra miljø og bærekraft, til en felles verdi for en fremtidig drift av gårdsbruk. Det er også lagt vekt på tilgang til norsk produsert mat. Denne oppgaven er en todelt studie av store og små gårder ved Mjøsa. Feltarbeidet bak oppgaven gikk ut på å observere og ha samtaler med både kommersielle gårdbrukere, som livnærer seg av gårdsdriften, og småbrukerne, hvor driften er en biintekt.
Funnene mine viser at bærekraft, miljø og kortreistmat er tre viktige faktorer for både staten, bonden og menneskene rundt. Det er også viktig at norsk mat er tilgjengelig, både med tanke på avstand og økonomi. I tiden etter en pandemi som påvirket folks verdier rundt både kortreist og lokal mat, til en tid som er påvirket av krig og inflasjon. Verdiene hos bonden ligger i samhold og kollegaperspektivet. Det å bli sett på som en viktig ressurs hos den norske stat, og det norske samfunnet. Staten ser verdi i jordbruket ved å sikre seg kilder til trygg mat, samt å hjelpe andre nasjoner som trenger støtte i en hard tid til å kunne sikre seg og sin befolkning mattrygghet.<br />
2023-05-14T00:00:00ZEt modernisert jordbruk med tradisjonelle verdier: En todelt studie av store og små jordbruk ved MjøsaBlekastad, Eir BeritI denne masteroppgaven tar jeg for meg betydningen av de tradisjonelle verdiene i det moderne jordbruket. Problemstillingen min er; hvilken betydning har tradisjonelle verdier i et moderne jordbruk for bøndene, mennesker rundt og staten? Oppgaven tar for seg hvorfor det er viktig å prioritere norske gårdsbruk og videreutvikle gårdsbrukene vi har, og for å tilpasse dem til fremtidig drift på en lønnsom måte. De tradisjonelle verdiene kan tolkes som viktige for alle ledd mellom bonde og stat, ettersom befolkningen både blir berørt av forhandlingene og hvilke problemer det bringer med seg. Verdiene strekker seg fra miljø og bærekraft, til en felles verdi for en fremtidig drift av gårdsbruk. Det er også lagt vekt på tilgang til norsk produsert mat. Denne oppgaven er en todelt studie av store og små gårder ved Mjøsa. Feltarbeidet bak oppgaven gikk ut på å observere og ha samtaler med både kommersielle gårdbrukere, som livnærer seg av gårdsdriften, og småbrukerne, hvor driften er en biintekt.
Funnene mine viser at bærekraft, miljø og kortreistmat er tre viktige faktorer for både staten, bonden og menneskene rundt. Det er også viktig at norsk mat er tilgjengelig, både med tanke på avstand og økonomi. I tiden etter en pandemi som påvirket folks verdier rundt både kortreist og lokal mat, til en tid som er påvirket av krig og inflasjon. Verdiene hos bonden ligger i samhold og kollegaperspektivet. Det å bli sett på som en viktig ressurs hos den norske stat, og det norske samfunnet. Staten ser verdi i jordbruket ved å sikre seg kilder til trygg mat, samt å hjelpe andre nasjoner som trenger støtte i en hard tid til å kunne sikre seg og sin befolkning mattrygghet.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayMagnani, NataliaMastergradsoppgaveMaster thesisFlyktninger og integrering: forventninger og snublesteiner
https://hdl.handle.net/10037/29249
Abdullahi, Mohamed<br />
Denne avhandlingen belyser vanskeligheter i integreringsprosessen for flyktninger som kommer til Norge i en voksen alder. Perspektivet er fra ansatte i innvandrersenter og ikke minst selve flyktningene. Jeg undersøkte faktorer som er sentrale som hemmer integrering for flyktninger.
Målet med oppgaven har vært å gi mere nyansert bilde i integreringspolitikken.<br />
2022-05-16T00:00:00ZFlyktninger og integrering: forventninger og snublesteinerAbdullahi, MohamedDenne avhandlingen belyser vanskeligheter i integreringsprosessen for flyktninger som kommer til Norge i en voksen alder. Perspektivet er fra ansatte i innvandrersenter og ikke minst selve flyktningene. Jeg undersøkte faktorer som er sentrale som hemmer integrering for flyktninger.
Målet med oppgaven har vært å gi mere nyansert bilde i integreringspolitikken.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwaySchackt, Jon RagnvaldMaster thesisMastergradsoppgaveOut of the Shadows: LGBTQ+ representation in the Television Show Shadowhunters
https://hdl.handle.net/10037/26990
Jenssen, Irene Lihaug<br />
When the Television Show Shadowhunters was cancelled in its third season, it brought about an upheaval in the fandom. Never has a worldwide campaign of this magnitude been seen before. The show included a lot of characters belonging to the LGBTQ+ community; a line-up such as this was very rare at the time. This thesis looks into the effects LGBTQ+ representation might have, using Shadowhunters as an example. It looks at how the fandom made a community centring the show, spreading information about LGBTQ+ not easily found in mainstream society. The thesis also explores how the campaign to save the show spread the LGBTQ+ knowledge to a broader audience, making it a part of changing the world to become a more accepting one.<br />
2021-11-22T00:00:00ZOut of the Shadows: LGBTQ+ representation in the Television Show ShadowhuntersJenssen, Irene LihaugWhen the Television Show Shadowhunters was cancelled in its third season, it brought about an upheaval in the fandom. Never has a worldwide campaign of this magnitude been seen before. The show included a lot of characters belonging to the LGBTQ+ community; a line-up such as this was very rare at the time. This thesis looks into the effects LGBTQ+ representation might have, using Shadowhunters as an example. It looks at how the fandom made a community centring the show, spreading information about LGBTQ+ not easily found in mainstream society. The thesis also explores how the campaign to save the show spread the LGBTQ+ knowledge to a broader audience, making it a part of changing the world to become a more accepting one.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayHays, JenniferMaster thesisMastergradsoppgaveHvorfor frivillig arbeid? En studie av internasjonale frivillige i Brasil
https://hdl.handle.net/10037/26989
Meistad, Iselin<br />
Mange unge voksne reiser til utviklingsland for å delta på prosjekter som skal hjelpe lokale samfunn og samtidig være en lærerik opplevelse for de som velger å jobbe som internasjonale frivillige. Jeg har tatt reisen til Brasil for å gå nærmere inn på hvorfor unge voksne ønsker å delta i en frivillighetskultur og hvordan det fungerer. Og til slutt sett på hvordan frivillig arbeid og bistandsorganisasjoner påvirker lokale samfunn og unge voksnes holdninger.<br />
2021-10-31T00:00:00ZHvorfor frivillig arbeid? En studie av internasjonale frivillige i BrasilMeistad, IselinMange unge voksne reiser til utviklingsland for å delta på prosjekter som skal hjelpe lokale samfunn og samtidig være en lærerik opplevelse for de som velger å jobbe som internasjonale frivillige. Jeg har tatt reisen til Brasil for å gå nærmere inn på hvorfor unge voksne ønsker å delta i en frivillighetskultur og hvordan det fungerer. Og til slutt sett på hvordan frivillig arbeid og bistandsorganisasjoner påvirker lokale samfunn og unge voksnes holdninger.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwaySchackt, Jon RagnvaldMastergradsoppgaveMaster thesisHverdagsrasisme i Norge: en analyse av hverdagsrasismens konsekvenser
https://hdl.handle.net/10037/26988
Trana, Marthe Wangen<br />
Avhandlingen tar for seg utøvelse og opplevelse av hverdagsrasisme i Norge basert på empiriske data som er samlet inn ved hjelp av ulike former for kvalitativ metode. Hverdagsrasisme blir definert for å ha lav alvorlighetsgrad, ettersom utøvelsesformen er mild og ofte uten negative intensjoner. Det sies at hverdagsrasisme ofte er usynlig for de som ikke rammes av den. Problemstillingen i oppgaven undersøker de ulike delene av samfunnslivet hvor hverdagsrasisme utspiller seg, i tillegg til de underliggende tankeprosessene som ytringer og holdninger kan tenkes å forankre seg i. Dette analyseres i lys av empiriske data fra feltarbeid gjort i ulike deler av det hverdagslige samfunnslivet i Norge gjennom ett helt år. Hovedfokus vil være på betydningen av meningsbærende ord og uttrykk i dagligtalen som brukes til å avgrense individer fra hverandre, og på hvilken måte dette får konsekvenser på et strukturelt nivå. I avhandlingen argumenterer jeg for at negative stereotypier opprettholdes og reproduseres gjennom ord og uttrykk som ytres på en skjult arena, som er usynlig for de den er rettet mot. Hverdagsrasisme er dermed ikke så ufarlig som den defineres for å være.<br />
2021-11-01T00:00:00ZHverdagsrasisme i Norge: en analyse av hverdagsrasismens konsekvenserTrana, Marthe WangenAvhandlingen tar for seg utøvelse og opplevelse av hverdagsrasisme i Norge basert på empiriske data som er samlet inn ved hjelp av ulike former for kvalitativ metode. Hverdagsrasisme blir definert for å ha lav alvorlighetsgrad, ettersom utøvelsesformen er mild og ofte uten negative intensjoner. Det sies at hverdagsrasisme ofte er usynlig for de som ikke rammes av den. Problemstillingen i oppgaven undersøker de ulike delene av samfunnslivet hvor hverdagsrasisme utspiller seg, i tillegg til de underliggende tankeprosessene som ytringer og holdninger kan tenkes å forankre seg i. Dette analyseres i lys av empiriske data fra feltarbeid gjort i ulike deler av det hverdagslige samfunnslivet i Norge gjennom ett helt år. Hovedfokus vil være på betydningen av meningsbærende ord og uttrykk i dagligtalen som brukes til å avgrense individer fra hverandre, og på hvilken måte dette får konsekvenser på et strukturelt nivå. I avhandlingen argumenterer jeg for at negative stereotypier opprettholdes og reproduseres gjennom ord og uttrykk som ytres på en skjult arena, som er usynlig for de den er rettet mot. Hverdagsrasisme er dermed ikke så ufarlig som den defineres for å være.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayCrawford, Peter IanMastergradsoppgaveMaster thesisFagre og farlige fjell i flotte fellesskap. En studie av relasjoner og dynamikker blant skikjørere i Troms
https://hdl.handle.net/10037/26093
Skille, Tarjei Tveito<br />
Denne studien undersøker hvordan ulike folk i stadig voksende toppturmiljøer i Troms nærmer seg vinterfjellet. Statistikken er tydelig; Troms har de dystreste tallene når det gjelder skredhendelser og -ulykker på nasjonal basis. Når man vet at aktiviteten innebærer risiko må det være noe sterkt som allikevel tiltrekker, når folk viselig enda oppsøker den. Teksten setter søkelys på de sensoriske, de følelsesmessige og de eksistensielle utrykkene av opplevelsene ved å være i fjellet med ski, i et forsøk på å nyansere forståelsen av hvem menneskene bak mørketallene er.
Ved å følge skikjørere i deres turforløp i vinterfjellet, samt gjennom sin bakgrunn som skikjører selv, forsøker forfatteren å gi en erfaringsnær formidling av inntrykkene, impulsene, emosjonene og tankene som preger en skikjører i vurderings- og beslutningsøyeblikkene i turforløpet. Gjennom sensorisk og levende skildringer fra turforløpene, har forfatteren et mål om å fjerne begrepsbarrierene og oppheve den språklige hindringen som står mellom skikjøreren og utenforstående.
Teksten tilbyr et friskt perspektiv som bidrar både til en skihistorisk forståelse av samtidens varierte motivasjoner for bruk av skiene som rekreasjonsverktøy, samt til forståelsen av menneskelige faktorer innenfor skredforskning. Teksten understreker hvordan blant annet de relasjonelle forholdene og et kontrastell søken fra hverdagssamfunnets rytme er viktige elementer i en helhetlig forståelse av skikjøreren.<br />
2022-05-16T00:00:00ZFagre og farlige fjell i flotte fellesskap. En studie av relasjoner og dynamikker blant skikjørere i TromsSkille, Tarjei TveitoDenne studien undersøker hvordan ulike folk i stadig voksende toppturmiljøer i Troms nærmer seg vinterfjellet. Statistikken er tydelig; Troms har de dystreste tallene når det gjelder skredhendelser og -ulykker på nasjonal basis. Når man vet at aktiviteten innebærer risiko må det være noe sterkt som allikevel tiltrekker, når folk viselig enda oppsøker den. Teksten setter søkelys på de sensoriske, de følelsesmessige og de eksistensielle utrykkene av opplevelsene ved å være i fjellet med ski, i et forsøk på å nyansere forståelsen av hvem menneskene bak mørketallene er.
Ved å følge skikjørere i deres turforløp i vinterfjellet, samt gjennom sin bakgrunn som skikjører selv, forsøker forfatteren å gi en erfaringsnær formidling av inntrykkene, impulsene, emosjonene og tankene som preger en skikjører i vurderings- og beslutningsøyeblikkene i turforløpet. Gjennom sensorisk og levende skildringer fra turforløpene, har forfatteren et mål om å fjerne begrepsbarrierene og oppheve den språklige hindringen som står mellom skikjøreren og utenforstående.
Teksten tilbyr et friskt perspektiv som bidrar både til en skihistorisk forståelse av samtidens varierte motivasjoner for bruk av skiene som rekreasjonsverktøy, samt til forståelsen av menneskelige faktorer innenfor skredforskning. Teksten understreker hvordan blant annet de relasjonelle forholdene og et kontrastell søken fra hverdagssamfunnets rytme er viktige elementer i en helhetlig forståelse av skikjøreren.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayWaage, TrondMaster thesisMastergradsoppgaveNord-Aralsjøens kystsamfunn i møte med miljøkatastrofe: Lokale tilpasningsstrategier i endrende miljøbetingelser
https://hdl.handle.net/10037/26086
Osokina, Marianna<br />
I denne masteroppgaven undersøker jeg lokal tilpasningsprosess i fiskeavhengig samfunnet i Nord-Aralsjøregionen rammet av miljøkatastrofen. For å finne ut hvilke særegne måter å håndtere hverdagen i økologisk sårbare området, inkludert kognitive mekanismer, ble utviklet som en del av en kompleks prosess av sosioøkologisk tilpasning under «patchy Anthropocene», kartlegger jeg og systematiserer ulike lokale holdninger og praksiser og diskutere dem som mestringsstrategier i tilpasningsprosessen som foregår under et spesielt tilfelle av «patchy Anthropocene».
For å illustrere spesifikk av lokal tilpasning belyser jeg lokale aspekter av frivillig ikke-migrasjon og diskuterer i hvilken grad tenkemåte eller livsoppfatning forankret i forestillinger om sykliskhet i naturen og i menneskers liv kan bli basisen for å håndtere usikkerhet og gjennomgripende tvetydighet i dagens situasjon. Forestillinger om sykliskhet betraktes som forklaringsmodell for beslutninger knyttet til frivillig ikke-migrasjon fra katastrofeområdet.
Gjennom masteroppgaven undersøker jeg hvordan ulike dimensjoner av sykliskhet manifesterer seg med hensyn til situasjonen: i hydrologiske og hydrososiale sykluser, migrasjonsmønstre og lokal konseptualisering. For å svare på spørsmål i problemstillingen har jeg gjennomført digitalt feltarbeid og besøker Nord-Aralsjøregionen for å validere og komplimentere data innhentet i digital kommunikasjon.
Nøkkelord: sosioøkologisk tilpasning, katastrofehåndtering, «patchy Anthropocene», frivillig ikke-migrasjon<br />
2022-05-15T00:00:00ZNord-Aralsjøens kystsamfunn i møte med miljøkatastrofe: Lokale tilpasningsstrategier i endrende miljøbetingelserOsokina, MariannaI denne masteroppgaven undersøker jeg lokal tilpasningsprosess i fiskeavhengig samfunnet i Nord-Aralsjøregionen rammet av miljøkatastrofen. For å finne ut hvilke særegne måter å håndtere hverdagen i økologisk sårbare området, inkludert kognitive mekanismer, ble utviklet som en del av en kompleks prosess av sosioøkologisk tilpasning under «patchy Anthropocene», kartlegger jeg og systematiserer ulike lokale holdninger og praksiser og diskutere dem som mestringsstrategier i tilpasningsprosessen som foregår under et spesielt tilfelle av «patchy Anthropocene».
For å illustrere spesifikk av lokal tilpasning belyser jeg lokale aspekter av frivillig ikke-migrasjon og diskuterer i hvilken grad tenkemåte eller livsoppfatning forankret i forestillinger om sykliskhet i naturen og i menneskers liv kan bli basisen for å håndtere usikkerhet og gjennomgripende tvetydighet i dagens situasjon. Forestillinger om sykliskhet betraktes som forklaringsmodell for beslutninger knyttet til frivillig ikke-migrasjon fra katastrofeområdet.
Gjennom masteroppgaven undersøker jeg hvordan ulike dimensjoner av sykliskhet manifesterer seg med hensyn til situasjonen: i hydrologiske og hydrososiale sykluser, migrasjonsmønstre og lokal konseptualisering. For å svare på spørsmål i problemstillingen har jeg gjennomført digitalt feltarbeid og besøker Nord-Aralsjøregionen for å validere og komplimentere data innhentet i digital kommunikasjon.
Nøkkelord: sosioøkologisk tilpasning, katastrofehåndtering, «patchy Anthropocene», frivillig ikke-migrasjonUiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayMagnani, NataliaMastergradsoppgaveMaster thesisNår Sted blir Digitalt og Dialog går i Tegn
https://hdl.handle.net/10037/26075
Eliassen, Siri Agnethe<br />
Masteroppgaven omhandler det digitale eventet TG:Online, som ble avholdt på streamingplattformen Twitch. Arrangementet oppsto som en erstatning for datapartyet The Gathering, som har blitt avholdt hvert år i Vikingeskipet på Hamar de siste 20 årene, men som ble kansellert 2020-2022 grunnet koronapandemien. Oppgaven ser på hvordan de frivillige brukte sosiale medieplattformer som erstatning for fysisk samvær, og hvordan det påvirket dem og eventet, både språklig og stedsmessig.<br />
2022-05-12T00:00:00ZNår Sted blir Digitalt og Dialog går i TegnEliassen, Siri AgnetheMasteroppgaven omhandler det digitale eventet TG:Online, som ble avholdt på streamingplattformen Twitch. Arrangementet oppsto som en erstatning for datapartyet The Gathering, som har blitt avholdt hvert år i Vikingeskipet på Hamar de siste 20 årene, men som ble kansellert 2020-2022 grunnet koronapandemien. Oppgaven ser på hvordan de frivillige brukte sosiale medieplattformer som erstatning for fysisk samvær, og hvordan det påvirket dem og eventet, både språklig og stedsmessig.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayOlsen, BrorMastergradsoppgaveMaster thesisBarn med sosiale medier. Digitaliserte fellesskap i en nordnorsk femteklasse
https://hdl.handle.net/10037/26074
Videt, Lea Louise<br />
Med et antropologisk blikk på barns egne perspektiver undersøker denne masteroppgaven hvordan barn i femteklasse i en nordnorsk bygd forholder seg til bruken av mobiltelefon og sosiale medier, og hvordan det påvirker deres sosiale relasjoner. Masteroppgaven skriver seg inn i et krysningsfelt mellom antropologiske studier av sosiale medier og barndomsforskning. Studien bygger på fokusgrupper og individuelle intervjuer, supplert med deltakende observasjon, og i oppgaven drøftes epistemologiske, metodiske og etiske spørsmål knyttet til studier av barn. Det argumenteres for at introduksjonen til sosiale medier representerer en ny periode i barndommen, hvor barna selv ser seg i en fase hvor de befinner seg mellom «små barn» og «ungdommer». Samtidig utgjør sosiale medier også et nytt rom i barndommen - et online rom for digital sosialitet, hvor barna har mulighet til å være i lag, på tross av fysiske avstander i bygdelivet. Ved å se på barns bruk av sosiale medier som lek vises det hvilken rolle sosiale medier spiller i barndommen. Barnas bruk av sosiale medier erstatter ikke «vanlig» offline samvær, men fungerer først og fremst som en forsterkelse av lokale sosiale relasjoner og fellesskap de allerede inngår i. I dette foregår det ulike grader av inklusjon og eksklusjon. Oppgaven drøfter også hvordan temaene kjønn og risikohåndtering spiller en rolle i barnas online fellesskap. Et sentralt funn i studien er at det finnes en diskrepans mellom barns mangefasetterte praksis med sosiale medier og voksenverdenens unyanserte diskurs. Dette er en av flere maktstrukturer som barn med sosiale medier må navigere i.<br />
2022-05-11T00:00:00ZBarn med sosiale medier. Digitaliserte fellesskap i en nordnorsk femteklasseVidet, Lea LouiseMed et antropologisk blikk på barns egne perspektiver undersøker denne masteroppgaven hvordan barn i femteklasse i en nordnorsk bygd forholder seg til bruken av mobiltelefon og sosiale medier, og hvordan det påvirker deres sosiale relasjoner. Masteroppgaven skriver seg inn i et krysningsfelt mellom antropologiske studier av sosiale medier og barndomsforskning. Studien bygger på fokusgrupper og individuelle intervjuer, supplert med deltakende observasjon, og i oppgaven drøftes epistemologiske, metodiske og etiske spørsmål knyttet til studier av barn. Det argumenteres for at introduksjonen til sosiale medier representerer en ny periode i barndommen, hvor barna selv ser seg i en fase hvor de befinner seg mellom «små barn» og «ungdommer». Samtidig utgjør sosiale medier også et nytt rom i barndommen - et online rom for digital sosialitet, hvor barna har mulighet til å være i lag, på tross av fysiske avstander i bygdelivet. Ved å se på barns bruk av sosiale medier som lek vises det hvilken rolle sosiale medier spiller i barndommen. Barnas bruk av sosiale medier erstatter ikke «vanlig» offline samvær, men fungerer først og fremst som en forsterkelse av lokale sosiale relasjoner og fellesskap de allerede inngår i. I dette foregår det ulike grader av inklusjon og eksklusjon. Oppgaven drøfter også hvordan temaene kjønn og risikohåndtering spiller en rolle i barnas online fellesskap. Et sentralt funn i studien er at det finnes en diskrepans mellom barns mangefasetterte praksis med sosiale medier og voksenverdenens unyanserte diskurs. Dette er en av flere maktstrukturer som barn med sosiale medier må navigere i.UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of NorwayRamstad, Jorun BræckMastergradsoppgaveMaster thesis