Show simple item record

dc.contributor.advisorOlsen, Bjørnar
dc.contributor.authorHenriksen, Jørn Erik
dc.date.accessioned2017-01-25T09:47:52Z
dc.date.available2017-01-25T09:47:52Z
dc.date.issued2017-02-17
dc.description.abstractAvhandlingen tar for seg 23 lokaliteter med til sammen 35 mangeromstufter fra Laukøya i Nord-Troms i vest, til Pechengafjorden på Kola, Russland, i øst. Tuftene er rester etter hus med 3 til opp mot 20 «rom» forbundet av ganger/korridorer omsluttet av en felles ytre vegg som markerer at rommene er del av samme bygningskompleks. Mangeromstuftene er datert til ca. 1250 – 1650 e.Kr. Mest fokus er viet perioden ca. 1250 – 1450 e. Kr., basert på de mest omfattende utgravningene av mangeromstufter, foretatt på lokalitetene Skonsvika og Kongshavn i Berlevåg kommune. Avhandlingens to mest sentrale problemstillinger er: Hvilke kjennetegn hadde mangeromshusenes arkitektur? Hvilke lokale og eksterne forutsetninger for etableringen og bruk av mangeromshusene var virksomme? Konklusjoner vedrørende begge problemstillingene tar utgangspunkt i at mangeromshusene reflekterer en ny historisk situasjon der aktører utenfra i langt større grad enn tidligere oppholdt seg langs den nordligste kysten av Norge på mer eller mindre permanent basis. Mens mangeromshusene deler enkelte trekk ved mellomaldersk byggeskikk ellers i Norge, viser de størst likhet med nordatlantisk byggeskikk, særlig den islandske. Mangeromshusenes synes å tilkomme i en kompleks kontekst preget av politisk og økonomisk rivalisering mellom norske/vestnordiske og russiske interesser, og der handel med- og skattelegging av samene sto sentralt. Utgravningsresultatene viser at elementer tilknyttet en vestnordisk tradisjon er fremtredende i materialet på Kongshavn, mens materialet fra Skonsvika tyder på russisk/karelsk tilstedeværelse. Samtidig viser begge lokalitetene tegn til inter-etnisk samhandling mellom norrøne, karelsk/russiske og lokale samiske aktører. Oppkomsten av mangeromshusene er således tolket som et materielt uttrykk for en omfattende kulturell hybridisering som fant sted i møtene mellom ulike kulturelle grupper i Nord-Troms og Finnmark i mellomalderen.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractAvhandlingen handler om mellomalder i Nord-Troms og Finnmark og mangeromstuftene, som så langt bare er kjent fra Laukøya i vest til den østre munningen av Pechengafjorden i øst. Arkeologisk registrering og utgravning er metodene som i hovedsak har blitt brukt i utforskningen av mangeromstuftene. Naturvitenskaplige metoder som zoologiske, botaniske og geofysiske analyser ligger også til grunn for tolkningene. Det er kjent 35 tufter fordelt på 23 lokaliteter, og de dateres fra ca. 1200 – ca. 1650. Handel og skattelegging har vært sentrale funksjoner. På grunn av sin beliggenhet og sin datering ses mangeromshus i sammenheng med rivaliseringen mellom Norge og Novgorod. Mangeromstuftene ligger i sin helhet innenfor disse mellomalderstatenes felles skatte- og handelsdistrikt. Mangeromshus har oppstått som resultat av møter mellom russere, karelere, nordmenn og samer, der forskjellige bygningstradisjoner har inngått som elementer som over tid førte til en særegen bygningstype i mellomalderenen_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/10222
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-001
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Archeology: 090en_US
dc.titleKulturmøte og identitet på Finnmarkskysten i tidlig historisk tid. Tolkninger basert på arkeologiske analyser av mangeromstufteren_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record