Hjemmerehabilitering, en endringsagent? - En systematisk undersøkelse

Abstract

Bakgrunn:Hverdagsrehabilitering innføres som en ny arbeidsform i Norge. Hjemmerehabilitering blir utforsket i oppgaven. Hensikt : Forbedres funksjonen hos eldre over 65 år som mottar hjemmerehabilitering - vurdert ut fra aktiviteter i dagliglivet og ganghastighet? Inklusjonskriterie r: RCT, longitudinelle, kasus - kontroll studier samt systematiske litteraturstudier som inkluderte hjemmeboende eldre ≥ 65 år som mottok tv errfaglig hjemmerehabilitering. Utfall ble målt som aktiviteter i dagliglivet ( ADL ) og ganghastighet. Metode: Fire data baser ble brukt for å identifisere studier. Femten studier ble identifisert. Tre var systematiske litteratur oversikter . Tolv studier ble analysert. Resultat : Elleve studie r var RCT studi er eller lignende design, mens en studie var en prospektiv longitudin ell studie. Risiko for bias var tilstede i mange av studiene , fem studier var tilstrekkelig randomisert og blindet . Av de randomiserte kontroll erte studiene var det økt ADL uavhengighet i tre studier, to studier viste økt personnære aktiviteter i dagligliv et ( PADL ) . T o studier viste bedring i ganghastighet, og en viste en økning i gangkvalitet. Av de ikke - randomiserte studiene var det bedring av ADL i en studie, tre viste bedring i instrumentelle aktiviteter i dagliglivet ( IADL ) . Ganghastighet økte i to av studiene. Flere studier fant ingen effekt av intervensjon på ADL og ganghastighet. Diskusjon : Det var svært vanskelig å sammenligne studiene på tvers da de inkluderte studiene er ulike i både studiedesign, oppfølgingslengde og i hyppighet på intervensjone ne . Det er en utfordring at de ulike studiene har brukt flere forskjellige testbatterier for å måle utfallene når det gjelder ADL aktivitetene. Konklusjon: Det er behov for å forske mer på om hjemmerehabilitering øker ganghastighet og ADL funksjon