Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSverdrup-Thygeson, Anne
dc.contributor.authorIms, Rolf Anker
dc.date.accessioned2017-09-25T08:44:10Z
dc.date.available2017-09-25T08:44:10Z
dc.date.issued2005-07
dc.description.abstractSkogbruket legger ned betydelige ressurser i form av arbeid og kapital for å ta hensyn til biologisk mangfold. Det er av stor betydning for skogbrukets økonomi og konkurranseevne at disse ressursene benyttes slik at man får best mulig bevaring av biologisk mangfold per krone. Rapporten omhandler to ulike delprosjekter som har vært gjennomført i forbindelse med Forskningsrådets prosjekt ”Kostnadseffektivitet ved biologisk mangfold-hensyn i skogbruket: Betydning av tresatt impediment og livsløpstrær”. Prosjektets hensikt har vært å bidra til å øke kostnadseffektiviteten for tiltak som skal ivareta biologisk mangfold i næringsmessig forvaltede skoger, gjennom å studere betydningen av tresatt impediment og livsløpstrær på hogstflater for biomangfold generelt og vedlevende biller spesielt. Studiet av tresatt impediment i Halden og Larvik viser at selv om det meste av impedimentet er hogstpåvirket, har likevel impediment noen steder en betydelig tetthet av flere miljøelementer, og også et vesentlig innslag av visse signalarter/rødlistede arter av lav, sopp og insekter. Andre steder har impedimentet svært liten tetthet av miljøelementer. De to studieområdene har ulik topografi, fremkommelighet og skogbrukshistorie, og dette reflekteres i store forskjeller mellom områdene i hogstpåvirkning og miljøelementer. Dagens registreringer av biomangfold i skog (MiS-registreringer) har fokuset på produktiv skog, og i mange kommuner er MiS-registrering ikke foretatt på impediment-arealene. Resultatene fra studiet peker på behov for nøyere kartlegging av impediment-arealer enn hva som gjøres i dag – kanskje spesielt i regioner med stort potensial for varmekrevende insekter. Siden dette er arealer der man uansett ikke planlegger avvirkning, kan det ut fra resultatene i prosjektet svare seg å skaffe bedre oversikt over verdiene i disse områdene. Resultatene viser at visse rødlistede arter kan ha gode betingelser på impedimentet i slike områder. Dersom kartlegging av impediment-arealer kan bidra til å redusere behovet for verneareal på produktiv skogsmark, vil dette ha en betydelig nytteverdi for skogbruket. Studiet av livsløpstrær av osp var utformet slik at vi sammenlignet billemangfoldet i osp i to ulike landskap (i Østmarka og Nordmarka) med ulik tetthet av levende og død osp, og i to ulike typer bestand (gammelskog og flate). Det var flere vedlevende biller og flere rødlistede biller i Østmarka som hadde høyest tetthet av død osp. Her fant vi også flere biller i de høyeste truethetskategoriene, mens slike var fraværende i Nordmarka med minst død ved. Dette viser viktigheten av å beholde mye død ved på landskapsskala, slik at vi unngår gradvis utarming av den vedlevende faunaen i området. Dersom en slik utvikling går for langt, vil skogbrukets hensyn komme for sent for mange av de mest truede artene. Det synes klart at livsløpstrærne tiltrekker seg rødlistede biller, siden feller montert på osp fanget flere rødlistede biller enn feller som hang fritt i samme bestand. Ved å øke substratvariasjonen, styrker livsløpstrærne utviklingsmulighetene for visse rødlistede, vedlevende arter. Videre fant vi at osp på hogstflater fanger både flere biller og flere rødlistede biller enn osp i gammelskog, men at disse to elementene ser ut til å utfylle hverandre. Skogbruket bør derfor sørge for å legge til rette for utviklingen av biologisk gamle ospetrær både i hogstklasse 5 og som fristilte livsløpstrær på flatene. Bærekraftig skogforvaltning, biodiversitetshensyn, kostnadseffektivitet, tresatt impediment, livsløpstrær, osp, kunstige høystubber, død ved, vedlevende biller, rødlistede arter, Sustainable forest management, biodiversity, cost efficiency, impediment, retention trees, aspen (Populus tremula), artificial high stumps, dead wood, CWD, saproxylic beetles, Coleoptera, redlisted speciesen_US
dc.identifier.citationSverdrup-Thygeson A, Ims RA. Tresatt impediment og livsløpstrær av osp på hogstflater. Effektive tiltak for artsmangfoldet i norsk skog?. Norsk institutt for naturforskning; 2005. 56 p.. NINA rapport(71)en_US
dc.identifier.isbn82-426-1610-8
dc.identifier.otherFRIDAID 1254850
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11514
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningen_US
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport ; 71en_US
dc.relation.projectIDAndre: Norges forskningsråden_US
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/71.pdf
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Skogbruk: 915en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Forestry: 915en_US
dc.titleTresatt impediment og livsløpstrær av osp på hogstflater. Effektive tiltak for artsmangfoldet i norsk skog?en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.typeForskningsrapporten_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel