I denne masteroppgaven har jeg undersøkt vurderingsordninger i opplæringen på yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole. Vurderingsordningene er undersøkt i forhold til vurderingsteori for å se etter områder som kan utvikles. Dette settes i et perspektiv med tanke på ledelse i forbindelse med implementering og oppfølging av opplæring og vurdering i forhold til noen av dagens myndighetskrav. ...

I denne mastergradsoppgaven retter jeg fokus på rektorrollen og det krysspresset som rektorer står i og opplever i sin lederhverdag. Rektorene har i løpet av de siste tiårene gått fra å være «gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann» (Bjørnseth & Kindt, 2019). Bak dette uttrykket eller påstanden ligger det faktum at rektorrollen har endret seg over tid og at rektorene har fått flere og mer ...

Denne masteroppgaven handler om nasjonale prøver som et kvalitetsverktøy i skolen. Gjennom organisasjonsteori ser vi på nasjonale prøver på systemnivå for å finne hvilke faktorer som er med å påvirke skolen som organisasjon, og i hvilken grad dette overføres i forhold til arbeid med kvalitet i skolen. Studien vår består av forskningsintervju med alle nivåene fra skoleeier til læreren i klasserommet, ...

En viktig del av en skoleleders hverdag er å ta avgjørelser. Noen av disse er basert på klare formuleringer i lovverk og forskrifter, mens andre er basert på skjønn. Denne masteroppgaven handler om det siste punktet – betingelser og prosesser som påvirker utøvelsen av skjønn i lokalt utviklingsarbeid. Jeg går tilbake til Aristoteles og ser på hans uttrykk fronêsis, som av mange regnes som opphavet ...

Det er gjennomført en fler-case studie i to kommuner i Finnmark, der teamet har vært det statlige styringssignalet Tilstandsrapport og hvordan dette styringssignalet oversettes i de utvalgte kommunene. Ut fra dette er følgende problemstilling valgt: Hvordan utformes og hva slags betydning har tilstandsrapporten for to kommuner i Finnmark? Studien retter seg mot hvordan de utvalgte kommunene utarbeider ...

Masteroppgaven handler om spredning av lederverktøyet skolevandring i norsk skole. Problemstilling for forskningsarbeidet er: Hva er årsak til at lederverktøyet skolevandring er på reise i stort omfang inn i norsk skole? Det er utarbeidet fire forskningsspørsmål for studien. For å belyse valgt problemstilling og forskningsspørsmål, har jeg foretatt en kvalitativ undersøkelse med et undersøkelsesutvalg ...

I de siste årene har antall små barn i barnehagene økt kraftig, samtidig har nyere forskning vist at barn som begynner i barnehage har et høyt stressnivå de første ukene opp mot det første halve året. Forskning viser at dersom barn etablerer tilknytning til personalet før foreldrene forlater dem, kan stressnivået reduseres. Hvilken betydning har denne nye kunnskapen for barns tilvenning i barnehagene, ...

NIFU gjennomførte i 2014 en undersøkelse blant lærere, som viste at åtte av ti lærere i løpet av de tre siste årene har hatt elever med psykiske vansker. Undersøkelsen viste at lærerne ytret ønske om at skolen skal arbeide mer systematisk med elevenes psykiske helse. Både for å forbygge psykiske utfordringer og for å fremme en god psykisk helse hos elevene. «Et lag rundt eleven» oppstod som et ...

De siste tiårene har skolelederrollen endret seg til en mer sammensatt lederrolle der ansvaret for den pedagogiske virksomheten har kommet tydeligere frem. Selv om det er enighet om at skoleledere skal ha dette ansvaret, skjer det ikke uten videre i praksis. Dette handler blant annet om at de mer administrative oppgavene ser ut til å øke på tross av fokuset på pedagogisk ledelse. Denne oppgaven har ...

Sammendrag Den nasjonale satsningen på skolebasert kompetanseutvikling har som hovedmålsetting å utvikle lærernes undervisningskompetanse, slik at elevene presterer bedre. Til tross for at målene er like for skolene, er det variasjoner skolene imellom med tanke på hvordan utviklingsarbeidet organiseres og ledes. I denne oppgaven presenteres hvordan en utviklingsgruppe leder skolens utviklingsarbeid. ...