I denne thesis følger vi Immanuel Kants, 1724 – 1804, konstruktive utvikling av konseptet det høyeste gode, Höchstes Gut, i form av transcendent teoretisk idé og videre i kraft av immanent praktisk ideal, innen en total etikk og religionsfilosofi. I besvarelsen foretas en kritisk refleksjon over flere av Kants verk, i hovedsak de tre Critiques og Religionsskriftet, samt hans siste verk Opus Postumum. ...