Statiner, beinskjørhet og bruddrisiko

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Case-kontroll studier har vist at bruk av statiner er assosiert med lavere risiko for brudd, mens randomiserte studier ikke har bekreftet en slik sammenheng. Hensikten med dette prosjektet var derfor å studere prospektivt i Tromsøundersøkelsen, om statin-bruk reduserte risiko for brudd. Metoder Blant deltakere i Tromsø 5 inkluderte vi 4612 kvinner og menn i alderen 55-74 år ved baseline i 2001-2002, og 3774 av dem hadde valide beintetthetsmålinger (BMD) fra hofte. Alle deltakere fylte inn 2 spørreskjema, som inkluderte opplysninger om bruk av statiner. Alle ikke-vertebrale brudd ble registrert fra røntgenarkivet ved Universitetssykehuset Nord-Norge fra deltagelse i Tromsø 5 frem til 1. januar 2010. Resultater I løpet av gjennomsnittlig 7,2 års oppfølging hadde 478 (17,9 %) av 2671 kvinner og 133 (7,2 %) av 1941 menn minst ett ikke-vertebralt brudd. Det var en signifikant interaksjon mellom «statin-bruk» og «tidligere brudd» blant begge kjønn (p < 0,05). Blant både kvinner og menn som tidligere hadde hatt brudd, hadde statin-brukere redusert risiko for nytt brudd på henholdsvis 46 % og 89 % (HR 0,54, 95 % konfidens intervall (KI) (0,30 – 0,97) og HR 0,11 (0,01 – 0,83)) etter justering for alder, høyde, vekt, BMD og ko-morbiditet. Blant kvinner som ikke tidligere hadde hatt brudd, var det ingen sammenheng mellom bruk av statiner og risiko for brudd. Blant menn derimot, som ikke tidligere hadde hatt brudd, hadde statin-brukere økt risiko for brudd, (HR 2,20 (1,07 – 3,96)) etter justering for andre risikofaktorer. Konklusjon Statin-bruk hadde en beskyttende effekt mot brudd hos kvinner og menn som tidligere hadde hatt brudd. Mens det hos de som ikke tidligere hadde hatt brudd, hadde statin-bruk ingen beskyttende effekt mot brudd hos kvinner, og medførte faktisk økt risiko for brudd hos menn. Vi vet ikke hva disse forskjellene kan skyldes og dette må derfor studeres nærmere.