Formålet med avhandlingen er å se på hvordan et utvalg nordiske renessansenavn spredte seg sosiologisk og geografisk i Norge på 1800-tallet. På grunnlag av opplysninger i Norsk personnamnleksikon (NPL) er materiale for syv nordiske renessansenavn hentet inn, nemlig Borghild, Dagny, Gudrun, Hjalmar, Ragnvald, Sverre og Trygve. Disse var også blant de hundre mest vanlige fornavnene i år 1900. Den ...

Hva Hammerfest sanitetsforening arbeidet med i perioden 1945-1955 i etterkant av tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms gir innblikk i hvordan Hammerfest sanitetsforening møtte gjenreisningssituasjonen i Hammerfest, og gjenreisningssituasjonen i Finnmark og Nord-Troms. Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms medførte til store konsekvenser i området. Dette ...

Denne oppgaven handler om den nord-norske forfatteren Kjell Fjørtoft.Fjørtoft skrev i alt 18 dokumentarbøker gjennom sin karierre, og det er to av disse bøkene, som det blir gått nærmere inn på i denne oppgaven. Bøkene som blir undersøkt er Lille-Moskva (1983) og Vi fikk vår frihet (1984). I begge bøkene er handlingen lagt til Finnmark under 2. verdenskrig, og mens den ene boka omtaler partisanvirksomheten ...

Denne masteroppgaven har identifisert historiedidaktiske syn i innspillsrundene til utformingen av den nye læreplanen for historie i videregående opplæring. Til høsten trer LK20 trinnvis i kraft i den norske skolen. Den nye læreplanen er en videreføring av Kunnskapsløftet av 2006, men fagene er fornyet. For historiefagets del har store endringer blitt gjort. Tilbakemeldinger tidligere i prosessen, ...

Hvorfor er historie viktig? For en historiedidaktikker eller en historielærer vil spørsmålet være ”hva slags funksjon eller oppgave skal historie som skolefag ha i dag? Med dette som utgangspunkt ønsker jeg å utrede historieundervisningsteorier som kan gi svar på dette. De går ut ifra hva hvilke målsetninger historiefaget bør ha, hvilket innhold og hvilken funksjon historiefaget bør etterstrebe. Men ...

Masteroppgaven tar for seg holocaust med internett som kilde. Jeg tar utgangspunkt i ungdomsskole og videregående. Hvordan skal elevene forholde seg til internettet. Er det stor sannsynelighet for at elevene vil møte på holocaustfonektelse på nettet? Hvordan lære elevene å være kritisk til nettet? Jeg deler holocaust inn i 5 kategorier. Hvor kategori 1 er av de svært rasistiske nettsidene som ønsker ...

Denne masteroppgaven tar for seg saken om hurtigruta DS Irma som ble senket av norske motortorpedobåter 13. februar 1944. Totalt mistet 61 sivile nordmenn livet i operasjonen. Saken ble dysset ned i lang tid, hvilket er begrunnelsen for valget av dette temaet. I denne oppgaven ønsker jeg å antyde et svar på problemstillingen: prøvde Sjøforsvaret aktivt å legge et lokk på DS Irma-saken? Hensikten med ...

Sentralt i den norske fornorskningspolitikken fra 1851 til 1921 stod Finnefondet, en underpost av opplysningsvesenets understøttelsesfond, som skulle brukes til å lære samene og kvenene norsk. Det tradisjonelle synet har vært at lønnstillegget ble brukt aktivt til å drive fornorskning, sammen med en språkinstruks som satte grenser på bruken av samisk og kvensk i undervisningen. Denne forestillingen ...

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan et utvalg stortingsmeldinger forholder seg til sosial ulikhet. Studien retter fokuset mot hvordan to utvalgte stortingsmeldinger omtaler sosial ulikhet, og i hvilken grad stortingsmeldingene omtaler det. I tillegg undersøker studien hvilke tiltak som iverksettes, og hva forholdet mellom intensjonen stortingsmeldingene har når det gjelder sosial ...

Denne oppgave tar for seg to skoler i Troms, og her ser vi på hvordan informantene tenker og jobber med risiko og beredskap for sin skole. Starten av oppgaven inneholder teori og metode for oppgaven, samt en gjennomgang av lover som kan være aktuelle for skolene som forskes på. Informantene har fått mulighet til å belyse dag til dag-arbeidet med risikovurderinger og beredskap, og de har fortalt om ...