This thesis is a comparative study investigating contemporary circumpolar art, with main focus on the Norwegian artist Aslaug Juliussen and the Alaskan artist Ronald W. Senungetuk. Both artists are Indigenous people, yet neither of them has a preference of being identified as Indigenous artists. In analyzing six artworks, three by each artist, the ambivalent nature of the “Indigenous label” will be ...

Denne oppgaven undersøker det polare portrettet som et rom for å diskutere og reforhandle idéer om kjønn, maskulinitet og nasjonal identitet. Oppgaven diskuterer det polare portrettet som bærer av sentrale verdier i forbindelse med norsk selvforståelse, gjennom portretter av Marie Høeg, Monica Kristensen og Sayed Sattar Hasan iscenesatt som polare helter. Teksten analyserer portrettene i lys av ...

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i en studie av tre malerier av den norskamerikanske kunstneren Ida Lorentzen. På grunn av Lorentzens motiviske tilknytning til interiørmaleriet har det vært vanlig å tolke verkene hennes i lys av andre kunstverk i samme genre. Samtidig har Lorentzens malerier klangbunn i en indre verden mer enn ytre fakta, og de blir derfor ofte forklart ut fra et historisk-biografisk ...

Møbelformgiveren og industridesigneren Peter Opsvik (1939-) er mest kjent for sin store produksjon av ergonomiske stoler som spiller på lag med menneskekroppens behov. Blant dem Tripp Trapp-stolen, Balans Variable-stolen og Capisco-stolen (mest kjent som sadel-stolen). Disse stolene har vakt mye oppmerksomhet på grunn av deres unike bruk av ergonomi. Denne nye måte å tolke ergonomi på, gjør at Opsvik ...

Ved å vise til UNESCOs definasjon av immateriell kulturarv vil jeg påstå at graffiti må defineres som dette. Gjennom å se på det særegne uttrykket som har vært tro til sin tradisjon opp gjennom historien, vil jeg vise at graffiti må behandles på lik linje som annen tradisjonskunst og dermed også som en immateriell kulturarv. Konsekvensen av dette er at både stat og kommune bør revudere sin politikk ...

Oppgaven handler om Ibestad kirke og kirkestedet Hamnvik i Ibestad kommune, og forandringen som dette kirkestedet har gjennomgått. I arbeidet reiser jeg en problemstilling knyttet til hvorfor den gamle kirken fra middelalderen forsvant rundt 1880, og hvilke kriterier man hadde ved valg av utforming for den nye kirken. I drøfting av dette har jeg sett på Ibestad kirkes bygningshistorie. Jeg har også ...

Denne komparative funksjonsanalysen undersøker to religiøse billedprogram fra 1600-tallet slik de framstår i dag. Fokus er på kristendommen og kristen kunst i Roma, Italia, representert ved Il Gesù, og islam og islamsk kunst i Edirne, Tyrkia, representert ved Selimiye-moskeen. Fellesrommets utsmykning står sentralt i begge bygningene, men det er løst forskjellig kunstnerisk. Fokus for denne teksten ...

Oppgaven belyser hvordan Domkirkeplassen i Tromsø med kirkepark har endret seg fra tiden kirka ble bygget (1861) og til dagens moderne park, ved å se nærmere på hva som kan ha påvirket utformingen av parken i fire utviklingsfaser, både ideologisk og praktisk. Hovedstrukturen i oppgaven er en inndeling i fire faser av Domkirkeparkens utvikling. Første fase (1860-80) er etableringen av Domkirkeparken, ...

I katolske kirker finner vi ofte votivskip, i evangelisk-lutherske kirker finner vi ofte kirkeskip. Begge typer er kirkeutsmykking, begge deler er skipsmodeller som henger i kirker, det er tradisjoner som minner om hverandre, men de har forskjellig utgangspunkt og innhold. Kirkeskip er en kirkeutsmykking med lav kostnadsterskel, mange i menighetene hadde anledning til å lage et kirkeskip til ...

Innen diskursen kunst i det offentlige rom har den utøvende praksisen innen utsmykningsfeltet på stedet Svolvær vært knyttet til etablerte moderne institusjoner som Utsmykkingsfondet og Nordnorsk kunstnersenter. Kunstfestivalens praksis og kunstobjekter i perioden 1992 – 2004 sees som et bidrag til denne forandring. (Disse verkene er avbildet på side 4 i oppgaven) De taes her til inntekt for ...