I min avhandling om Tarjei Vesaas’ Brannen (1961) utforsker jeg mystikken i verkets visjonære grunnlag. Hovedfokuset for mitt tolkningsarbeid ligger på symbolbruken i åpnings- og avslutningssekvensen. Gjennom et utvalg av religiøse, filosofiske og psykologiske tekster viser jeg hvordan Brannens billedmettete symbolspråk uttrykker de uutgrunnelige, transcendentale «sannheter» om menneskets sjeleliv. ...