Modernisering og vitalisering : Divtasvuona Suohkan/Tysfjord kommune som en del av forvaltningsområdet for samisk språk – utviklingsmuligheter innenfor oppvekstetaten

Abstract

Oppgaven ”Modernitet og vitalisering, med undertittel Divtasvuona Suohkan/Tysfjord kommune som en del av forvaltningsområdet for samisk språk – utviklingsmuligheter innenfor oppvekstetaten” er en masteroppgave innenfor utdanningsledelse ved Universitetet i Tromsø. Fokus i oppgaven har vært å beskrive og forstå hva som har skjedd innenfor skole og oppvekst etter at kommunen ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunen ble tilført tospråklighetsmidler fra Sametinget som muliggjorde to ulike retninger for utviklingsarbeid. For å beskrive de to retningene brukes begrepene ”frirom” og ”pliktrom”. Innenfor begrepet ”plikttrom” er oppfyllelse av språklovens bestemmelser og implementering av Kunnskapsløftet Samisk. Innenfor begrepet ”frirom” har oppvekstetaten lagt til rette for nye språkarenaer og iverksatt prosjekt med ”levende ordbok”. Disse tiltakene er viktige i et ”vitaliseringsaspekt” Oppgaven ser videre på om de ledergrep som er gjort har vært et godt virkemiddel i denne prosessen. For å skape en forståelse for oppgavens kontekst er det gitt en beskrivelse av kommunens befolkningssammensetning og forskerens bakgrunn for valg av problemstilling. Oppgaven ser videre på hva som kjennetegner norsk – samiske samfunn, og Tysfjord spesielt. I forhold til ledelse i samiske samfunn er ”entreprenør” og ”entreprise” viktige begreper innenfor samisk lederskap. Intervju ble foretatt blant kommunens lærere fra de ulike skolene. Fire temaer var sentrale. Det første var om tiltakene som oppvekstetaten hadde igangsatt var et godt virkemiddel for å oppfylle språklovens intensjoner. Det andre var hvordan oppvekstetaten / organisasjonens ledelse hadde tilrettelagt dette arbeidet. Tredje tema gikk på om tiltakene hadde noen betydning i forhold til identitet. Det siste konsentrerte seg om skoleetatens utfordringer videre. Kommunens visjon ”to kulturer – en felles god framtid” var sentral i disse samtalene. Resultatene av evalueringen viser at de ledergrep som ble tatt og oppvekstetatens lederfilosofi, har vært virkningsfulle i dette arbeidet. Ledelsen ble betegnet som raus og inkluderende. Det som var gjennomgående i empirien er hvor viktig det muntlige språket er i et vitaliseringsaspekt, men også for styrking av identitet. Da det innledende forskningsarbeidet var ferdig, visste funnene i empirien at det er behov for ytterlige tiltak for å få til en språkvitalisering. Tiltak hvor kommunen har forventninger til samarbeid med regionale og statlige myndigheter. Spesielt gjelder dette kompetanseheving i språk for dagens foreldre. Oppvekstetaten har lagt til rette for nye språkarenaer i skolesammenheng, men elevene må også oppleve å høre språket bli snakket rundt kjøkkenbordet hjemme.