Etter utbruddet av hva som senere er kjent som første verdenskrig møttes de skandinaviske utenriksministrene og de tre kongene i Malmø 18-.19 desember 1914. Dette møtet endte opp med å bli innledningen til en praksis hvor det jevnlig ble holdt møter mellom de skandinaviske landenes ledelse gjennom hele verdenskrigen og også etter krigen, der de skandinaviske stats- og utenriksministrene kunne drøfte ...

Denne oppgaven omhandler jugoslavisme. Begrepet Jugoslavisme er inneforstått både som nasjonal identifikasjon og som statlig ramme. Ved hjelp av periodisering, og teorier om nasjon/nasjonalisme/identitet, gir oppgaven en analyse av begrepet/konseptet jugoslavisme. Nøkkelord: Jugoslavia, jugoslavisme, nasjonalisme, nasjon, stat, identitet, nasjonal identitet, Balkan, Balkan-nasjonalismen

Den katolske kyrkja bygde utover i mellomalderen opp eit avansert lovverk for alle type saker ho meinte høyrde henne til. Denne lovgjevinga blir felles omtala som kanonisk rett, og i samspel med den verdslege retten vart han ein integrert del av lovverket i dei kristne landa utover i høg- og seinmellomalderen. Lovgjevinga fekk sine lokale tilpassingar, og kristenrettsbolkane i dei gamle norske ...

Over the course of the past decades, local ecological knowledge (LEK) has become an increasingly present factor in policymaking and management in Norway and internationally. The effects of climate change are highly topical, which makes it important to explore the possibilities of LEK in all disciplines of the social sciences.

Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser ...

I oppgaven drøftes teoretiske og metodiske aspekter ved bruk av muntlige kilder som inntak til identitet i en historievitenskapelig sammenheng. Oppgaven tar utgangspunkt i en hypotese om at personlige og sterkt subjektive fortellinger som muntlige kilder ofte er, egner seg til analyse av selvforståelse. Drøftingene i oppgaven er basert på femten intervjuer med to generasjoner tromsøbeboere som var ...

Den 9. april 1940 ble Norge invadert av Tyskland. På kort tid inntok og besatte tyske styrker Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik. Til tross for det vellykkede tyske angrepet forble mesteparten av Nord-Norge fritt, og kom til å bli det frem til den norske militære kapitulasjonen den 9. juni 1940. Etter 9. april ble Nord-Norge avskåret fra resten av landet, dette tvang de tre ...

Denne masteroppgaven omhandler norske motiver og interesser bak samarbeidet med Sovjetunionen, senere Russland, om atomsikkerhet i Nordvest-Russland i perioden 1985–98, med utgangspunkt i kildemateriale fra Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Oppgaven følger bakgrunnen for og utviklingen av samarbeidet, som gikk ut på å sikre atominstallasjoner og begrense og rydde opp i forurensningen ...

Beregnet ut fra antall registrerte barn med norske mødre og tyske fedre antar man at ca. 40-50 000 norske kvinner hadde et forhold til tyske soldater. Samtiden ville ha det til at de var infantile, løsaktige kvinner med liten intelligens og lav sosial status, mens de i nyere tid har blir karakterisert som utkantkvinner som fikk livet snudd på hodet av invasjonen av over 300 000 tyske menn. Kvinnene ...

Denne masteroppgaven i historie omhandler nøytralitetsvakten under vinterkrigen 1939-40 med fokus på dens bakgrunn, oppbygging og gjennomføring. Den tar sikte på å redegjøre for forholdene som lå til grunne for at forsvaret i Nord-Norge ble gjenoppbygget i perioden 1936-40, med mål om å kunne utføre nøytralitetsvakt ved konflikt og i krigstid. Hvorfor det var viktig å ha et nøytralitetsvern Øst-Finnmark, ...