Ritualteori og det moderne : magiens forfall og gjenoppståelse i nyere teorier om ritual

Abstract

Dette er en oppgave om ritualteori. Fokuset vil være på hvordan teoriene fremstiller ritual som studieobjekt, og særlig hvordan de ser på ritualers virkning. Dette er interessant fordi Europas moderne historie er preget av et syn på ritualer som særlig virkningsløse og primitive, og som en motsats til det opplyste samfunnet hvor vitenskap og rasjonalitet rådet. Etterkrigstiden har utfordret mange av idealene og forestillingene som var rådende i den moderne tidsalder. Det er spesiellt forestillingen om en objektiv sannhet i vitenskapen, og logikkens iboende sannhet som har blitt kritisert. Jeg ser nærmere på tre nyere teorier om ritual i lys av denne utviklingen, og særlig hvordan de forholder seg til virkning. De tre teoriene jeg kommer til å konsentrere meg om er ikke spesifikke teorier om enkelte ritualer, men teorier om ritual generelt. De er fremsatt i følgende utgivelser: Thomas E. Lawson og Robert N. McCauleys "Rethinking Religion" (1990), Catherine Bells "Ritual Theory, Ritual Practice" (1992) og Roy A. Rappaports "Ritual and Religion in the Making of Humanity" (1999).