I denne masteroppgaven var det hovedsakelig ønskelig å undersøke elevenes digitale kompetanse, når et samfunnsrelatert tema som inkluderer naturfag gjennomgås. Datainnsamlingen foregikk i tre ulike naturfagsklasser på videregående opplæring studieforberedende. Det ble gjennomført undervisningsopplegg for å undersøke hvordan elevene gikk frem for å finne informasjon i naturfagsundervisningen, og ...

Dei siste åra har fleire internasjonale undersøkjingar som TIMSS og PISA vist at norske elever har dårlige realfagsprestasjoner. Fleire tiltak har vorte sett i gang for å betre dette, eitt av dei er eit auka fokus på vitensenter. Vitensenter er eit populærvitenskapeleg opplevings- og læringssenter innanfor matematikk, naturvitenskap og teknologi der dei besøkande lærer ved å eksperimentere sjølv. Oppgåva ...

Sjørøye (Salvelinus alpinus) er en laksefiskart som kan ha flere ulike livshistorietrekk – og strategier. En strategi er anadromi hvor individer tar næringsvandringer til et rikere habitat (sjøen) for å optimalisere individuell vekst og fitness. Dette studiet ser nærmere på migrasjonsadferd, trofisk nisje og vekstmønster hos sjørøye i Laksvatn ved å bruke data fra to år (2020-21). En vandringsfelle ...

Denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk har hatt som formål å finne ut i hvilken grad lærebøker i matematikk legger til rette for problemfylt aktivitet på 8. trinn. For å svare på dette utledet jeg en teoridel omhandlende problemfylt aktivitet i sammenheng med DNR-basert undervisning og spesielt intellektuelt behov. Deretter bygde jeg opp et konseptuelt rammeverk for analyse. Spesielt sentral ble ...

Denne masteren skrives med formål om å se på to aspekter ved lærerrollen i utforskende undervisning. Hvordan læreren tilrettelegger for utforskende undervisning, og hvordan læ-rerrollen vil variere i utforskende undervisning. Oppgaven har som hensikt å øke bevissthe-ten rundt hvilken forventning som er til læreren når det gjelder utforskende undervisning, samtidig som den kan bidra til å legge til ...

Naturfagundervisning har vært preget av innlæring av faktakunnskaper, og har blitt kritisert for å ha liten sammenheng med den praktiske bruken av faget i samfunnet. Denne oppgaven omhandler et undervisningsopplegg som bygger på samfunnsrelatert undervisning. Hensikten med undervisningsopplegget var å bidra til scientific literacy gjennom elevers evne til å bruke naturfaglig kunnskap i vurdering av ...

Matematikkundervisningen i norsk skole er preget av individuelle arbeidsmåter og oppgaveregning. En konsekvens av dette er at elevene får liten mulighet til å bygge opp begrepsmessige strukturer. I denne studien har jeg sett nærmere på bruk av muntlig aktivitet i arbeid med sannsynlighet, og jeg har utført en kvalitativ studie med elever på første året i videregående skole. Problemstillingen min var ...

I over 2000 år har matematikere utforsket konstruksjoner med passer og linjal. Først i 1837 ble det bevist at disse konstruksjonene ikke kan løse problemer som er ekvivalent med å løse tredjegradsligninger, deriblant vinkeltredeling og kubens fordobling. 100 år senere fant Margharita Piazolla Beloch ut en konstruksjon som løser tredjegradsligninger. Hun brukte verken passer eller linjal, men ...

Problemløsning har vært, og er fremdeles en sentral del av lærerplanen i matematikk. Elevene skal kunne analysere og omforme et problem i matematisk form, løse dette og vurdere dets gyldighet. Undersøkelser som TIMSS Advanced 2008 og PISA 2013 viser at norsk matematikkundervisning er ensformig. Der individuell oppgaveregning er gjenganger, noe mine observasjoner også bekreftet. Andre land som ...

Hausten 2020 vart den nye kunnskapsløftet(LK20) innført i skulen. I den nye læreplanen i matematikk, kom algoritmisk tenking og programmering inn. Det er blitt skrive og forska ein del på programmering i skulen, men lite om det frå eitt elevperspektiv. Difor ville eg høyre kva elevane synst. Problemstillinga i denne undersøkinga blei til Elevar sine tankar og kjensler kring programmering i ...