Hensikten med dette masterprosjektet var å undersøke i hvor stor grad norske elever har oppnådd scientific literacy gjennom naturfag, ut i fra en hypotese om at naturfaglæreplanen ikke tilrettelegger i stor nok grad for utvikling av ansvarlige borgere. Dette ble gjort ved å undersøke elevers evner til å bruke informert avgjørelsestaking, argumentasjon og kildekritikk for å finne potensielle løsninger ...

Denne masteroppgaven tar for seg praktisk arbeid i fysikk i form av en åpen øvelse på universitetsnivå, hvordan øvelsen legger til rette for kreativitet og planlegging av egne metoder. Forskningen på utforskende arbeid, derunder åpne øvelser, er delt. Oppgaven tar hensyn til kritikken og presenterer områder hvor åpne øvelser kan bidra til utvikling av kreativitet og kompetanse i utforskende arbeid. I ...

Gjennom en mix-method research studie, undersøker vi hvordan studenter oppfatter overgangen fra videregående til universitetsmatematikken, og særlig hvordan de opplever måten bevis presenteres på. Vi gjennomførte en kvantitativ spørreundersøkelse med 110 respondenter og tre intervjuer for å besvare følgende to forskningsspørsmål: 1. Hva er studenters oppfatning av betydningen av bevis i matematikk, ...

This thesis uses data from the Tromsø Study and weather data from the Norwegian Meteorological Institute to study the mortality hazard rate and incidence rate of myocardial infarction (MI) in Tromsø using a latent Gaussian modelling framework. Inference is performed using integrated nested Laplace approximations (INLA). This thesis presents the datasets and describes the modelling and computational ...

Denne masteroppgåva beskriv korleis naturfaglærarar underviser i temaet globale klimaendringar på Vg1-nivå i vidaregåande opplæring, og kva utfordringar dei møter i denne undervisninga. Studien bruker metodetriangulering og kombinerer dei kvalitative metodane fokusgruppeintervju og observasjon med ei kvantitativ spørjeskjemaundersøking. Fokusgruppeintervjua danna grunnlaget for utarbeidinga av ...

Gjennom de siste ti årene har en rask utvikling av nye bioteknologiske metoder vært fremtredene som et resultat av teknologiens fremvekst. For den moderne lærer, i den videregående skole, medfører dette stadig nye utfordringer innenfor tilrettelegging av faglig oppdatert undervisning. Spesielt krevende er det å kunne tilby laboratorieundervisning som gir god læring, og hvor utstyr og materiell ikke ...

TUNDRA Schoolnet er et forskningsbasert skoleprosjekt som ønsker å gi et kunnskapsløft i hvordan klimaendringer påvirker den lokale naturen blant lærere og elever i tundraregionen. Hovedfokuset i denne masteroppgaven ble utviklingen av økologiundervisningsopplegget ”Se rovdyrene!” som skulle tas i bruk på 4 deltakerskoler på Varangerhalvøya. Utdanningssamfunnet er opptatt av at elevers engasjement ...

Hensikten med dette masterprosjektet har vært å utforske hvordan utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gjennomføres av naturfaglærere på Vg1-nivå i den videregående skolen, samt hvilke utfordringer lærerne knytter til å virkeliggjøre intensjonene om UBU. Internasjonale og nasjonale studier påpeker utdanningens rolle for å imøtekomme de samfunnsmessige omstillingene verden behøver for å oppnå en ...

Bakgrunn: Bakgrunnen for studien er økt fokus på utforskende arbeidsmåter i naturfag. Utforskende arbeidsmåter blir trukket fram som en nødvendighet for at elevene skal oppnå dyp læring i faget og utforskingsbasert naturfag har blitt gjort mer eksplisitt i den nye læreplanen LK20. Mål: Studien vil eksemplifisere hvordan utforskende undervisning kan utføres i praksis, samt formidle elevenes ...

Utforskande arbeidsmåtar er eit resultat av naturvitskapleg tradisjon, og synleggjer naturfaget sin prosessdimensjon. Føremålet med studien var utvikling og pilotering av ei fagprøve i naturfag på 8.trinn. Dette gav opphav til problemstillinga: "På kva måte gjennomfører og opplever elevar på ungdomstrinnet utforskande oppgåver som stiller krav til naturvitskapleg prosess?" Studien ønska samt å ...