I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilke holdninger ungdom i Kvæfjord har til dialekt nå, og hvordan de ser for seg at dialekten vil være i fremtiden. Jeg har gjennom den metodiske analysen kommet frem til å se nærmere på tre kategorier; holdninger, identitet og fremtid. Datamaterialet er baser på totalt fire kvalitative intervju, to jenter og to gutter. Alle er i alderen 18-19 år. ...

Denne oppgaven handler om ungdomsskoleelever og sosiale relasjoner i klasserommet. Disse problemstillingene belyses i oppgaven: Er kjønn en relevant faktor i vår forståelse av det som skjer i klasserommet? Hva er forskjellen mellom jenter og gutters atferd? Forskjellsbehandler lærerne gutter og jenter? Hvilke faktorer ligger til grunn for at noen skoletimer blir sett på som mer vellykket enn andre? ...

Denne avhandlingen avdekker fordelingen av «ikke» og «ikkje» i tromsømålet. Problemstillingen for avhandlingen er utformet som tre spørsmål: 1) Hvilken variant av nektingsadverbet er vanligst hos ungdom i Tromsø, 2) Er det forskjell mellom Tromsøya og områdene rundt? og 3) Hvordan fordeler bruken av variantene seg hos de ulike kjønnene? Analysen er basert på rapportert og faktisk bruk hos 74 ungdommer. ...

I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt deler av talemålsutviklinga i Vardø. Jeg har sett nærmere på hvordan lang n og l, som opprinnelig har hatt palatal uttale i Vardø, realiseres av en gruppe språkbrukere i byen. Informantene i denne studien er 16 språkbrukere fra Vardø. Åtte av dem er i alderen 17-19 år, fire er mellom 30 og 45 år og de fire i den eldste gruppa er mellom 59 og 70 år. ...

Å ættleie tyder å gje barn fødde utanfor ekteskap – såkalla uektefødde barn – arverett ved å «leie dei» inn i ætta.2 I landskapslovene kunne den ættleidde ta arv jamsides med den ektefødde, men etter kvart som kyrkja sitt syn på ekteskap vann fram gjennom mellomalderen, endra også synet på uektefødde barn seg. Kyrkja si ekteskapslære sette spor etter seg i alt lovverk, også i Landslova, og etter ...

Oppgaven ønsker å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. Gjennom dokumentering og gjenstandsanalyse settes øksene og bilene inn i en konkret sammenheng. Det er valgt å anvende håndverksterminologi på materialet, da dette bidrar til å sette øksene og bilene i en bredere fortolkningsramme. For å kunne belyse materialet har jeg ...

This work discusses the primitives of the mental lexicon through exploring aspectual compositionality in VP idioms. A comparison between idiomatic VPs and their non-idiomatic counterparts is employed to show whether the determination of aspect in idioms is compositional in both the idiomatic and the non-idiomatic VPs. Aspectual mismatches across the two domains of interpretation are presented and a ...

Краткое изложение Русский язык относится к синтетическим языкам, и грамматические значения слов выражаются в нем словоизменительными морфемами (Гак 1990). Однако многие лингвисты считают, что в русском языке наблюдается тенденция к аналитизму, где синтаксис играет более важную роль, чем словоизменение. Изменения в языковом строе ярче проявляются у имен (Бондаревский 2009). Принято считать, что ...