Search
Now showing items 1-7 of 7
Kreftdiagnostikk i almenpraksis III. Almenpraktikeres registrering av kreftfaresignaler hos pasienter
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)
Almenpraktikere i Tromsø registrerte i
tiden 1/10 1981-31/3 1982 forekomsten
av symptomer som samsvarer med
kreftens syv faresignaler hos sine pasienter.
Faresignal ble registrert ved
5,4 % av konsultasjonene. Forekomst av
faresignaler pr. 1 000 konsultasjoner
presenteres sammen med alders- og
kjønnsfordeling.
Kreftdiagnostikk i almenpraksis I. Kan diagnosen stilles tidligere?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)
108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Almenpraktiker- og sykehusjournaler for disse pasientene er gjennomgått og vurdert med tanke på hvor raskt kreftsykdommen ble diagnostisert.<br>
Tre fjerdedeler av pasientene kunne ut fra en etterpåklok vurderlng fått stilt diagnosen tidligere. Halvparten av alle kom sent til lege, og for halvparten kunne almenpraktikere eller ...
Kreftdiagnostikk i almenpraksis V. Pasienter med og uten kreft. Hvem søker lege for kreftens syv faresignaler?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)
Almenpraktiker- og sykehusjournaler til 65 kreftpasienter og 65 kjønns- og aldersmessig like kontrollpasienter ble gjennomgått for å registrere forekomst av kreftens syv faresignaler. For kreftpasientene ble kun faresignaler som opptrådte før diagnose, registrert. og disse ble klassifisert som «tidlig» eller «sent» opptredende etter nærmere definisjoner. <br>
Hos 66 % av kreftpasientene forekom ...
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VI. Innholdet i kreftfaresignalene. Er "varige smerter" aktuelt som faresignal?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)
Antallet og innholdet i kreftfaresignalene
er blitt endret flere ganger siden de
ble introdusert i USA under første verdenskrig.
Faresignalene er forsøkt utformet
slik at de hjelper mennesker med
kreft til raskest mulig å søke lege, uten
å skape unødig angst i befolkningen og
øke "trivialitets"-belastningen i helsevesenet. <br>
Her diskuteres denne målsetningen,
og jeg undersøker nærmere ...
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VII. Ringeklokkesymptomer, ringeklokkedata og fallgruver. Nyttige varslere i almenpraktikerens kreftdiagnostiske arbeid?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)
Her presenteres lister over «ringeklokkesymptomer», «ringeklokkedata» og «fallgruver» i praktisk kreftdiagnostikk. Listene er ment å være forslag til en utdypet og forbedret legerettet versjon av de publikumsrettede kreftens syv faresignaler. <br>Forekomst av disse diagnostiske data er registrert ved journalgjennomgang for 65 kreftpasienter. Forekomst av ringeklokkesymptomer er også registrert hos ...
Kreftdiagnostikk i almenpraksis II. Hva kan almenpraktikeren forbedre?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)
Kasuistikker å lære av.<br>
I denne delen av undersøkelsen utdypes hvordan almenpraktikernes kreftdiagnostikk kan bedres. På basis av undersøkelsen fremlegges en liste med råd til legene.
<br>
108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Jeg har undersøkt hvordan disse pasientente fikk diagnostisert sin kreftsykdom.
l den foregående artikkel (7) diskuteres pasientens ...
Kreftdiagnostikk i almenpraksis IV. Intervjuregistrering av kreftfaresignaler. Pasienter i almenpraksis og befolkningen
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)
Opplysning om kreftens syv faresignaler (tab 1) er rettet mot publikum. Informasjonen
tar sikte på å få mennesker som opplever symptomer som passer
med faresignalene, til å søke lege snarest
mulig. Dør-til-dør-intervju med 299 personer i Tromsø viste at 74 (25 %)
anga å ha opplevd faresignalsymptomer
de siste tre månedene. Omtrent halvparten
av de 74 hadde kontaktet lege av
denne grunn. ...