Čuđojoganjálbmi ligger ved kommunegrensen til Kautokeino og Karasjok midt på Finnmarksvidda. Området ligger i en bred elvedal i den sørlige enden av vannet Vuottašjávri like ved riksvei 92, ca 320 m.o.h. Området er preget av tørre morenemoer bevokst med lyng, lav og fjellbjrøk, myr og våtområder ved vannet. Området er sentral for reindrifta og har tidligere vært brukt som ressursområde for ...

I forbindelse med Statnetts planleggelse av ny kraftlinjetrase for kV420 kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest ble det i 2010 satt i gang prosjekt fra både Sametinget, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune for å avklare om den planlagte utbyggingen ville komme i konflikt med noen automatisk fredete kulturminner. Statnett fikk konsesjon fra NVE for bygging av den nye kraftledningen, ...

De arkeologiske undersøkelsene på Kveøya er satt i gang som følge av reguleringsplanen for bruforbindelse mellom Kveøya og Hinnøya. Undersøkelsen som er en forvaltningsgraving i regi av Tromsø Museum, foregår på Hundstadneset på Kveøya i Kvæfjord kommune i Troms. Prosjektet er planlagt innenfor en tidsramme fra sommeren 2008 til vinteren 2010, og inngår ved seksjon for kulturvitenskap ved Tromsø ...

The distinctive Sami historical land use concerning reindeer management and settlement of inner Troms, North Norway, is reflected in places with archaeological remains. The insight and knowledge connected with these places can be accessed through oral traditions and place-names where reindeer management is embedded in reindeer knowledge developed over long time spans. Previous distinctions between ...

Allerede i 1928 skrev professor Konrad Nielsen i festskriftet til rektor Qvigstad at samiske stedsnavn er mettet med historie, de inneholder informasjon om ferdsel og bruk av områdene i nord. Nielsen skrev at det er forskjeller i innhold og betydning på samiske stedsnavn brukt av sjøsamene ved kysten og samiske navn som er brukt i innlandet og i fjellområdene hvor reinen hadde sine beiteområder og ...

I eldre jernalder (0–600 e. Kr) ble de døde gravlagt inntil gårdene. I flere av gravene finner vi eksotiske smykker og våpen som vitner om langveis kontakt med datidas Europa. Det er fra denne perioden hvor arkeologene finner flest barn gravlagt. Den nordligste barnegrava finnes på gården Hundstad i Kvæfjord.

Funn av ei 1000 år gammel jaktpil ved Bønntuva i Tromsø vitner om gamle samiske jaktmåter som vi finner i fjellene i Troms og Finnmark. Villreinen ble skutt mens den sto på snøfonnene på varme sommerdager. I dag forsvinner disse snøfonnene som følge av et varmere klima, og ny kunnskap om en unik jakt smelter dermed frem.

I 2014 ble den sørvestlige delen av Skarpeneset undersøkt ved arkeologiske utgravinger. Her ble lokaliteter fra eldre og yngre steinalder og tidlig metalltid undersøkte. Det ble blant annet gravd flere hustufter, ildsteder, knakkeplasser, og aktivitetsområder. Funnene var varierte, og besto av blant annet skiferredskaper, flatehugde gjenstander og asbestkeramikk. Undersøkelsene viser en utstrakt ...

Planområdet ligger på Hundstadneset på Kveøya i Kvæfjord kommune i Troms. Det er satt i gang arkelogiske undersøkelser som følge av en regulering splan for bru­forbindelse mellom Kveøya og Hinnøya.