Search
Now showing items 1-10 of 13
Archaeology and the debate on the transition from reindeer hunting to pastoralism.
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2011)
The distinctive Sami historical land use concerning reindeer management and settlement of inner Troms, North Norway, is reflected in places with archaeological remains. The insight and knowledge connected with these places can be accessed through oral traditions and place-names where reindeer management is embedded in reindeer
knowledge developed over long time spans. Previous distinctions between ...
Tønsnes Havn, Tromsø kommune, Troms. Rapport fra de arkeologiske undersøkelsene 2014
(Research report; Forskningsrapport, 2016)
I 2014 ble den sørvestlige delen av Skarpeneset undersøkt ved arkeologiske utgravinger. Her ble lokaliteter fra eldre og yngre steinalder og tidlig metalltid undersøkte. Det ble blant annet gravd flere hustufter, ildsteder, knakkeplasser, og aktivitetsområder. Funnene var varierte, og besto av blant annet skiferredskaper, flatehugde gjenstander og asbestkeramikk.
Undersøkelsene viser en utstrakt ...
Den første gården i Nord-Norge : jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy
(Research report; Forskningsrapport, 2010-06)
kV420 Balsfjord-Hammerfest. Arkeologiske undersøkelser 2013
(Research report; Forskningsrapport, 2014)
I forbindelse med Statnetts planleggelse av ny kraftlinjetrase for kV420 kraftlinje mellom Balsfjord og
Hammerfest ble det i 2010 satt i gang prosjekt fra både Sametinget, Troms fylkeskommune og
Finnmark fylkeskommune for å avklare om den planlagte utbyggingen ville komme i konflikt med
noen automatisk fredete kulturminner. Statnett fikk konsesjon fra NVE for bygging av den nye
kraftledningen, ...
Čuđojoganjálbmi - en tidlig metalltidsboplass fra Indre Finnmark - med spor etter opphold i eldre steinalder.
(Research report; Forskningsrapport, 2014)
Čuđojoganjálbmi ligger ved kommunegrensen til Kautokeino og
Karasjok midt på Finnmarksvidda. Området ligger i en bred
elvedal i den sørlige enden av vannet Vuottašjávri like ved riksvei
92, ca 320 m.o.h. Området er preget av tørre morenemoer
bevokst med lyng, lav og fjellbjrøk, myr og våtområder ved
vannet. Området er sentral for reindrifta og har tidligere vært
brukt som ressursområde for ...
Ei barnegrav fra romertid i Nord-Norge
(Conference object; Konferansebidrag, 2009)
For rundt 1700 år siden, mot slutten av yngre
romertid, ble det gravlagt et lite barn på Hundstad på Kveøya. Funnmaterialet gir indikasjoner på at det er ei jente i 4 års alderen. Jenta har trolig blitt lagt i et steinsatt gravkammer, og hun ble plassert med hodet mot havet i sør. Hun har fått med seg flere gravgaver; ei bøylespenne i bronse, ei glassperle samt en rekke gjenstander av jern.
Den største flateavdekkingen i Nord-Norge: Fra gård til grav på Kveøya
(Conference object; Konferansebidrag, 2008)
Planområdet ligger på Hundstadneset på Kveøya i Kvæfjord kommune i Troms. Det er satt i gang arkelogiske undersøkelser som følge av en regulering
splan for bruforbindelse mellom Kveøya og Hinnøya.
Kveøyprosjektet: arkeologiske undersøkelser på Hundstad i forbindelse med bruforbindelse mellom Kveøya og Hinnøya i Kvæfjord kommune : årsrapport 2008
(Research report; Forskningsrapport, 2009-03)
De arkeologiske undersøkelsene på Kveøya er satt i gang som følge av reguleringsplanen for bruforbindelse mellom Kveøya og Hinnøya. Undersøkelsen
som er en forvaltningsgraving i regi av Tromsø Museum, foregår på Hundstadneset på Kveøya i Kvæfjord kommune i Troms. Prosjektet
er planlagt innenfor en tidsramme fra sommeren
2008 til vinteren 2010, og inngår ved seksjon
for kulturvitenskap ved Tromsø ...
Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein.
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2013)
Funn av ei 1000 år gammel jaktpil ved Bønntuva
i Tromsø vitner om gamle samiske jaktmåter som vi finner i fjellene i Troms og Finnmark. Villreinen ble skutt mens den sto på snøfonnene på varme
sommerdager. I dag forsvinner disse snøfonnene som følge av et varmere klima, og ny kunnskap om en unik jakt smelter dermed frem.
Barnegrava på Kveøy. Hvem var hun som lå der?
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2012)
I eldre jernalder (0–600 e. Kr) ble de døde gravlagt inntil gårdene. I flere av gravene finner vi eksotiske smykker og våpen som vitner om langveis kontakt med datidas Europa. Det er fra denne perioden hvor arkeologene finner flest barn gravlagt. Den nordligste barnegrava
finnes på gården Hundstad i Kvæfjord.