Fremtidens klimaendringer vil føre til økte temperaturer, økt nedbør og stigning i havnivået, noe som vil stille krav til tilpasning til det forventede klimaet. På grunn av klimaendringenes lokale karakter vil norske kommuner være i førstelinje for å håndtere klimaendringene. For at kommunene skal kunne utføre sine oppgaver på en slik måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtiden, ...

Dagens samfunn stiller store krav til organisasjoner og deres risikohåndtering. Med en økende grad av globalisering i verdenssamfunnet og med større usikkerhet, blir det stadig mer utfordrende å håndtere uønskede hendelser. Risikostyring og organisatorisk resiliens er derfor viktig for en organisasjon å kunne beherske og utvise for å unngå at uønskede hendelser fører til tap av liv, økonomi, materiell, ...

Norsk politi har etter terrorhendelsene 22.juli 2011 vært gjennom flere granskninger og evalueringer av sin innsats under denne hendelsen og andre ekstraordinære hendelser. Hendelsene har ført til et økt fokus på politiets krisehåndteringsevne og politiet går i årene fremover inn i en svært spennende periode hvor mye skal endres for å styrke beredskapen i politiet. Dette studiet har som formål å ...

Etter 22.juli har det vært et økt fokus på de psykiske effekter av kriser og katastrofer. Psykososial beredskap som ord og fenomen er relativt nytt og har forskjellige betydninger med tanke på hvilken teoretisk retting som beskriver fenomenet. Fenomenet har i liten grad blitt løftet opp mot et samfunnsfaglig aspekt, psykososial beredskapen har blitt brukt som samlebegrep for veldig mange temaer. ...

Maritim skipsfart er en industri preget av høy risiko for ulykker. Regulering av risiko er derfor en viktig prosess for å forebygge menneskelige, teknologiske og organisatoriske feil. Å finne en egnet måte å regulere risiko kan imidlertid være krevende for regulatorer. I denne studien illustreres dette ved å se nærmere på regulering av brokommunikasjon på skipsbro. Forskning på menneskelige faktorer ...

I de senere år har omfanget av hybride trusler mot samfunnet blitt bedre kjent. Denne studien tar for seg hybride trusler, og anvender flere analytiske rammeverk for å analysere dem. Studien utforsker problemstillingen «Hvordan kan samfunns resiliens bidra til å redusere virkningen av hybride trusler?» Problemstillingen svares på ved å benytte de analytiske modellene som er delt i et angriper- og ...

Spesielt Fagerengtragedien i 2019 har vist at dårlig oppfølging fra etatene kan resultere i mentale helseproblemer for innsatspersonell fra både brannvesenet og politiet. Det er sannsynlig at det vil komme flere hendelser som fører til lidelser i form av mentale helseproblemer for de som jobber i den skarpe enden i etatene. Dette kan forhindres med resiliensutvikling i innsatspersonellet. For å gjøre ...

Det siste tiåret har Norges samfunn vært rammet av to store katastrofer som har blitt håndtert på ulike måter, 22. Juli 2011 og Gjerdrum 2020. Førstnevnte ble kritisert for dårlig risikoerkjennelse og ansvarsfraskrivelse som resulterte i en defensiv krisehåndtering. På den andre siden ble risikoerkjennelse ansett som en suksessfaktor som førte til en offensiv krisehåndtering ved Gjerdrum 2020. Denne ...

Denne masteroppgaven er en del av studieprogrammet 2-årig Master i samfunnssikkerhet, fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene. Studiet er gjennomført på Universitetet i Tromsø – NORGES ARKTISKE UNIVERSITET. Arbeidet med oppgaven startet i januar og avsluttes 1. juni 2014. Søkeord: Risiko, kommunikasjon, risikokommunikasjon. Risikokommunikasjon er ett relativt nytt fagfelt og har fått ...

Denne masteroppgaven ser nærmere på studien av risikopersepsjon som har til formål å vise at dette er et sentralt forskningsområde i samfunnet vårt. Som konsekvens av de økte klimaendringene ser vi som i min studie hvor sårbart Flåm som bygd kan bli i møte med uønskede hendelser som flom og hvor utfordrende det er for mennesker å imøtekomme flom som risiko. Hovedformålet med denne oppgaven er derfor ...