Tidligere hadde arbeidsmiljøloven ingen bestemmelser om arbeidstakers rett til å varsle. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmet i den forbindelse våren 2006 et forslag om regulering av ytringsfriheten i arbeidsforhold, herunder varsling. Forslaget om vern mot gjengjeldelse for arbeidstaker som på en lojal måte varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten, var ment å kodifisere gjeldende ...

Oppgaven omhandler i hvilken utstrekning ulovlig ervervede bevis skal avskjæres i straffesaker. Den reiser således to hovedproblemstillinger, for det første blir det spørsmål om når et bevis er å anse som ulovlig ervervet, og for det andre i hvilken utstrekning slike bevis skal kunne brukes ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det er et mål i norsk straffeprosess at retten gjennom bevisføringen skal ...

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er en konvensjon som skal beskytte menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Hvorvidt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens enkelte artikler tar sikte på å beskytte kollektive og forretningsmessige forhold er et omdiskutert spørsmål. I den forbindelse oppstår problemstillingen om hvem som kan anses å være rettighetssubjekter etter konvensjonens ...

Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk som følge av endringen av sameloven § 3-1 fra 1.1.2006 innebærer at anvendelsesområdet for samelovens språkregler nå omfatter det lulesamiske språket i tillegg til nordsamisk. Utvidelsen representerer rettigheter til omfattende bruk av samisk språk for den samiske befolkningen i utvidelsesområdene, og medfører en del rettslige virkninger og forpliktelser ...

Oppgaven er en rettsdogmatisk undersøkelse av det maskerte utbyttet. I hovedsak reiser oppgaven problemstillinger om grensedragningen mellom det som er å anse som et maskert utbytte mot det som er å anse som en gjensidig bebyrdende avtale. Oppgaven innledes med en mer generell tilnærming av det maskerte utbyttet. Videre er det blant annet nevnte et utvalg av typefall disposisjoner som kan antas å ...

Rettsutgreiing og bruksordning etter jordskifteloven har lenge vært nyttet for å skape tjenlig beitebruk i den sørnorske fjellheimen. De samiske reinbeiteområdene har ikke vært omfattet av slike ordninger. I stortingsmeldingen En bærekraftig reindrift fra 1992 ble det foreslått å utvide jordskifteloven til å omfatte slike områder. Dette ble en realitet i 1996. I artikkelen,som er basert på ...

Gjennom finnmarksloven vedtok det norske Storting å overføre eiendomsretten til om lag 95 % av landarealet i Norges nordligste fylke fra staten til Finnmarkseiendommen. Landarealet er samtidig et samisk kjerneområde. Artikkelen drøfter om den norske stat gjennom vedtakelsen av finnmarksloven kan rette opp følgene av den langvarige manglende anerkjennelsen av samers landrettigheter i Finnmark. Sentralt ...

Den 1. mars 2007 ble det innført en ny bestemmelse i kommuneloven om statlig tilsyn med kommunesektoren. Etter denne bestemmelsen ble fylkesmannen tillagt myndighet til å føre lovlighetstilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter særlovgivningen. Hovedproblemstillingen i denne utredninger er å klarlegge i hvor stor grad fylkesmannen kan kontrollere lovligheten av kommunens oppfyllelse av ...

Moderne arbeidskraftsutnyttelse kjennetegnes ofte av bakenforliggende vinnings- og eiermotiver. Det er først og fremst i jordbrukssektoren, byggebransjen, verkstedsindustrien, restaurantbransjen og tekstilbransjen at grov utnyttelse av arbeidskraft forekommer. ILO anslår at 12,3 millioner mennesker kan være utsatt for tvangsarbeid på verdensbasis. Av disse er 2,4 millioner ofre for menneskehandel. ...

Aksjeloven og allmennaksjeloven hjemler rett til innløsning i en rekke ulike tilfeller. Når aksjer skal innløses etter noen av de nevnte bestemmelsene, må de verdsettes. Hvilke verdsettelsesprinsipper som da skal anvendes, har vært omstridt. Hovedspørsmålet er om aksjene skal verdsettes med utgangspunkt i aksjenes omsetningsverdi eller den forholdsmessige andelen av selskapets underliggende verdier. ...