Search
Now showing items 1-7 of 7
Tidsuavgrensede fisketillatelser i kystfiskeflåten?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2017)
Forfatterens utgangspunkt er at overgang til tidsuavgrensede fisketillatelser i kystfiskeflåten vil være skjellsettende. Denne type tillatelser har hittil bare vært brukt i havfiskeflåten, men har manglet legitimitet i kystfiskeflåten. I denne flåtegruppen har eksklusiv høstingsadgang for et begrenset antall fartøy bare vært et lovlig virkemiddel for ett år av gangen, jf. deltakerloven § 21. I NOU ...
Strukturkvotetillatelser som formuesgoder
(Chapter; Bokkapittel, 2012)
Fisketillatelser og pant - lovfesting av den rettslige løsningen i "Barents Eagle"?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2019-02-02)
Forfatteren tar utgangspunkt i Thor Falkangers påpekning av svakheter i Høyesteretts syn på fisketillatelser som aksessorium til fiskefartøyet i Rt. 2009 s. 1502 «Barents Eagle». Han reiser spørsmål om Høyesteretts forståelse av fiskerisystemet fortsatt er uttrykk for gjeldende rett, eller om den rettslige subsumsjonen vil være en annen i kjølvannet av senere endringer av fiskerilovgivningen. I ...
Svikt i styringskjeden? ─ Fiskeriministerens tolkning av fiskerilovgivningen
(Chronicle; Kronikk, 2020-11-28)
Det nye grunnsystemets legitimitet (Det nye kvotesystemet mangler legitimitet på grunn av svak lovgivningsprosess)
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2021-11-10)
Med knapt flertall (45 mot 42 stemmer) endret Stortinget den 9. februar 2021 grunnsystemet for deltakelse og tildeling av kvoter i ervervsmessig fiske.
En juridisk redegjørelse for samfiskeordningen og grunnrettigheter
(Chronicle; Kronikk, 2022-08-26)
Jeg viser til Jóhan Williams innlegg i Fiskeribladet 12. august 2022 om strukturordninger, og gir i det
følgende en juridisk redegjørelse for samfiskeordningen og grunnrettigheter. Mitt innlegg er dermed
et bidrag i den pågående debatt om rammebetingelser for den minste kystflåten.
Stortingets vedtak kan bidra til å undergrave tiliten
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2023)
I dag er det vanlig å innta en formålsbestemmelse i lovgivningen. Dette er tilfellet for deltakerloven, havressurslova og fiskesalslagslova. Men slik har det ikke alltid vært på dette næringsområdet. Det var først ved midlertidig forskrift 2. mars 1979 om adgangen til å delta i fisket med ringnot at den første formålsbestemmelse ble vedtatt. Fiskeridepartementet var dermed en pådriver i denne ...