Oppgaven bygger på målinger av plasmadrift i den øvre atmosfære over Ny-Ålesund, Svalbard. Som målemetode er brukt "spaced receivers" metoden. I kap. 2 er satt opp modeller for solvind, magnetosfære og ionosfære og en ser på fenomen som forplanter seg fra solvinden til ionosfæren. Ved hjelp av disse modeller beregnes så drift av plasma i ionosfæren. I kap. 3 beskrives målemetoden. Diffraksjonsmekanismen ...

På terskelen til en ny dekade er det naturlig å stille spørsmålet hva Observatoriets fremtidige rolle skal bli. Vil det fortsatt være behov for forskningsinnsats på Observatoriets tradisjonelle fagfelter, eller skal innsatsen etter hvert anta en annen retning? Vi skal forsøke å belyse dette ved først å rette blikket bakover for derigjennom å få øye på de store utviklingslinjer i den internasjonale ...

Vi vil ikke her gå inn i nordlyset som vi kjenner det fra jorden, men kort omtale andre steder i verdensrommet hvor vi har observert nordlyslignende fenomen eller hvor vi kan vente å finne beslektede fenomen.

Nordlyset har vært omgitt av både mystikk og beundring. Det har inspirert kunstnere til betagende kunstverk og skremt andre til fortvilelse. Det er umulig å fastslå når den første beskrivelsen av nordlys har funnet sted. I det følgende kapitlet skal vi gå historiens vei og presentere noen inntrykk av de tidligste forestillingene om fenomenet, slike som en kan finne spør av i den muntlige tradisjon, ...

Atmosfæren er bygd opp av nitrogen og oksygen. Opp til 60-70 km er atmosfæren stort sett nøytral, alle atomer har like mye positiv som negativ ladning. Høyere oppe vil røntgenstråling og energirike partikler forårsake ionisering, dvs. en del atomer blir spaltet i positive ion og frie elektroner. Det er dette høydeområdet fra ca. 60-1000 km, med relativt stor tetthet av drie ladede partikler, som nå ...

I forbindelse med at Nordlysobservatoriet har eksistert i 50 år kan det være på sin plass å spørre om det fortsatt er behov for virksomheten. Svaret er at observatoriet fyller en viktig oppgave i internasjonal forskning.

Artificial intelligence applications are normally complex, demanding much computing power. This paper presents the multiagent architecture of StormCast, a distributed artificial intelligence application for severe storm forecasting. Important objectives as scaleability, robustness and reusability can be met by partitioning an ove rall task in subtasks, distribution of the subtasks on different nodes, ...

Denne hovedfagsoppgaven har som mål å sammenligne teoretisk og praktisk kompleksitet til algoritmer som har stor kryptologisk betydning. Et av målene er å avsløre den skjulte konstanten bak O-notasjonen, slik at algoritmene kan sammenlignes på et reelt grunnlag. I tillegg er det sett på sammenheng mellom sikkerhet, størrelsen på tall, asymptotisk og praktisk kompleksitet. Spesielt algoritmer som ...

I denne hovedfagsavhandlinga undersøkes avbildningsmekanismer mellom ANSAware applikasjoner og en føderativ omgivelse. Dette gjøres innefor rammen av ODS-gruppas arbeid med samvirkende informasjonssystemer. For å få kunnskap om problemområdet og om hvordan avbildning effektivt kan utføres, utvikles et rammeverk for modellering, design og implementasjon av avbildningsmekanismer. Vi fokuserer spesielt ...